Fra pottemakeri til leire

Hana & Holmens Potterier er blant bedriftene i Sandnes som har lengst his-torie å se tilbake på. Bedriftens aner skriver seg helt tilbake til 1842, da Sandnes Potteri ble etablert på Norestraen.

Simon Asbjørnsen Haustveit var egentlig fra Hardanger, men siden det ikke var særlig lett å få jobb i hjembygda, valgte han å søke lykken et annet sted. Dette stedet var Sandnes. Simon Asbjørnsen må ha vært en hard-haus, skal vi tro tippoldebarnet Tor M. Simonsen, som blant annet har ført pennen i boka "Lyd i leire".
-Min tippoldefar valgte å ro helt til Sandnes. Det må ha vært litt av en utfordring, for avstandene er store, beretter Simonsen. Men det er ikke bare tippoldefaren som skal hedres for denne bragden.
-Sjelden nevnes den 14 år gamle gutten som var med på ferden, utelukkende for å ro båten tilbake til Hardanger, smiler Simonsen.

Lærte pottemakerfager
Ferden til Sandnes fant sted i 1822. Asbjørnsen begynte å jobbe hos Ole "Pottemaker" Idland, og lærte pottemakerfaget av ham. Og i 1842 kunne han investere sparepengene sine i eget potteri på stedet som i dag har adressen Strandgaten 123.

Råvaren var lett å finne. Rundt Sandnes lå leiren helt opp i dagen. Bekkene grov i leiren, og det dannet seg skrenter med blåleire, som var nesten ferdig til bruk. Simon Asbjørnsen Haustveit visste å nyttiggjøre seg de rike forekomstene av leire, og han gjorde seg snart fortjent til tilnavnet Simon "Pottemaker".

Pottemakeren på "Simonsbakken" fikk mange barn. Ett av disse var Cornelius Simonsen, som allerede fra barnsben av lærte seg kunsten å lage bruksgjenstander av blåleire. Cornelius Simonsen bosatte seg på Hana og etablerte Hana Potteri rundt år 1865. Der produserte han vanlig brunt steintøy som han fraktet med skøyter nordover langs hele kysten. Driften av potteriet gikk godt, så Simonsen kunne utvide med nye hus, brygger og flere skøyter.

 

Overtok Holmens
Sammen med sønnen Emanuel kjøpte han Holmens Potteri som var lokalisert i Rovika. Dette potteriet ble stiftet i 1870 av Andreas Olsen, Sivert Sivertsen, Tønnes Olsen, Asser Hana, Asbjørn Kloster og konsul Lars Berentsen. Men i motsetning til Hana Potteri gikk driften hos Holmens alt annet enn knirkefritt, så virksomheten ble solgt allerede i 1885. Cornelius og sønen drev begge potteriene under ett fram til 1892. Da trakk Cornelius seg ut av driften og flyttet til Skjold, hvor han etablerte sitt eget lille potteri. I "Norges Næringsveier", utgitt i 1920, står følgende å lese: "Det er nu 55 år siden Cornelius Simonsen i 1865 etablerte Hana potteri. Som saa mange store bedrifter begynte ogsaa dette meget beskjedent med en liten bygning som samtidig gjorde tjeneste baade som beboelseshus og potteri.
Eftersom det gikk fremover foretokes de paakrevde utvidelser. I 1885 blev Holmens potteri, oprettet av Lars Berentsen og Asbjørn Kloster innkjøpt av Cornelius Simonsen og hans sønn Emanuel Simonsen, som fra 1892 har vært ene-innehaver av bedriften."

 

Omfattende drift
I årene som fulgte utvidet Emanuel virksomheten i Sandnes. Han kjøpte flere bygninger og etablerte potterier der: Gandals Potteri og Østrevaag Potteri. Disse måtte han av økonomiske årsaker selge i 1916. Da ble de to potteriene nedlagt og omgjort til hermetikkfabrikker. Magnus Dybevik, som i en artikkel i Sandnes Tidende lørdag den 6. oktober 1982 beretter om sine opplevelser. Han var matros om bord på skuta "Galeas Faderen" i perioden 1925 til 1927: "Det var slik med disse skutene at de hadde hvert sitt distrikt av kysten, og "Faderen" hadde de siste årene det nordligste distriktet med endestasjon i Hammerfest.
Det var lang vei for en skute som bare hadde en 12-hesters motor av typen Rubbestad å hjelpe seg og ellers måtte nytte seilene så godt en kunne når det var litt vind.
Men så tok man da også tida til hjelp. For ettersom handelsfolk i hver avkrok skulle besøkes, kom disse turene til å vare et halvt år - fra april til september!
Skipper på "Faderen" disse siste årene var Svend Gundersen, motor- og altmuligmann min far Jens Dybevik - og som yngstemann på 17 år måtte
jeg selv gå til hånde som best jeg i kunne."
Da skutene gikk i retur, haddede med seg trelast eller andre råstoffer. Eller hevd. I Tor M. Simonsens bok "Lyd i leire" fortelles om møkka som fraktes fra
Bergen til Jæren: "På ettervinteren ble det som returfrakt fra te land for sin kvalitet, og den klassiske La-Borne kombileire, av mange regnet som verdens
beste dreie- og modelleringsleire.
Men potteriet har også egenproduksjon, blant annet norsk plastisk blåleire, som er markedets mest solgte og rimeligste leiretype. De denne reportasjen ble skrevet til boken “Sandnes - industri og handel” i 2003, sa Tor Magnus
Simonsen:
- Vi sikter oss inn mot keramikere, tereapeutiske virksomheter, barnehager og skoler. Etter noen år på pottemakerverkstedet valgte Simonsen på
60-tallet å satse på en annen karriere. I dag (2003, red.anm.) er det broren Erik Olaf Simonsen som driver familie-bedriften videre. I femte generasjon.

Redaktør -