Dyreverner Kari Mills har mistet noe av troen på mennesker. Ran og dyremishandling har gitt henne et nytt syn på folk
Kari Mills er oppvokst på Våland. Bor nå på Eiganes sammen med ektemannen Duane Mills og rundt 120 katter. Da jeg treffer henne kommer hun fra tannlegen.
- Null hull, sier Kari Mills med et smil og inviterer meg inn bak disken i butikken. Hun har tidligere lidd av tannlegeskrekk. Skoletannlegen på Våland skole satte varige minner i et ungt sinn.
- Når jeg var liten måtte de springe etter meg i skolegården for å få meg til tannlegen. Jeg var helt skrekkslagen, sier Mills. Hun har nå funnet en tannlege hun stoler på.
Som barn bodde hun i andre etasje hos kunstmaler Anders Bø i Muségaten. Barndommen på Våland var lykkelig.
- Det var unger i alle hus og vi var ute og lekte hele tiden. På vintrene var det mye snø og vi kunne ake nesten over alt. Det var ikke så mange biler da. Går man på Våland nå, ser man ingen i gatene, sier Mills.
- De sitter sikkert inne og spiller dataspill.
Tv-kjendis
Mills er for tiden aktuell som skuespiller i TV-serien Sydenparodies på TV-Vest.
- Huff, ikke kall meg skuespiller, det høres så seriøst ut sier Mills, og ser litt brydd ut. Kari vil heller kalle seg selv dyreverner og skraphandler.
Hun har ingen tidligere erfaring fra scenen. Innspillingen av seriene ble som en ferie for henne. Først en helg i Ryfylke, senere en uke i syden.
- Første omgang med Parodies var helt herlig. Vi gjorde hele innspillingen i løpet av en helg, og ferdig med det. Da vi dro til syden for oppfølgeren fikk jeg litt panikk. Det ble mer alvor, med reise og greier. TV-Vest satset jo ganske mye på dette. Misforstå meg ikke, jeg hadde det topp. Mer fri har jeg ikke hatt på mange år. Ikke kjekkere heller for den del. Det var en fantastisk gjeng, sier Mills.
Dyrevenn
Kari Mills har vært aktiv i Dyrebeskyttelsen i snart 14 år. Hun engasjerte seg da kommunen skulle skyte alle løskatter. På den tiden var det ingen som steriliserte kattene sine, eller gav dem p-piller. Hun gav kattene mat med p-piller i. Folk fikk for seg at katteplagen var hennes feil. Hun matet dem jo.
I dag har Dyrebeskyttelsen avtale med de lokale kommunene om sterilisering av løskatter. Dessverre rekker ikke pengene til for å gjøre jobben ferdig.
- Slik det er nå får vi aldri bukt med problemet. Når pengene på årets budsjett tar slutt må vi stoppe. Selv om det er mange katter igjen. Hadde vi fått ressurser til å gjøre dette arbeidet skikkelig kunne vi bli kvitt løskattproblemet en gang for alle, sier Mills.
Hun verner om alle dyr. I Dyrebeskyttelsens hus på Hinna har de alt fra hunder til marsvin. Dyrene får være der til de dør, selv om noen blir omplassert. Mills er nøye på hvem som får dyr til omplassering.
- Vi må være sikre på at de får det bra. De som vil ha et dyr må gjennom et trangt nåløye.
Mills har som kjent et særlig forhold til katter.
- Katter er de mest utskjelte og minst påpassede av kjæledyr. De er den svakeste gruppen, som ingen vil ta ansvar for. Folk har fått en skremmende bruk og kast mentalitet til dyr, sier Mills.
I Dyrebeskyttelsen ser hun dyr som ikke bare er uønskede og misskjøtte, men også mishandlede. To katter med avhugd bakben er groteske eksempler på hva mennesker får seg til å gjøre. Årets sommer har vært blant de travleste noen sinne. Hver måned tok de hånd om rundt 60 dyr. Dette er en stigning med over 100 prosent sammenlignet med i fjor.
- Jeg liker nesten ikke mennesker lenge,r forteller Mills, men legger til at det er mange som bryr seg. Særlig er hun glad over de som melder i fra om misskjøtsel og mishandel.
Arbeidet i Dyrebeskyttelsen er det viktigste for henne.
- Jeg er ingen buisnesskvinne. Passer nok egentlig best i dyrebeskyttelsen, sier hun.
Antikk og skraphandel
Kari Mills har alltid vært en samler. Hun har samlet på blant annet Egersundhøner. Disse ble etter hvert for dyre. Verst var nok allikevel perioden da hun hadde huset fullt av prismekroner og taket så ut som en sveitserost.
Interessen for antikviteter fikk hun da hun arvet en del gamle ting etter mormor. Butikken startet hun og mannen da de ikke hadde plass til flere saker.
- Jeg har hatt min samlerier, har vanskelig for å selge ting jeg liker, flirer hun.
Å drive butikk har ikke alltid vært like lett. De har blitt ranet to ganger. I 1997 ble ektemannen alvorlig skadet i et basketak med en knivraner. Det var usikkert om han ville overleve.
- Jeg har knapt vært inne i det rommet etter overfallet, sier Mills.
I det hele har hun mistet litt av troen på mennesker.
- Her i butikken ser vi jo allslags folk. Tyver og kjeltringer kommer for å selge tyvegods. Narkomane som har stjålet av foreldre. Verst er nok allikevel hva folk får seg til å gjøre mot dyr, sier Mills.
Redaktør -