Ding-dong! Morgenens sommerfugler i magen tror plutselig de er flygedyktige strutser. Jeg står på trappen til et lite rødt hus, med det samme tvangstrynet som når jeg kjører forbi politikontroller og prøver å se ut som om jeg ikke har en død uteligger i bagasjerommet og bilpanelet pakket med heroin og importerte kvelerslanger. Ikke se starstruck ut. Nå er jeg en anelse overdramatisk av natur, men som livslang blodfan av et menneske, er det naturlig med litt struts på trappen til vedkommende. Døren åpnes.
Tilbake »