Krossen med ungdomshuset (over). 17.mai-feiring, barnetoget går forbi ungdomshuset
Høsten 1942, en lørdag, var det dans på huset til Ungdomslaget «Fram». Når det fortelles at det ikke var lov til å ha noe kulturelt på ungdomshuset, så var det ikke helt sant. Vi hadde nemlig lov til å ha dans en gang i blant. Den lørdagen jeg vil fortelle om, var mange av bygdas ungdommer samlet på ung-domshuset på dansetilstelling. Der danset de og koste seg, men kvelden fikk et annet utfall enn forventet.
Min bror Hans hadde gått før meg til ungdomshuset, men det var også en gjeng naziungdommer der, og de hadde til hensikt å provosere bygdas ungdom. For å vise sin forakt for de fremmøtte, urinerte de på golvet i garderoben, og kom med ukvemsord i god nazistisk stil.
Hans påtalte nazistenes oppførsel. Det resulterte i at de gikk til fysisk angrep på ham.
Hans var involvert i distribusjon av illegale aviser, noe som var en meget alvorlig sak, sett fra tysk side og gjennom nazistiske briller, så han fant det best å forlate arenaen.
Dette ble fortalt til meg av Håkon da jeg ankom til dansen. Nazigjengen hadde da forlatt ungdomshuset, og var på veg nedover mot krossen. Jeg fikk klarlagt hvem som var lederen. Jeg var rasende – gjøv løst på ham, og prylte ham skikkelig.
I mellomtiden var flere ungdommer ankommet, først som tilskuere, men etter hvert også som deltakere i bataljen. Nazistene la på sprang mot Hetland/Lauvås.
Noen av ungdommene visste hvor nazistene holdt til. Det var i en hytte som var under oppføring ved «Krogfedå», ovenfor veien ved nedre
Hetlandsvatnet. Der hadde nazis-tene rømt inn i hytta
Etter en diskusjon mellom ungdommene, ble det avgjort at vi skulle ta oss inn til hytta og pryle resten av gjengen. Dette var i og for seg en alvorlig beslutning som ble tatt, og det kunne fått uanede konsekvenser.
Ankommet til hytta, konstaterte vi at nazistene hadde forskanset seg inne. Hytta var bygd på en mur av rullestein, og var halvferdig. Vinduene var satt inn, men det var ikke hoveddør på plass.
Vi ble mottatt av en skur med bordditer og annet som ble kastet mot oss. Nazistene opererte først fra første etasje, men rømte etter hvert opp i andre etasje.
Det var heller ikke montert trapp i hytta, og de trakk vel stigen opp etter seg, for det var kun trappehullåpning. Jakob Bjerga og Harry Hogstad lurte seg inn i hytta, og tok der et dørblad som de stemte opp mot trappehullet (åpningen). Dermed var nazistene innestengt på loftet.
Hytta var bygd tett inntil en skråning, og noen av ungdommene hadde funnet en stor stein på toppen av skråningen. Den lå laglig til for å kunne rulle utfor slik at den rammet hytta. Dette var det Bjarne Hogstad (Bjarne-Gunnar) som gjorde, og hytta ble slått ut av stilling.
Nå begynte det å bli riktig alvorlig for nazistane på loftet. De kappet nye bordbiter som ble kasta gjennom vinduet så glasset singla, men de torde ikke vise seg.
Ungdommene fra bygda anså nå operasjonen for avslutta, og gikk bort derfra hver for seg.
Det er et ønske å få fram at bak historien om nazistene, lå en frustrasjon og et hat mot alt som hadde med nazismen å gjøre. Det lå latent i norsk ung-
dom, og som utløstes spontant når gnisten antente den, slik som i denne historien.
Hendelsen fikk et lite e t t e r s p i l l . Lensmann Husebø kom på besøk. Lensmannen fortalte at nazistene hadde anmeldt dette, og han bekreftet at det var nazister som stod bak anmeldelsen. Lensmannen forhørte meg, og jeg fortalte nøyaktig hva som hadde hent. Lensmannen fortalte også at han hadde forhørt Ottar Usken, som hadde forklart seg helt likt meg. Han lovte at han skulle gjøre det beste ut av situasjonen. Vi hørte aldri noe mer.
Redaktør -