Bildet er tatt på idrettsplassen på Lauvås og viser fra venstre:
Sigurd Furuhaug, Olav og Leif Hetland, Kjell Hommersand, Audun Sævareid, Erhardt Finne, Leif Pedersen, Konrad Østebø, Per Furuhaug, Lars Lie og Audun Arntsen.
Huset i bakgrunnen er Lauvås Landhandel.
Rosenbergsforeningen Jern & Metall kjøpte på 30-tallet en gård på Lauvås, for å ha den til ferieplass. De satte opp flere hytter, som medlemmene fikk leie, og flere av medlemmene fikk bygslet jord til å sette opp hytter på.
Hovedbygget ble brukt til kafé om sommeren, og her bodde også den som bestyrte feriehjemmet og hadde tilsyn med alle hyttene.
Under krigen var det flere av medlemmene som ønsket seg en plass der de kunne dyrke poteter og grønnsaker, m.m. Da ble den marka som ligger ved Lauvåskrossen oppdelt i små parseller, som hvert enkelt medlem kunne få leie til en rimelig pris. Mer som en kolonihage. Dette var det stor interesse for, og mange av medlemmene i Jern & Metall fikk på den måten ekstra matforsyning fra disse små parsellene.
Etter at krigen var slutt, fikk denne marka en helt ny oppgave. Rundt 1947-1948 ble området leid av Riska fotballklubb, som anla fotballbane. Mange av de eldre i Riska vil nok huske alle de store kampene og alt folket som samlet seg på Lauvås, og da særlig pinseturneringene. Det var parkerte biler langt utover veien, og vanskelig å passere, særlig når bussen kom.
Jeg husker far tok fram den gamle iskremkinna og laget iskrem som han solgte utforbi butikken. Bjerksted’en fra Hommersåk kom også inn og solgte is.
Det var ingen form for toaletter ved banen. Vi fikk derfor flere på besøk hos oss, når trykket ble for stort.
Spillerne hadde ingen garderobe og dusjer, der de kunne ordne seg. Derfor gikk de bort i bekken etter kampen. Her la de seg flate, for å vaske av seg svetten. Så fant de seg en plass bak et tre eller en busk for å skifte klære – og for å gjøre andre ting som trykket på.
Dette syntes min far var dårlig, og han tok det med seg i sine videre byggeplaner for butikken, og ville lage til dusjer i huset vårt. Det ble da laget til tre dusjrom i kjelleren, som fortsatt står uferdige i huset som nå eies av Kjell Breivik.
Men så fikk idrettslaget en arbeidsbrakke, der de kunne ordne seg med klesbytte. Det ble videre plassert en tønne på taket av brakken. Denne bar de vann oppi, og en slange fra den førte ned til en provisorisk dusj.
Grovarbeidet på plassen ble utført av brødrene Anders og Knut Eikeland, som etter den tids målestokk hadde bygget om en (stor) beltegående tanks etter tyskerne, som de brukte til å planere og jevne banen med. Det var også en stor dugnadsgjeng som møtte opp.
Banen var i bruk i mange år på Lauvås, til den nye kom på Riskafeltet.
Redaktør -