Generasjonsveveriet

Ledaal teppeveveri har en tradisjon som går over tre generasjoner. Nå er det Cathrine Hærem fra Stokka som viderefører familiearven.

Det banker og det hveser. Puster og peser. Slår og banker. Det er ikke stille når vevestolene på Ledaal teppeveveri svives i gang. Maskineriet er jo fra 1880 tallet, så litt bråk må en jo regne med.
- Jeg så et potensiale. Teppene er jo litt annerledes. Tråden er tykk og solid, bare prøv å ryke denne, sier Håkon Hærem, og gir undertegnede en ulltråd. Helt umulig å ryke den ved håndkraft.
- Nå prøver du denne, som er en vanlig ulltråd, fortsetter Hærem. Tråden ryker med et lite rykk. Forklaringen er at tråden til teppeveveriet er laget av spelsau, noe som gir lengre, og sterkere fibere.
- Grunnlaget for veveriet la vel egentlig bror min. Det var han som fant på patentet med å spinne ulltråd rundt en kjerne av jute. På denne måten får vi en solid, tykk tråd, som tåler mye, sier Hærem senior, som startet veveriet i 1949. Navnet fikk de fra kongeboligen på Eiganes, som var en av teppeleverandørens første kunder.

Søvnløs
- Nja, noen søvnløse netter har det nok blitt, Håkon Hærem trekker litt på det, men når yngstejenta, Cathrine Hærem pusher litt, og forteller om barndommen, og en far som var ute og solgte, kommer det frem.
- Når du hadde fått solgt mye, strødde du småpengene over oss unger, minnes Cathrine Hærem. Men hun husker også de tyngre tidene.
- Vegg til veggteppene var jo et slag. Da gikk omsetningen ned. Det jeg solgte på var at teppet kunne brukes på begge sider, sier Håkon Hærem. Ellers har kirker vært en god inntektskilde.
- Vi kan lage løpere opp til 400 meter. Den lengste til nå, var vel på rundt 55 meter, som far leverte til Nidarosdomen på begynnelsen av 50-tallet, sier Cathrine Hærem.

Maskinene
Vevestolene er en historie i seg selv. De kom i deler til Norge i 1949. Det fulgte ikke med noen arbeidstegninger, så det ble et puslespill for Hærem senior å få satt dem sammen.
- Jeg brukte vel et halvår på pusselet, bare for å få dem opp å gå. Lå på nettene og tenkte på hvor de ulike delene kunne passe, smiler senior. Maskinene trenger stadig vedlikehold, og det krever sin kvinne å holde dem i gang.
- Det trengs kjærlighet, omsorg og litt olje for å holde maskinene i gang. De er vel stengt tatt antikvariske, sier Cathrine Hærem. Dersom noe går i stykker, må delene spesiallages fra et mekanisk verksted.
- Det var Cathrines tekniske innsikt som gjorde at hun fikk ta over, sier Håkon Hærem, som er blitt velsignet med fire jenter. Når er verken Håkon eller Cathrine den første i familien som har drevet med tepper. Kristofa Hærem, mor til Håkon, vevde filleryer på bestilling, fra sin base i Ryfylke.

Latte
Cathrine Hærem liker å vise igjen i landskapet. Hun har blant annet lånt et hus av kommunen i Løkkeveien, hvor hun viser frem sine tepper. Siste skudd på stammen er et hus i Pedersgaten. Dette skal hun innrede til café, hvor folk kan få seg en kaffe latte, og kikke på ulike kunsthåndverk.
- Hvem vet, kanskje blir det mulig for folk å ta seg et glass portvin også, smiler veversken.

Redaktør -