Leif West har spesialisert seg på å lage pil og bue etter den skikkelig gamle metoden. Det er et vanvittig våpen, understreker han, og det skal visstnok ikke være noe problem skyte en pil minst 150 meter.
Det begynte med kuler og svartkrutt av den gamle sorten. Interessen for gamle våpen tok så et langt steg bakover i historien. Nå lager Leif West pil og bue etter gamle metoden, og flere av arbeidene til pil-og-buemesteren er spredd rundt i bygda.
- Jeg har vært skytter med krutt og kuler i nokså mange år, og har prøvd mange forskjelllige gamle pistoler med svartkrutt, sier West, mens han leder oss ned til kontoret i kjelleren på Lifjellvegen 9. Inne på kontoret tar han fram et par flotte langbuer.
- Jeg begynte å lure på hva en bue kan være god for. Ingen kunne gi et skikkelig svar, så da tenkte jeg at jeg får vel heller lage en, sier West. Han legger til at tanken var at han ikke skulle bruke redskaper som vikingene ikke hadde tilgang på.
- Jeg fant ut at ask var et godt treslag, og gikk bort til høvleriet her på slettå og kjøpte en askstamme. Den var rett og fin. En meter lang, og rundt 20 centimeter i diameter. Jeg kløvyde den i fire med øks. De hadde jo øks i vikingetiden, de kløyvde jo hodene til folk med øks, sier West og ler.
- Jeg kløyvde en sånn stamme som dette, sier han, og holder fram et eksemplar.
- Dette er altså utgangspunktet. Her på oppsiden tegnet jeg omrisset av buen, så begynte jeg med øksen og hogde bort det overflødige. Jeg har brukt øks, kniv, høvel og sandpapir, sier West, og spekulerer i om han har gått litt på akkord med reglene i bruken av sandpapir.
- Sandpapir hadde de kanskje ikke. Men jeg har leste en gang at de hadde skinn med sand på som de pusset med.
Så lang som skytteren
- Denne buen har en litt spesiell historie, sier West, og holder fram den lengste av de to buene han har på kontoret.
- For mange år siden fant de en bue i en myr i Danmark. Den var ca. 9000 år gammel. Det er den eldste komplette buen de har funnet. Denne er laget som en kopi av den buen. Akkurat som originalen er også denne laget av tresorten alm.
West forklarer videre at den tradisjonelle langbuen ble mye brukt i engelsk middelalder og norsk vikingtid. Riktige mål på en slik bue var sånn at den skulle være like lang som skytteren. Langbuen han selv holder er ikke veldig lang, men det har sin forklaring.
- Denne er like lang som jenten som bruker den i dag, det er barnebarnet mitt. Hver gang hun kommer på besøk spør hun etter buen, sier West engasjert.
Vanvittig våpen
- Er det kraftige våpen?
- Ja, med denne kan jeg skyte en pil i hvert fall 150 meter, og sannsynligvis også ennå lenger. Det er et vanvittig våpen, forsikrer West, og drar fram en pil fra en lærveske.
- Dette er en praktpil. Vi bruker ikke denne til å skyte med.
På tuppen av pilen er det en smidd spiss.
- Den ser livsfarlig ut!
- Ja, den er det. Hvis den treffer en stein så blir spissen ødelagt, og den er ganske kostbar.
West tar fram en annen pil.
- Dette er en pil med feltspiss. Denne bruker vi i konkurranser. Det å lage piler er også litt av en jobb. Det er viktig å montere fjørene på riktig, og de skal helst stå sånn at pilen roterer litt.
- Hvorfor
- Da holder den retningen bedre. Derfor setter vi fjørene bittelitt på skrå. Fjørene er fra kalkun.
- Noen spesiell grunn?
- Ja, de er stive. Men all storfugl går, for eksempel gås. Fra gammelt av var det også viktig at fjørene var tatt fra den samme vingen. Det hadde nok noe med signing, odin og mjød å gjøre, antar West.
Viktige buemakere
- De tok nok ikke så lett på det å lage pil og bue den gang. Jeg leste en plass at en bue i middelalderens England kostet det samme som en sau. Og 24 piler kostet også det samme som en sau. Dersom en mann hadde en bue og 24 piler så klarte han jo å skaffe seg ganske mange sauer. Buemakere var nok viktige folk. De lagde for eksempel et laug for buestrengmakere. Noe av det viktigste på buen er jo strengen. Uten den kommer du ikke langt. Det var ti års læretid på å bli buestrengmaker.
- Hva er buestrengen laget av?
- I dag bruker vi syntetiske stoff. Men lin ble nok mye brukt, og tarmer og sener og den slags. Det gjelder bare å tvinne dem sammen så det holder. Det blir jo en enorm kraft i det jeg slipper strengen, sier West og drar i strengen på sin bue for å illustrere.
- Denne er laget av seksten tråder tror jeg.
- Hvordan er dagens moderne konkurransebuer i forhold til disse gamle?
- Disse buene kan du lage så gode du bare vil. Men de har jo ikke de samme siktemulighetene som dagens konkurransebuer.
Skyter igjen til våren
West pådro seg et slag for et par år siden. Han har derfor måttet roe seg ned litt med tanke på skytingen. Men han planlegger å skyte igjen til våren.
- Det er god terapi å bygge disse. Å bygge pilene er spesielt bra for finmotorikken. Å hogge med øksen er god styrketrening, selv om øks og blodtynnende medisiner er litt skummelt, sier West, og viser at det er ingenting i vegen med den svarte humoren.
- Du sier hele tiden ”vi”. Er det et bueskyttermiljø her på Hommersåk?
- Ja, Kårleif på Bryggen har en, en kar nede på Kyrkjevollen har en, og så er det en annen her i gaten som også har. Legen min har også en, og så er det en borte på høvleriet som har en.
- Er det du som har laget alle?
- Ja, både buene og pilene er laget her, avslutter pil-og-buemesteren.
Redaktør -