Julatreet va kjypt inn. Pynten sto i ein høge pappeska på kanten av loftslugå oppe på det kalda loftet. Den sto urørte heila året og blei fysst tatt ner litla julaften sammen med julatrefoden. Oppi pappesken hadde julastemningen låge og godgjort seg et heilt år. Forsiktigt blei esken tatt ner. Forsiktigt blei`an åbna. Forsiktigt, nesten umerkeligt steig stemningen opp av eskå og tog merr og merr tag i stuå, la seg på veggene, gardinene og i loftå. At ein pappeska kunne inneholda så møje stemning og minner.
Tilbake »