Rosenberg- Sigval Bergesen
For noen er tidsbetegnelsen ellevte i ellevte klokken elleve spesiell. Den markerte slutten på den første verdenskrig. Mandag 11. november i 1918 klokken 11.00 tidde våpnene.
For andre er tidsbegrepet syttende i sjette klokken elleve også vel verdt å minnes. Det markerte begynnelse på en ny æra på Rosenberg. Torsdag 17. juni i 1954 klokken 11.00 ble det første 32 000 tonn store skipet døpt og sjøsatt på Rosenberg.
Riktignok tok det 11 minutter fra champagneflasken traff skutesida og til kjempen gled ut i Byfjorden, men den ærekjære Sigval Bergesen d.y. ga beskjed om at det skulle noteres i rederiprotokollen at "Bergeland" ble sjøsatt nøyaktig etter tidsplanen, klokken 11.00.
Det var ikke noe tilfeldig valgt tidspunkt. For å sjøsette et så stort skip, krevdes absolutt høyvann. Det inntraff bare tre dager annen hver uke i Stavanger. Etter alle solemerker skulle vannet i Byfjorden være på sitt aller høyeste nøyaktig klokken 11. 00 den syttende, men dersom vannhøyde-prognosene likevel skulle svikte, hadde verftet fredagen i bakhånd. Også den formiddagen skulle by på rekordhøyt vann.
Folk flest var vel egentlig ikke så interessert i det nøyaktige dåpstidspunktet. De var mer opptatt av værutsiktene. Det hadde vært godt vær, men varslet for dåpsdagen var ikke det aller beste. Derfor var det nok mange som tittet bekymret opp mot de mørke skyene i morgentimene og undret seg: "Hålle det, eller bler det reggen? Det har kje d.y.-en fortjent…"
Det holdt. Det ble ikke sol, men varmt og ikke regn. Den gang var en skipsdåp, spesielt av det største skip som noensinne var bygget i Norge, noe storveies som gjorde at mange tok seg, eller fikk, fri fra arbeidet. Elevene i folke- og framhaldskolen fikk for eksempel fri etter andre timen for å kunne følge skipsdåpen.
I begeistrede avisreportasjer ble det slått fast at Stavanger så ut som et fugleberg. I alle store sentrumsbygg med utsikt mot Rosenberg, var det fullt av folk som tittet ut gjennom vinduene. Flere båter gikk i skytteltrafikk fra Strand- og Skagenkaien med skuelystne. Da verftsportene åpnet presis kl. 10.10, var det store køer utenfor. I alt regner man med at det var omkring 3000 mennesker på verftsområdet da eldste datter til Bergesen d.y., Helene Sundt, døpte båten.
Mange hadde imidlertid vært i sving før champagnedråpene sildret ned langs skutesiden. Både Buøy skolekorps og musikkorpset Ynglingen av 1882 spilte lenge og helst vel, men de som hadde strevet mest i morgentimene, var en håndfull sterke Rosenberg-arbeidere.
Allerede klokken 5.30 var åtte arbeidslag på plass i beddingen for å fjerne de rekkene med stokker som holdt skipet på plass. Det tok fem timer før den jobben var gjort. En halv time før dåpen lå "Bergeland" klar til å gli ut i sjøen. Som en av arbeidskarene bemerket etterpå: "Alt e så klart at du bare kan skua skudå ud med sjampagneflaskå…"
Som en Gulliver hvilte båten på sleden som skulle føre den ut i sjøen. Det eneste som hang langs skutesiden, var tre kveiler med kjetting på hver akterside. Kjettingene skulle bremse farten straks skipet var i sjøen. De som sto nærmest skipet, kunne også se at det under baugen lå en sele som det var spent en kjetting til. Det var en slags reserveløsning dersom skipet ikke skulle skli på sleden. Baugkjettingen var festet til to hydrauliske pumper som i et slikt tilfelle skulle dra skuta til sjøs. Ingenting var overlatt til tilfeldighetene den dagen.
Til gjengjeld kom det nok som en stor overraskelse på Rosenberg-ledelsen at Bergesen d.y. hadde bestemt seg for å bygge skip på omkring 30 000 tonn på Rosenberg. Ved verftet var man vel tilfreds med de fire 16 000 tonn store skipene som var bygget i de fire første av femtiårene. Fra Bergesen d.y. fikk imidlertid ledelsen ved verftet en vakker dag beskjed om at nå skulle verftet bygge dobbelt så store skip.
At Rosenberg ikke hadde kompetanse til å bygge slike skipsstørrelser, var en utfordring som d.y. løste på sin egen måte. Han kjøpte både skipstegninger og -spesifikasjoner fra Eriksberg Mekaniske Verksted i Gøteborg. Fra det verftet ble også Bergesen-rederiet detaljorientert om hva som krevdes for å bygge skip på drøye 30 000 tonn. Rederiet fortalte deretter Rosenberg hvordan arbeidet skulle gripes an.
Når en reder bestiller båter hos seg selv, er vel kanskje dette en grei fremgangsmåte sett fra rederens side. At det heller ikke var spesifisert noen pris ved kontraktsinngåelsen, var vel heller ikke uvanlig ved kontrakter mellom skipsreder d.y. og verftseier d.y. Selv om det etter hvert viste seg at båten totalt kom på vel 40 millioner kroner, ble det likevel en god forretning for rederiet. Båten skulle rett inn i et tidscerteparti til Vacuum Oil (Mobil) på vel åtte år, og da den perioden var omme, satt rederiet igjen med et driftsoverskudd på 40-45 millioner på "Bergeland".
Kjølstrekkingen til "Bergeland" startet tirsdag 7. april 1953, drøye tre år etter at verftet hadde strukket kjølen til det første av fire skip på 16 000 tonn. Noen minutter over klokken 13 begynte de svære kranene langs den nye bedding 3 på Rosenberg å arbeide, og mens arbeiderne på den snart ferdige og siste 16 000 tankeren, "Arnfinn Stange", tok seg en pause og samlet seg langs rekka, ble det gjort klart til den største kjølstrekking som var foretatt i Skandinavia. Det var ikke lenger bare norske rekorder Rosenberg satte i skipsbygging.
Alt dette var historie da "Bergeland" gled ut i Byfjorden mens tusener jublet og brannbåten "Nøkk" sendte kaskader av vann til værs for å hedre det nye barnet i Bergesens rederifamilie. Fra "Oslofjord", "Venus" og "Leda", som lå i havnen, ble det blåst i skipsfløyter og flagget fra mastetoppene.
Det var en dag hvor avisenes lederskribenter dyppet pennene sine ekstra dypt i begeistringens blekkhus og hyllet Sigval Bergesen d.y. for alt han var verdt og formodentlig litt til. På sin side hyllet han skipets gudmor, sin eldste datter Helen, og overrakte henne som dåpsgave et briljantsmykke. På den eksklusive middagen om kvelden betrodde han for øvrig de 172 nøye utvalgte gjestene at han alltid hadde opplevd det som en lykke å være født på Bergeland. Derfor hadde han valgt å kalle den stolte skuta for "Bergeland".
Også middagen på hotel Atlantic var nøye regissert. Da gjestene hadde benket seg rundt bordet, toget det inn 25 kelnere i taktfast prosesjon til tonefølge av "Norrønafolket det vil fare" fra hotellets orkester. Hver kelner bar et omhyggelig utformet Vikingskip, laget av butterdeig, som inneholdt forretten, salat og kald ørret. Etterpå ble det servert stavangerlam med "fargerike grønnsaker". Desserten var en kjempekake, en tro kopi av "Bergeland", utført med kunstneriske konditorferdigheter av Sverre Stornes og Hans Nygård. Det var ikke spart på noe. Heller ikke hadde hotellet spart seg for å plassere en stor stork med en baby i sitt nebb på plassen foran Bergesen d.y. Han satte visstnok pris på den kreative gest.
Det ble servert mange ord under festen. At Bergesen d.y. talte opptil flere ganger, var det ingen av gjestene som reagerte på. Det var de nok vant med. Slikt må man med regne med når d.y. overleverer en båt til selv og dermed både gratulerer og takker seg selv for den jobben som er gjort. Ellers vakte nok tidligere sjefdirektør i Norges Bank, Nicolay Ryggs tale, litt ekstra oppmerksomhet. Det var Rygg som i 1943 hadde sørget for at bankens aksjer ble overdratt Bergesen d.y., og dermed sikret ham aksjemajoriteten i verftet.
Også regjeringen var sterkt til stede. Statsminister Oscar Torp, som på den tiden var inne i sin svanesang som statsminister, industriminister Nils Handal og arbeidsdirektør Gunnar Braaten var på plass. Alle hadde med sine fruer, men i avisene hadde ikke noen av de formodentlig ikke lite frustrerte fruene fornavn. Når de var avbildet, og ellers figurerte på gjestelisten, fremsto de som "fru statsminister Torp" og "fru statsråd Handal" etc.
Selv da "fru statsminister Torp" ga offentlig uttrykk for sin glede over å være til stede ved en sjøsetting, det var nemlig en svært så sjelden foreteelse for henne, ble fornavnet holdt skjult for avisleserne. Til gjengjeld sikret Ajax seg en sentral posisjon under arrangementet. Han skrev et hyllingskvad som vel ikke hører med blant hans litterære høydepunkter:
Av stabelen gjekk Bergeland
På høyvann så va veldigt
Det va så høgt at berge-vann
Kan brugast nokså heldigt
Nå flyde mange tonns på vann
Men Bergesen den yngre
Har fakta berga pent i land
Et ry så veie tyngre
Noen av byborgerne var for øvrig litt opptatt av at statsministeren var fløyet til Stavanger fra Stockholm i et av flyvåpenets Dakota-fly sammen med generalløytnant Finn Lambrechts. Torp burde ha kommet med rutefly, mumlet de. Returen til Oslo gikk med rutefly, men ikke med det engelske flyselskapet Hunting-Clain som samme dag gjenopptok mellomlandingene på Sola på ruten mellom Newcastle og Oslo. Det var ingen passasjerer verken fra eller til Stavanger den første dagen, men som flyplass-sjefen trøstet seg med: De kommer nok.
Det gjorde også større skip på Rosenberg. Det gikk ikke mer enn et par år før de første tanker om å bygge skip på opptil 85 000 tonn ble presentert. Det er imidlertid en helt annen historie, selv om hovedpersonen ville være den samme: Sigval Bergesen d.y.
Noe mer ville også være likt. Buøy skolekorps ville ha spilt under dåpen, og i fotefarene til Sigval d.y. iført den gamle kapteinslue, ville hans disiplinerte direktørkorps ha vandret på lang-lang rekke i samstemt takt. Noen tilskuere ville nok kanskje ha sagt at prosesjonen mest minnet om Andefar og ungene, men ikke særlig høyt…
Selv om gamle Sigval d.y. ikke ruvet noe særlig i landskapet, favnet han svært vidt. Og han satte sitt sterke preg på mer enn Rosenberg. Det var synbart, aller mest muligens, under dåp og sjøsettinger på Rosenberg.
Mr Engwall Pahr-Iversen