En bank for bygda

Høyland Sparebank, ble den kalt. Men den fikk hovedkontor i Sandnes. Dette var bygdefolkets bank, etablert i 1858 etter forslag fra Torkel Haabet i Høilands Arbeiderforening.

Så tidlig som i 1852 la Haabet fram forslag om etableringen av en egen sparebank i bygda, og han fikk kommunestyrets støtte for dette. Likevel skulle det gå seks år før banken ble etabler t, da med et forstanderskap på 25 per- soner: A. Budde, Elling Olsen Lure, Iver Sjei, Svend Hegre, K. Karlsen, Søren Østeraat, Rasmus Brosten, Elias Larsen, Torger Møglebust, Svend Oftedal Skjørestad, Peder Tindbø, Thore Stokkeland, J. S. Jonasen, Andreas Tvedt, Rasmus Tostensen, Andreas Larsen, Tjøl Larsen, Abraham Anfindsen, John Lunde, Torkel Haabet, Peder Sandved, Andreas Folkvor, Haaver Lure, Niels Lure og lensmann Sandved.

Allerede rundt år 1700 skrev for fatteren Daniel Defoe om hvor gunstig det ville være å opprette en slags pensjonsinnretning for arbeidsfolk. Dette var hovedtan- ken bak de mange sparebankene som ble etabler t: De skulle fungere som en slags forsørgelsesordning for de lavere sosiale lag i samfunnet. Utlån av penger mot rente var i star ten ikke noen viktig del av bankvirksomheten.
Men dette forandret seg for t. Folk fikk stadig mer penger mellom hendene. Disse måtte plasseres i bank. Og samtidig økte behovet for kapital til investeringer. Dermed ble det et marked for å låne ut penger.

Høyland Sparebank skulle dekke disse behovene. Det skjedde allerede første åpningsdagen, som fant sted på skolehuset i Sandnes den 1. juli 1858. Da ble det satt inn 747 spd. og utlånt 760 spd. Innskuddsrenten var 5,5 prosent, mens utlånsrenten ble satt til 6,5 prosent. Blant innskyter ne finner vi grunnleggeren av jordbruksskolen på Austrått, Jan Adolph Budde. Han satte inn 50 spd. på sin egen konto, samt 5 spd. på hver t av sine to barn. Den tidligere nevnte Torkel Haabet satte inn 30 skilling på hver t av sine barn. Ikke noe særlig høyt beløp, men som kommunestyremedlem var han berettiget til å være med- lem av bankens forstanderskap uansett innskuddets størrelse.

Det første “bankhvelvet”
De første driftsårene forløp greit. Som en kuriositet kan nevnes at det i 1868 ble
vedtatt å anskaf fe en kiste til oppbevaring av verdipapirer.
- Denne kisten var egentlig bankens første “bankhvelv”, smiler nøkkel og direk- sjonen den annen. Jonasen anmodes om å besørge denne kiste forarbeidet".
I møte 23. desember samme år er kisten kommet på plass. Der havnet alle obligasjonene og to foliebøker. Egentlig var de forut for sin tid, de som laget kisten.
- Det er utrolig at de tenkte på dette med å br uke to ulike nøkler. Slik er det i dag også, bor tsett fra at den ene nøkkelen er byttet ut med en digital kode, forklarer Møller.

Ga til gode formål
1870-årene ble innledet med gode tider på alle områder av landets næringsliv. Fra utlandet var det økt etterspørsel etter norske varer til stigende priser. Skipsfar t og trelasthandel hadde gode vilkår, og skaf fet landet stigende inntekter. Levestandarden økte, noe som bekreftes av disse tallene: Innførsel av kaf fe steg fra 3,5 millioner kilo i 1869 til 7,8 mil- lioner kilo i 1874. I samme tidsrom steg innførselen av sukker fra 5,8 millioner kilo til 9,6 millioner kilo. Også innførselen av vin og silkevarer ble fordoblet. Sparebankens direktør R ygg kunne konkludere med at pengemarkedet var "usedvanlig rikelig i 1871 og 1872, med over flod av kapital og en hittil ukjent lav diskonto". Over floden var så stor at styret i banken vedtok å gi 150 spd. til et veldedig formål i Høyland og Sandnes. Styret ville at pengene skulle brukes til et hus ved Høyland kirke eller til nytt orgel i kirken.

Forholdet mellom Sandnes og Høyland hadde vær t anstrengt en tid, spesielt når det gjaldt kirkelige spørsmål. Kirkestriden endte med at Sandnes bygget sin egen kirke. Også når det gjaldt skattespørsmål var det strid. Siden banken hadde sitt virke i Sandnes, ble det ilagt beskjedne beløp i skatt etter kommunalfor valtningens opprettelse i 1863. Dette var en torn i øyet på representantene fra Høyland, og det blusset opp til åpen strid om skattespørsmål i 1875. Sandnes avslo å gi skattelettelser, noe som den 18. september 1875 før te til et spørsmål om å flytte banken fra Sandnes til et sted innen Høylands grenser.
Dette ble vedtatt samme dag, og bare en uke senere var flyttingen et faktum. Striden var nok en av grunnene til at sandnesbuen valgte å stifte sin egen bank i 1875. Den nye banken fikk navnet Sandnes Sparebank.

Den uventede konkur ransen ga ikke nevnverdige følger for Høyland Sparebank. For valtningskapitalen gikk ned like etter at konkurrenten ble etabler t, men den tok seg opp de påfølgende år. Fem år etter stiftelsen hadde S a n d n e s S p a r e b a n k 112.635,35 kroner i innskuddskapital, fordelt på 598 innsky- tere. Høyland Sparebank hadde på samme tidspunkt en innskuddskapital på 211.863,85 kroner fordelt på 812 innskytere. Dette skjedde samtidig som det var lavkonjunktur i området. I boken "Høyland Sparebank 1858- 1958" beskrives problemene som "økonomisk svar tår fram til 1879". Prisnivået sank med
20 prosent fra 1874 til 1879, og pengemarkedet var stramt.

Eget bankbygg
Fram til 1885 leide sparebanken lokale til driften. Banken hadde åpent en dag i uken. Men lokalet ble for trangt, og den 21. februar 1885 vedtok forstanderskapet å bygge eget bankbygg. Bankledelsen visste å posi- sjonere banken i forhold til markedet, da det ble vedtatt at bygget skulle reises "på et bekvemt sted nær Sandnes grense". Bygget kostet 7.600 kroner, og rommet to kontorer med et ild- fast velv, gang og en beboelsesleilighet til kassereren. Bankens ekspedisjonstid ble utvidet til to dager i uken, onsdag og lørdag, med virkning fra 1. januar 1886.
For å skaf fe flere kunder ble det i 1888 r ykket inn annonser i alle de tre avisene i Stavanger. Annonseteksten lød: "Høyland Sparebank utlåner penger mot pant i faste eiendommer", og i 1895 passer te bankens for valt- ningskapital en million kroner.

Etter en kor tvarig depresjon i star ten av 1890-årene var det atter vekst innen næringslivet. I Sandnes og Høyland var det registrer t 15 industribedrifter i 1885.
25 år senere var dette tallet doblet. I samme tidsrom økte folkemengden i de to kommunene fra 5.200 til 8.200 innbyggere. Dette ga positive tall for banken, som i løpet av 10 år fra 1900 til 1910 doblet for valtningskapitalen. I 1913 var for valtningskapitalen 3,2 millioner kroner. I 1908 kunne banken feire sine første 50 år. I anledning jubileet skrev Stavanger Aftenblad den
30. juni 1908: "Den betydnings- fulle stilling banken nå inntar, både i kraft av sin soliditet, sin meget omfattende lånevirksom het og sin evne og vilje til støtte
av allmennyttige formål, rettfer- diggjør fullt ut den store opp- merksomhet hvormed dette jubileum er omfattet såvel i som utenfor Høyland".

Utbruddet av den første ver denskrig skapte ner vøsitet blant folk flest. Dette ga seg utslag i pengehamstring. I "Stavanger Sparekasses jubileumsskrift
1850-1950" skriver R. A. Lorentzen: "Istedenfor den jevne trafikken ut og inn, er bygningen omgitt av en kø av ner vøse mennesker, som politimenn gjør sitt beste for å holde i ro. I små puljer blir folk sluppet inn i forgangen, og der fra etter en passende ven- tetid inn i ekspedisjonen, hvor kassereren har hendene fulle med å ekspedere. De som venter i køen, syns det går for langsomt. Noen oppdager at et vindu står åpent og krabber inn den veien". Dermed ble bankene tvunget til å innføre begrensninger på uttak.

Prisene steg i voldsom far t som følge av verdenskrigen. I Høyland gikk det ord om at "prisen på melsekken steg mens den hang i pakkhusheisen". I 1915 kostet en vare om lag 80 prosent mer enn den hadde kostet i 1905. Og slik for tsatte det. Samtidig var det høykonjunktur for næringslivet. Spesielt ekspor tnæringer og skipsfar t hadde enorme inntekter.

Tunge år
Først to år etter krigens slutt begynte konjunkturomslaget. Da fikk mange svake banker trøbbel, og det ble tunge år for Høyland Sparebank. 1923 var bankens verste kriseår. Det ble tatt ut 616.234 kroner mer enn det ble satt inn. Men sparebanken red stormen av. De stadige valutasvingningene i tiden etter 1924 gjorde ikke forholdene bedre. Også kommuneøkonomien skrantet, og banken tapte penger på dette. Også mid- ler som banken hadde innestående i Sandnes Privatbank, Stavanger Privatbank og Stavanger Handels og Industribank gikk tapt da disse bankene ble satt under of fentlig administrasjon.

 

Utenlandske spekulanter tjente godt på krisen i Norge. Myndighetene bestemte seg for å skrive opp kroneverdien, noe spekulanter tjente flere hundre millioner kroner på. De uheldige virkningene av kronestigningen var åpenbare: Næringslivet fikk i realiteten en økt gjeldsbyrde. Jordbruket ble særlig hardt rammet, fordi prisene på landbruks- produkter sank sterkere enn arbeidslønninger og andre varepriser. Pengepolitikken ga også vanskeligheter for kommunene, fordi de hadde pådratt seg stor t gjeld da inflasjonen herjet som verst, og denne gjelden måtte betales tilbake med høyere kroneverdi. Eiere av pengefordringer hadde imidler tid gyldne tider.

Alle som hadde bankinnskudd som var opptjent i inflasjonsårene var faktisk blitt rikere fordi kronens kjøpekraft var blitt større. Kronen holdt imidler tid verdien godt i årene som fulgte. Kronen hadde omtrent den samme kjøpe- kraft i 1938 som da kronen ble gullfestet i 1928.

Børskrakket i New York i 1929 er velkjent, ettersom det kastet millioner av mennesker i små og store land ut i arbeidsløshet. Sjefdirektør R ygg i Høyland Sparebank omtaler krisen slik: "Den internasjonale krisen som satte inn i 1929 utviklet seg til å bli meget hårdnakket, og regnes som den verste krise verden noensinne har gått gjennom. I Norge slo den gjennom senere, men ut i 1930 ble vår t land truk- ket inn i den depresjon som kom til å vare ut i 1933, da man begyn- te å merke overgangen til noe lettere konjunkturer".

Folk flest hadde såvidt kommet seg over depresjonene på 20- og 30- tallet da den andre verdenskrig brøt ut. Krigsutbruddet i 1939 satte spor i bankens innlån og utlån. Ved utgangen av året viste regnskapet at utlånene hadde gått opp med 560.000 kroner. Uttaksoverskuddet beløp seg til 377.500 kroner. Da tyskerne den 9. april okkuper te Norge, fikk folk det travelt med å ta ut penger, hamstre matvarer og komme seg ut av byen. De to første dagene måtte banken begrense uttakene til 100 kroner på hver bok. Fra den 11. april ble dette beløpet satt ned til det halve. De to første krigsdagene ekspeder te man 169 uttak i Høyland Sparebank, og de tre påfølgende dagene ble det registrer t 318 uttak. Til sammenlikning var det bare 30 uttak mandag den 15. april. Og i siste halvdel av april var det bare 29 uttak. Folk holdt seg åpenbar t mer i ro, fordi man ventet at krigsoperasjoner mellom norske og tyske tropper kunne begynne når som helst.
Innskuddene gikk også ned. Fra 9. april til 1. august hadde Høyland Sparebank en nedgang i innskudd på 356.000 kroner. I hele 1940 ble det tatt ut litt over en million kroner enn det ble satt inn.

Etter krigen økte innskuddsmassen, men utlånene var høyere enn innskuddene. Fra 30. april 1945 til 31. desember 1957 steg innskuddsmengden med 15 millioner kroner til 31 millioner kroner. I samme tid økte utlånene med 17 millioner kroner til 21 millioner kroner. Den enorme jobben med å bygge opp landet etter krigen var noe av årsaken til utlånsveksten. Byggevirksomheten i distriktet var sterk, både innen boligbygging, driftsbygninger i jordbruker, fabrikker og forretningsbygg. I Høyland kommune ble det alene bygget 1439 bolighus med 2371 leiligheter fra krigens slutt fram til 1. mars 1957.

Først SR-bank, så Sparebank I I 1976 gikk 22 sparebanker i Rogaland sammen om dannelsen av Sparebanken Rogaland (SR- bank). Den eldste sparebanken i denne sammenslutningen var Egersund Sparebank, som ble opprettet i 1839. Først den 1. april 1984 valgte Høyland Sparebank å gå inn i SR-bank. Året før hadde banken flyttet ut av det nesten 100 år gamle bankbygget i Jær veien. Et nytt flott bygg i Haakon 7’s gate sto klar t til bruk, og fungerer som bankens hovedkontor i dag.
- Innvielsen av det nye bygget ble tatt samtidig som vi gikk inn i SR-bank, forklarer Reidar Møller, som jobber som konsulent i banken. Firmaet Ousdal Assuranse over tok den gamle bygningen, og drev der en periode før kommunen flyttet inn i lokalene. 80-tallet var preget av oppgangstider. Det sies at "bankene kastet penger etter folk", noe som i følge Møller er en sannhet med modifikasjoner.
- Det var jo ikke bare bankene som tilbød penger. En mengde finansieringsselskaper dukket opp som paddehatter, og kunder som ikke burde få lån, fikk lån hos dem. Myndighetene stilte få krav til hvem som star tet disse finansieringsselskapene, sier Møller.
Det gikk som det måtte gå. Kjøpefesten på midten av 80-tallet ble avløst av krisen i 1987.
- Mange ting forårsaket krisen, men det viktigste var nok den nye skattereformen, sier Møller. Reformen innebar at det ikke lenger var mulig å få fullt fradrag på gjeldsrentene.
I tillegg stoppet inflasjonen opp. Folk mistet jobbene sine på grunn av de mange konkursene. Og da ble det vanskelig å betale gjelda.
- Vi prøvde etter beste evne å hjelpe, blant annet med gjelds- ordninger. Vi tok vår bit av det hele. Men noen måtte flytte fra hus og hjem, sier Møller.
De enorme r ystelsene i norsk finansliv på slutten av 80-tallet skapte behov for sterkere sammenslutninger, også innen bankvesenet. Den 11. november
1991 gikk SR-bank inn i Sparebank1, som er en sammen- slutning av flere regionbanker i Norge. Sparebank1 omfatter Nord-Norge, Midt- Norge (trøndelagsfylkene), Vest (Hordaland), SR-bank (Rogaland), Samspar (Østlandet) og Øst (Østlandet). Sparebank1 kjøpte i 2000 opp Vår bank og forsikring, og over tok deres kontor- nett og kunder. På den måten har Sparebank1 også fått en god dekning på Sørlandet.

Redaktør -