Hommersåk skolekorps 1953 ble uniformer
Den 21. februar 1952 ble Hommersåk korps formelt stiftet. Dette var forløperen til vi i dag kjenner som Hommersåk Skolekorps.
Det hele startet imidlertid allerede den 27. juni 1951. Da arrangerte Riska Vel en basar til inntekt for å etablere et korps i bygda. Initiativtakerene til dette var Christie
Olsen, Einar Årrestad og Kåre Berge. Disse tre fikk med seg Agathe Hommersand, Sigrid Skjørestad, Leif Hogstad, Knut Eikeland og Gudrun Olsen i det første
styret.
Hommersåk skolekorps er det nest eldste korpset i Sandnes kommune og hadde ved starten 20 medlemmer. I starten var korpset et rent guttekorps, uten fast
tilknytning til skolen i bygda.
Da, som nå måtte driften sikres økonomisk ved frivillig innsats og giverglede blant bygdas fastboende og hyttefolk. Bygda ble delt inn i soner og en gikk rundt og ba om støtte. Heldigvis var givergleden stor slik at det ble mulig å starte korpset.
Instrumenter ble skaffet tilveie gjennom å låne og kjøpe billige kasserte instrumenter fra korps i Stavanger. Brukte uniformer fikk de fra Våland Skolekorps og disse ble fikset opp på dugnad. Til 17. mai 1952 hadde de øvd inn to sanger og det var en stolt gutteflokk som stilte opp ved stemmen til sin første opptreden i blå marine jakker, hvite bukser og matros luer. Programmet bestod
av Alle Fugler og Mellom Bakker og Berg. For denne opptredenen fikk korpset 50 kroner i honorar fra 17. mai komiteen.
I løpet av 1953 ble uniformer og
instrumenter byttet ut. Buksene var fremdeles hvite og jakkene blå, men
matrosluene ble byttet ut med båtluer med dusk. De nye uniformene ble stort sett
betalt av familiene til den enkelte korpsing. Noen kjøpte også eget instrument.
Den økonomiske driften av korpset var utelukkende basert på frivillig arbeid og
veldedighet. De viktigste inntektskildene var dugnad, utlodning, gaver fra enkelte
personer, 17. mai komiteen og ungdomslaget Fram. Busser til turer og stevner ble stilt til disposisjon av Haga Buss v/Sverre Haga. Han fikk også til en ordning for
dirigentene slik at de kunne reise gratis med bussen til korpsets øvelser og konserter.
FRA GUTTEMUSIKK TIL SKOLEKORPS.
I 1957 gikk korpset over fra guttemusikk til skolekorps, og ble tilknyttet Hommersåk
barneskole. Dette ble gjort for å bedre den økonomiske situasjonen til korpset. Som
skolekorps fikk en økonomisk støtte fra kommunen. Å være tilknyttet barneskolen
lettet også muligheten for egnede øvingslokaler. Den første støtten korpset fikk var fra Hetland kommune og var på 1900,- kroner. Dette skulle også dekke lønn til
dirigenten.
I og med at det nå var blitt et skolekorps fikk også jentene mulighet
til å begynne. Det første året etter overgangen til skolekorps var det 27 medlemmer, 14 av disse var jenter. Jentene fikk hvite foldeskjørt til blå jakker.
For å gjøre støtteapparatet rundt korpset mer strukturert ble ”Mødreklubben” etablert i 1960. Intensjonen var å gi et bidrag til den økonomiske driften av korpset, men også
sørge for de sosiale rammene rundt korpset. Mødreklubben stod for basarer,
utlodninger, laget gevinster, arrangert kosekvelder for medlemmene, grøtfest osv. Den økonomiske og sosiale støtten Mødreklubben utgjorde var uvurderlig for driften av korpset, ikke bare økonomisk, men også for trivselen.
I januar 1990 ble Mødreklubbens styre avviklet og støttearbeidet omorganisert til
arbeidskomiteer med mindre ansvarsområder. Dette ble gjort for å fordele
belastningen.
I 1966 fikk korpset egen fane i regi av Mødreklubben. Dette var et viktig steg med hensyn til korpsets identitet.
Nye uniformer ble anskaffet i 1968, og disse er de samme som vi har i dag, 2004.
Ved korpsets 20 års jubileum i 1972 startet de to første drilljentene opp. Tamburmajoren hadde startet opp i 1969. Dessverre har både drilljenter og tamburmajorer vært lite prioritert i de siste årene, men i gode tider med mange medlemmer har disse vært et aktivum for korpset. I de siste 30 årene har aktivitetsnivået svingt med medlemstallet. Til tider har antall medlemmer vært så lavt at det nesten ikke har vært noen til å dra lasset videre.
Heldigvis har det alltid vært noen som har tatt ansvar, selv om av og til har vært som å starte på nytt.
Ved 40 års jubileet ble korpset beskrevet som en livskraftig organisasjon med totalt 53 medlemmer fordelt på hovedkorps, juniorkorps, drill og aspiranter.
Frem til midten av 1990 tallet var korpset aktivt mht. deltakelse i konkurranser og
arrangementer, og korpset ble i 1994 tildelt innsatsprisen fra Rogaland
Musikkforbund.
I 2002 feiret korpset 50 års jubileum med ny fane og jubileumstur til Gøteborg. I dag
har korpset 36 medlemmer inkludert aspiranter og juniorer. Våren 2004 har vi
rekruttert 14 nye aspiranter og det er fantastisk bra. Det som er viktig nå er skape et
godt musikalsk miljø slik at vi kan klare å holde på de nye aspirantene samtidig som vi tar vare på juniorer og hovedkorpset.
Vi vil til slutt sende en stor takk til dem som startet korpset og senere har holdt
hjulene i gang i alle disse årene. De har vist en stahet som har smittet over på oss som
i dag har barn i korpset. Vi ser hvilke verdier korpsmiljøet tilfører ungene våre. De
holdningene som korpsbevegelsen står for med hensyn til samhandling og inkludering
i et musikalsk og sosialt felleskap for å skape et produkt gjør at vi får krefter til å holde
på i mange år framover.
Redaktør -