Stien rundt Mosvatnet er Stavangers mest brukte turløype. Årlig går over en halv million mennesker rundt vannet, noe som har temmet svanene og endene som har tilholdsted ved den idylliske perlen.
Våren nærmer seg og behovet for en tur ut i naturen gjør seg mer gjeldende enn tidligere.
En søndagstur rundt det frodige Mosvatnet er for mange rekreasjon for både kropp og sjel.
Området er et av byens få gjenværende grønne lunger, og er et sted hvor fuglene har funnet seg godt til rette. Ute i vannet hekker blant annet flere typer ender, knoppsvaner, sivhøner og måker. På land finnes det hundrevis av gamle hekkeplasser hvor småfuglene klekker ut sine egg. I 1998 fant man over 50 hekkende arter i og rundt Mosvatnet. Et eldorado for ornitologer, og et sted der barn kan få kjennskap til fuglelivet i nærområdet.
Mater fuglene
Den familievennlige turløypen er tre kilometer lang, og tar om lag 45 minutter å gå i rolig tempo. En mulig plass å starte søndagsturen, er på vestsiden an Mosvatnet, ved Rogaland Kunstmuseum. Museet åpnet dørene i 1990 og har en solid samling av norsk kunst fra 1800- og 1900-tallet. Stokkendene holder til flere plasser rundt vannet og nyter godt av menneskelig aktivitet. For mange av turgåerne er høydepunktet på turen nettopp en rast på en benk og å mate fuglene med brødskalker.
Stokkanda er den mest tallrike av gressendene i Norge. Arten er meget tilpasningsdyktig, men synes å foretrekke vegetasjonsrike vann i bynære områder, lik Mosvatnet.
Vakker og stor
Den fuglearten som er aller mest iøynefallende ved vannet, er de vakre knoppsvanene. Med sitt store vesen bærer de respekt hos både mennesker og andre fugler. Folk mater den forsiktig mens de beundrer de kritthvite, engleaktige vingene. Kom ikke for nær i hekketiden, da kan den aggressivt forsvare ungene sine, og slå med sine store vinger. Vanligvis er den en tam og mild svane, glad i menneskelig kontakt.
Tidligere drikkevann
En legger lett merke til en rød liten bygning ute i vannet. Dette er en levning fra tiden da Mosvatnet var Stavangers drikkevann, fra 1863 til 1931. Den røde bygningen er et inntakshus som silte vannet før det gikk inn i rørledningen ned til brannstasjonen på Eiganes.
Etter silhuset, ved statuen ”Årvåken” er det en liten fiskeplass ute på den lille odden.
Vannet ble rotenonbehandlet i 1987 for å utrydde sik. Siden ble det satt ut ørret som kan fiskes den dag i dag. Turløypen byr på mye å se på. De største trærne langs vannet vitner om kjærlighet. Innrissede hjerter med initialer gjør at en lett trekker litt på smilebåndet og minnes den gang en selv var ung og nyforelsket.
Redaktør -