Jeg er forferdelig redd for å feile. Kjemperedd. Jeg hater konkurranser, hater kritikk!
Ellen Wikse Ravndal vrir seg på stolen som om hun har fått servert en tallerken friterte hagesnegler, og prøver å være høflig. Vemmelse og kontrollert ubehag. Hun håndterer imidlertid angsten som enhver sjel i kontakt med sin indre Indiana Jones; jogger tappert inn i skrekkens jungel med hjertet i hånden. Her blir hun nådeløst overfalt av kvasse konkurrenter, kravstore dommere og tikkende tidspress i ukjent konditorterreng.
Tilbake »