Christian Sjøthun skriver her fra livet på Lauvås
Landhandel. Hans minner fra svunnen tid
blir presentert i en serie i de neste utgavene av
Bryggeposten. Dette er del 12 i serien.
”Dollen” var en kjent person for alle på Lauvås, enten vedkommende var fastboende eller hyttemann. Georg Løvåsvag var navnet hans, han var født i 1920 og bodde sammen med sine foreldre i det lille, hvite huset på oppsiden av veien, rett ovenfor de gamle sjøhusene i Lauvåsvågen. Og når alle søsknene var små og bodde hjemme, kan en i dag undres hvordan de fikk plass.
Georg var en fredens mann, han hadde alltid en hjelpende hånd og sto til tjeneste for alle. Enten de skulle til Uskekalven eller Stølsvik, ja, så tok Georg robåten sin og rodde disse over. Han forlangte aldri godtgjørelse for turen, men det er klart; fornuftige folk stakk alltid til han noen kroner, det skulle bare mangle. Alle som hadde sine robåter fortøyd i Lauvåsvågen kunne være trygge. ”Dollen” så etter og øste dem for vann, og ellers andre ting som eventuelt måtte inntreffe. Der er også mange som opp gjennom årene har fått hjelp av ”Dollen” til å bøte sine fiskegarn.
Når rutebåtene ankom Lauvås, var det en selvfølge at ”Dollen” var på plass og tok imot tauen, som til sine tider var en ufyselig jobb når det stormet fra nordvest og sjøsprøyten sto over kaikanten. Da var det mang en gang han måtte hjem å skifte klær etterpå. Bøndene som kjørte ned med hest og kjerre, stanset alltid inne i kroken av kaien der det var litt live for hesten. Vi andre som var på kaien la oss ned i live på innsiden av kaien, der det vanligvis var lunt å vente på båten. Og dette likte ”Dollen”, han visste alltid nytt å fortelle. Kom der noe med båten som ikke ble hentet, ja så tok han vare på det til vedkommende kom for å hente det. Eller om vi hadde noe som skulle sendes, ja, så kjørte vi bare ned til ”Dollen”, og han fikset også det.
For oss på butikken var han veldig hjelpsom og grei. Melk, brødkasser og varer ellers var han alltid med å hive opp på hestekjerra i den tiden, eller på bilen da vi fikk den. Var vi forsinket slik at båten hadde vært der, ja, så sto han og passet på varene til vi kom. Det er klart at vi satte pris på det, og vi hadde alltid en eske eller to med snus til ham hver fredag som takk for hjelpen.
Han fikk et illebefinnende, falt over bord fra robåten sin og druknet i 1971. Han var sønn av Tora og Olav Løvåsvåg og hadde flere søsken, de fleste er døde nå. Han var oppvokst i en liten fiskarheim under trange forhold, og stilte aldri store krav. Han var fornøyd med det han hadde og gav gjerne også av det. Han var trygdet og fisket litt til huset, og gav fisk med raus hånd til andre også. Georg var matros på Riskafjordbåtene i flere år, han var kjent og avholdt av mange. Han hadde mange venner, noen av disse bodde på Idsal. Borgny og Sveinung Idsal med familie var noen av disse, og som han sette stor pris på å besøke. Han rodde mang en gang inn til Idsal for å besøke dem, og fortalte titt om folket der inne som han om høsten alltid fikk med seg en del frukt tilbake fra. Borgny var oppvokst på Usken og gikk på Hommersåk skole som barn.
Redaktør -