På Lauvås ble nok flittigere brukt før i tiden enn den gjør i dag, og jeg tenker da tilbake på krigens dager og årene deretter. De private hyttene var for det meste i bruk hele sommeren, og da ferien var over for familiefaren, reiste han til byen på arbeid om morgenen med båten Viervåg og tilbake igjen til hytta etter arbeidstid, slik at familien var på landet hele sommeren til skolen begynte.
Litt annerledes var det for de som arbeidet på Rosenberg og leide hyttene til Jern og Metall. Der fikk hver familie leie hyttene for to uker hver, slik at det gjennom ferietiden på seks uker var tre forskjellige familier som byttet på hver hytte. Dette medførte en del forandring hos oss på butikken, da ikke alle familiene var like store, og handlet derfor litt ujevnt. Da måtte vi ha rikelig med melk (som jo var på merker den gang), slik at alle barnefamiliene fikk melk. Vi fikk derfor tildelt en ekstra kvote for at alle skulle få den melka de hadde krav på. Melka som ble til overs etter dagens handel, ble først oppvarmet til kroppstemperatur, og på kvelden etter at det mørknet, gikk vi ned til Cederstrøm, som den gang hadde separator, og separerte ut fløten av melka. Dette var edle dråper på den tiden, som min far sendte videre for å hjelpe noen eldre og syke med. Senere fikk vi kjøpt en egen separator.
Det er underlig for oss i denne alder som vi nå er kommet i å tenke tilbake på krigens dager og år. Jeg vil ikke påstå at vi led noen nød på noe vis, men alt var likevel annerledes. Alt vi skulle ha var på merker, slik som klær og sko, matvarer, mel og brød. Vi eldre husker selvfølgelig klær og sko, hatter og vesker som var laget av papir og som ikke kunne brukes da det regnet. Av matvarer var det heller ikke alt som var i handel. Appelsiner, bananer og hjemførte frukter fikk vi ikke til vanlig. Det var slik vi fikk til jul, og knapt nok det. Jeg husker da franskbrødet ble gitt fritt, tenk hvitt brød, noe så godt.
Jeg må heller ikke glemme å nevne at stort sett alle gikk på tresko, som var laget på Hommersåk treskofabrikk, og som også ble solgt i butikken vår. Eller som fedrene hadde laget selv. Som barn sprang vi hele dagene på tresko, og gikk det for seint, tok vi treskorne i hånden og sprang på sokkene. Vi gikk til skolen på tresko, og for de som hadde lang vei og ble våte av regn og snø på veien, hang læreren strømpene til tørk på den store, runde skjermen foran den store vedovnen i skolestua.
I friminuttene slo vi ball eller jepte pinne, og var det regn lekte vi under halltaket eller på loftet og holt på med tyven, tyven eller siste par ut. Det var ingen skolebuss den gangen. Skolebarna gikk på vanlige sko eller tresko fra Breivik og Vier, og fra Uskekalven kom barna med robåt i blåst og regn til Lauvåskaien, og gikk videre opp til skolen på Lauvås.
Redaktør -