Søren Laursen blir aldri lei av brød.
Jeg arbeider til daglig i en 80 prosent stilling, og jobber derfor bare 12 timer om dagen, smiler baker Søren Laursen (43).
Folk klarer ikke helt å koble det utsagnet før ett sekund eller to. Det er ganske morsomt, innrømmer Laursen.
Han har ansvar for den daglige produksjonen ved hovedkontoret til Klepp konditori i nabokommunen i sør. Selv om det var vanlig prosedyre for bakere å ha 12 timers arbeidsdag før, er det ikke vanlig her til lands lenger. Men 43-åringen sier at de lange dagene for hans del skyldes at Klepp konditori er i en rivende utvikling. Likevel har han et mål om å komme ned i ti timers arbeidsdag.
- Jeg driver også et klesagentur, der jeg leverer klær til bakerbransjen. I tillegg sitter jeg i styret i Tromsø bakeri, som er et stort bakeri. Jeg ønsker å ha Klepp som min hovedgeskjeft, derfor forsøker jeg å avvikle noen av de andre jobbene. Men det er litt vanskelig, sier han.
Ferske brød på en søndag
Selv om Søren ikke står bak disken ved konditoriet på Havannasenteret, er det likevel han som har ansvar for bakervarene som blir solgt. Men karrieren i Norge startet på senteret, da han og kona etablerte Den Danske Bager på begynnelsen av 1990-tallet.
- Vi hadde kjempesuksess med å holde søndagsåpent. Det klarte jo norsk lovgivning å sette en stopper for. Jeg snakket med daværende biskop Bjørn Bue en gang, og han sa at du skal holde hviledagen hellig fordi du da skal kunne gjøre noe som du ønsker. Men det hadde jo vært kjekt å samle hele familien rundt frokostbordet med et ferskt morgenbrød, argumenterer bakeren.
Til tross for at omsetningen ble både fire- og femdoblet på søndager i forhold til vanlige hverdager, måtte konditoriet slutte med denne ordningen på midten av 1990-tallet.
- Nå når kalenderen viser år 2002 kommer kanskje snart en lovgivning om at det skal være lov å jobbe på søndager også i Norge, sier Søren.
Råd til å betale mer
Konditoriet som han og kona drev på Havannasenteret ble etter hvert veldig stort, og fikk med et investeringsselskap i driften.
- Vi bygget produksjonslokaler på Lura og hadde en vanvittig ekspansjon. Vi leverte bakervarer til sju egne forretninger i området og 45 andre steder, husker han.
Siden ble alt solgt, og Laursen gikk over til å drive med klesagentur for bakeribransjen. I tillegg var han bakerikonsulent for tyske firma. Her så han en trend som er på vei inn i samfunnet i større grad.
- Flere og flere små bakerier kommer på banen. Det har sammenheng med at folk har god råd. Dansker, svensker og tyskere trenger å vite hvordan man skal bruke hver eneste krone, men dette er ikke tilfelle i Norge. I Danmark betaler de 10-15 prosent mer i skatt i forhold til i Norge. Derfor har nordmenn råd til å betale mer for å få kvalitet, hevder dansken.
Han mener man kan dele bakeribransjen i to kategorier. Den ene er de små, som har fokus på kvalitet og service, og som dessuten kan omstilles ganske raskt.
- Det er mulig å tenke ut et nytt produkt den ene dagen, og ha det klart for salg dagen etter. I bakeriindustrien, som er den andre kategorien, er de mer fastlåste i sortimentet. Der går det helst på kneipp, loff og skoleboller, mener Søren Laursen.
Det er et ordtak som sier at en skomaker blir ved sin lest. Selv måtte dansken bare tilbake til selve håndverket. Dermed fikk han en fot innenfor produksjonen ved Klepp konditori, der han nå tar seg av all produksjon og opplæring.
Som i sydligere strøk
Søren liker best sine egne bakervarer.
- De søte sakene styrer jeg gjerne unna, men brød går jeg aldri lei. Ellers er det de små bakeriutsalgene som får mitt besøk. Industriens produkter har ingen sjel.
- Hva liker du å gjøre når du skal koble av fra jobben?
- Tidligere gikk jeg på dykking, men det er lagt litt på hylla fordi jeg har fire jobber å ta vare på. Det blir kontorjobb når jeg kommer hjem fra Klepp. Derfor har jeg ingen fritidsinteresser nå, men jeg håper det blir tid på sikt. Jeg har lyst til å prøve båt- og sjølivet, og har stått på venteliste over å få båtplass på Hommersåk i ti år nå. Den kommer vel etter hvert. Kanskje jeg gjenopptar dykkingen også.
- Er det spesielle steder som er bra å dykke i?
- Hellestø og Ølberg. Det er utrolig fint under vann i Norge. Bortsett fra temperaturen vil jeg sammenlikne landet med sydligere strøk. Når man til sammenlikning dykker i Danmark, er det som å dykke ned i kloakken, påstår han.
For øyeblikket hjelper han en kokk på Svalbard å starte bakeri der oppe. I september tar de turen ned til Danmark sammen for å kjøpe utstyr. Men om han ikke har noe særlig med fritidsinteresser ved siden av jobben, kan man si at han har det når han besøker Svalbard.
- Jeg har vært på Svalbard fire ganger. Ingenting er som å kjøre snøscooter til de russiske områdene.
Eivind Motland