Tollkasserer Ole Løvdahl ble hedret med eget gatenavn i 1882.
I tidligere tider var det vanlig å hedre minnet til kjente og kjøre øvrighetspersoner ved å kalle en gate opp etter dem. På Vestre platå, finner man mange slike gatenavn, Ledaal presenterer her bakgrunnen til noen av dem.
Å hedre byborgere med gatenavn var en vanlig tradisjon i gamle dager, både i Stavanger og i andre byer. Det var spesielt personer med framtredene offentlige stillinger som ble hedret på denne måten, men også mennesker som etterlot seg legater til byens borgere kunne bli minnet med en egen gate. Denne tradisjonen er ikke lenger opprettholdt i særlig grad, man kan nok ikke forvente å se for eksempel Ordfører Sevlands gate på gateskiltene i framtiden. Men i 1882 ble fire slike øvrighetspersoner hedret gjennom gatenavnvedtak som holdes i hevd den dag i dag. De fire gatenavnene er Løvdahls gate, Løwolds gate, Peder Claussøns gate og Schiøtz gate. Her følger litt om de fire personene som er opphavet til gatenavnene.
Løvdahls gate
Løvdahls gate har sitt navn etter tollkasserer Ole Løvdahl (1782-1851). Å være tollkasserer kvalifiserte ikke i seg selv til å få en gate oppkalt etter seg, men Ole Løvdahl etterlot seg et høyt antall legater og det var dette som gjorde at man fant det riktig å kalle en av Vestre platås sentrale gateløp opp etter tollkassereren. Løvdahl som var fra Lyngdal, var nemlig en meget rik mann. Han giftet seg aldri, men bodde sammen med sin husholderske på eiendommen Nedre Strandgate 25 som mange i dag forbinder med ”Skjenkestuen”. Da Løvdahl døde i 1851 ble han begravet på Lagård sammen med sin kjære husholderske.
Løwolds gate
Oluf Andres Løwold (1747-1836) er opphavsmannen til Løwolds gate. Løwold var byfogd i Stavanger fra 1792-1828, og var så absolutt en person som oppfylte kriteriene til å få en gate oppkalt etter seg. I tillegg til å være byfogd var han også dommer, notarius publicus, politimester og skifteforvalter. I sin tid var Løwold den udiskutable ledende utøver av den lokale administrasjonen.
Peder Claussøns gate
Peder Claussøns gate er oppkalt etter Peder Claussøn Friis (1545-1614), sokneprest i Lister og kannik i Stavanger. Claussøn Friis gjorde seg fortjent til eget gatenavn også gjennom andre ting enn sitt virke i Stavanger. Han har sin plass i norgeshistorien som oversetter av Snorres Heimskringla og flere av de islandske kongesagaer. Hans ettermæle forteller også at Claussøn Friis var en stor humanist og en opplysningsmann som var langt forut for sin tid.
Schiøtz gate
Det var sorenskriver Eilert Hagerup Schiøtz (1775-1855) som var den siste som i 1882 ble minnet med eget gatenavn. Han giftet seg i sin tid med Axeliane Christina Kielland, eldste datter til Gabriel Schanche Kielland. Da Schanche Kielland døde i 1821, arvet Schiøtz store eiendommer, blant annet Kongsgård som han i 1825 overlot til skoleformål. Senere bygget han også Sølyst og Eilertsminde. Schiøtz ble også Stavangers første Stortingsrepresentant. Han var nemlig varamann for Agent Kielland som egentlig skulle dra på tinget, men da Kielland ble syk, måtte Schiøtz ta på seg det ærefulle oppdraget.
Frank Bertelsen