Historien om Latbrandstoget

Bygdas særtrekk på 17.mai har sin opprinnelse for over 80 år siden. Latbrandstoget sin spede begynnelse ble til i kjelleren hos daværende, møllermester Berge.

Han var sønnen til Karl Berge som begynte med ”plakater”, som de kalte fanene. Karl hadde med seg flere hjelpere, deriblant Racin Bjelland. Karla Jensen mener at det var Racin Bjelland som satte navnet på dette særegne 17.mai toget. Racin Bjelland er den
som har skrevet Riskasangen.
De var ca. 50 personer både menn og kvinner i toget, som gikk fra ”møllemesteren” og opp til krossen og tilbake igjen. Det var forholdsvis
stor oppslutning for bygda var ikke så stor den gangen som nå. Temaene som kom
på fanene var dagsaktuelle hendelser fra ”fjern” og ikke minst nær.
Bygda ”Riskakverven” var et lite tettsted den gangen, så ingen kunne gjøre noen ”sidesprang” uten at de kom på ”plakaten”. Plakatene ble laget på rammeverk av lekter og papp som ble malt på. Vi vet ikke sikkert hvilke damer som var med,
men Anskar Ånensen, H. Hommersand og Fritjof Amundsen var med.

Så tidlig som 1927
At Latbrands-toget eksisterte i bygda i 1927 regner vi som sikkert.
Det kan ha vært enda tidli tidligere mener Karla Jensen – med bakgrunn i denne historien om Fritjof Amundsen.
Fritjof Amundsen f.1915 og 12 år i 1927 husker godt en fane som det ble stor oppmerksomhet rundt. Den dagsaktuelle hendelser
som ble slått opp på fanen var ”Ølbåten”. Det var rutebåten Riskafjord, som den gang het ”Lavå”, som hadde fått kallenavnet ”Ølbåten” – bakgrunnen for dette skal vissnok være at mannfolkene satt om bord og drakk øl.
I 1929 bar Fritjof Amundsen selv fane – han skal ha vært for ung til å være med, men det var ingen som ønsket å bære fanen som omtalte fattigforstanderen. Amundsen som den gang var 14 år gammel hadde ingenting å være redd for – han hadde mistet sin mor og var alene.

Karikatur
Fattigforstanderen var en mann med stor nese og slikt går ikke upåaktet hen for en som er god til å tegne karikatur. En karikatur av fattigforstanderen preget fanen og var påført følgende tekst: ”Du får klare deg med kr. 2.50 i måneden Karen”
Bakgrunnen for denne fanen var at Karen, en eldre dame som bodde på gamlehjemmet, hadde spurt fattigforstanderen om penger til å leve av. Det var ikke
pensjon den gang som nå og da var det lite eller ingenting å leve av.

Nakenbad
”Nakenbad på Lutsi” var teksten på en annen fane, året er ukjent, et forelsket par
badet nakne i Lutsivannet. Som en skjønner var det ”øyne” alle steder og ingen kunne føle seg ”trygge”. Nå er vi så vant til nakenhet og nakenbading at vi ikke reagerer, men den gangen i Latbrandstogets begynnelse var dette umoralsk – ja uanstendig.
Det går også historier om den hjemkomne Amerika sønnen som ikke kjente igjen bygdas per personligheter, men spurte på veldig gebrokket amerikansk – ”whem
ær then rare laydyen ther?”
Brannvesenet i bygda med sine gamle brannbiler var et sikkert innslag – hendelsene gjen-nom året ble behørig kommentert.
Som når brannbilen ikke ville starte og ble slepet til brannstedet.
Historien om når Sandnes brannvesen mistet vannpumpen i svingen ved Stemmen på vei opp til Hetland.
Området ved kaien har blitt benyttet som oppstillingsplass, på et tidspunkt ble produksjonen flyttet til Riskafjord sitt sjøhus. Arbeidet med å forberede faneneble som oftest gjort 16.mai om kvelden.
Det var nok mer underholdning og ”sleivspark” før i tiden enn det som er tilfellet nå. De som var med i Latbrandstoget hadde kledt seg ut og det knyttet seg spenning til om du klarte å se hvem som bar hvilken fane. Om
du ikke helt fikk med deg bakgrunnen for fanen kunne du bare spørre tilskueren ved siden av deg om betydningen – som oftest fikk du svaret. Slik ble alle oppdatert
om hva som rørte seg i bygda.
Det har til tider vært laber oppslutning
eller skal vi si manglende tilbakemelding til 17.mai komiteen om deltakelse, men når
17. mai opprant var som alltid Latbrandstoget på plass.
I all hovedsak er det lag og foreninger som er representert i Latbrandstoget , disse viser frem det varierte tilbudet som finnes i bygda. La oss håpe at vi klarer å bevare dette særegne 17.mai innslaget også for fremtiden.

Redaktør -