Jeg var innom i forrige nr. av Bryggeposten der jeg nevnte litt om dette å hente varene til butikken, som kom med båten.
Den gang hadde vi båtforbindelse med Stavanger mandag, onsdag og fredag, og det var en stor motorbåt som kom fra Idsø og var oppom kaiene Vier, Stølsvik, Lauvås og Uskekalven.
Båten hadde kahytt fremme og styrehus bak. Den var åpen på midten der den hadde lasterommet. Her kunne den enkelte ganger være godt lastet, når den hadde med seg kraftfor eller gjødning fra byen, og den gang var det ikke 25- eller 30 kilos sekker. Kraftfor og gjødning var den gang i 50 kg og 100 kg sekker. Og når dette skulle tas opp fra båten med hånd, var det å lempe fra bunn av båten, opp på esingen, så opp på kaikanten og videre på håndkjerrer eller hestekjerrer som bøndene hentet dette med. Båten gikk til Stavanger om morgenen og hadde melken fra bøndene med til byen, og tomspannet inn igjen om ettermiddagen.
Nå var det slik at min far tok en del annet arbeid i hytter og forskjellig, og om vinteren reiste han ut på sildafisket for å tjene litt ekstra, da der var mindre handel i butikken på den tiden av året.
Da fikk jeg med meg lapp fra min mor til lærer Sverre Helle som var min lærer, om jeg kunne få fri en halv time tidligere for å springe til kaien med håndkjerra og hente varene som kom med båten. Det fikk jeg alltid.
Det var nok litt tungt somme tider, jeg var da bare 12 -13 år.
I vinterhalvåret gikk Viervåg i ruten lørdag og søndag, men i sommersesongen gikk Viervåg hver dag.
Så hadde vi motorbåten ”Slåttebakk” som også gikk til Stavanger hver lørdag om morgenen og inn igjen ettermiddag. Den hadde da som oftest med seg bøndene på Lauvås som skulle til byen og selge sine produkter som frukt og grønnsaker, limer og graveiner. Noen hadde laga tresko for salg, andre hadde utsprungen bjørk i bunter, eller liljekonvaller, og før jul var det juletre som skulle fraktes til byen for salg, og den gang var det som regel mindre tre som var plantet i små trekasser, som ble solgt på torget.
Handelen på butikken økte etter hvert, og det ble mer og mer varer å hente med håndkjerra, og enkelte ganger måtte jeg sette igjen noe av varene, og springe ned en gang til for å få det hjem.
Så fant far på at han ville kjøpe en hest til å dra varene hjem med. Han reiste da til Forsand og kjøpte en rolig og snill hest som vi kalte ”Blenda”. Det var en snill hest. Den kjørte vi også varer med til hyttefolk på Sletten, Breivik og Vier. Vi hadde da med en tåkelur som vi blåste i slik at hyttefolk skulle høre når varene kom.
Vi hadde ikke stallplass selv for hesten, men den gang var der stall på bedehuset, slik at vi fikk leid plass for den der til å begynne med.
Siden fikk vi avtale med Cederstrøm om at den skulle stå hos han, og at han brukte den på gården sin, og vi skulle ha den til varekjøring når vi hadde bruk for den, og det fungerte godt.
Da krigen var slutt fikk vi kjøpt en lastebil etter tyskerne. Da ble alt lettere med å hente og bringe varene. Jeg var 13 år da. Nå var det nok slik at det var ikke så nøye den gang på landsbygdene. Når far var ute på jobb eller fiske så tok jeg bilen og kjørte til kaien og hentet varene med den.
Hesten ble så solgt til et gartneri på Stokka i Stavanger, og senere ble den kjøpt tilbake av Gunnleiv Bjelland på Bjelland i Riska.
Christian Sjøthun
Redaktør -