Å være forfatter er ikke helt som andre jobber, selv om Tor Obrestad ser at det kan være mye likt. Hvordan forfatterlivet arter seg vil nok skille seg fra skribent til skribent. Det viktigste er å ha en spennende historie.
- Jeg har en ganske organisert dag, svært lik en normal arbeidsdag. Det er faste tider. Med to barn blir det fort slik. Det skal hentes og bringes i barnehagen. Har egentlig alltid hatt en ganske normal tilværelse, med faste tider, sier Tor Obrestad. Han vet at mange andre forfattere jobber best om natten. Å skrive krever disiplin. Når muligheten til å skrive er der, bør den fattes med begge hendene.
- Jeg lærte mye av tiden som journalist. Det å jobbe mot en deadline, og å ha krav til tekstlengde satte disiplinen i system. Det var svært nyttig, sier Obrestad og kikker ut av vinduet. Han bor i Stavanger, fra stuevinduet har han flott utsikt mot Ryfylke og Gandsfjorden. Tross at det er lenge siden han har bodd på Jæren preges han fremdeles av oppveksten i Hå.
- Jæren gir meg både inspirasjon og utfordring. Har alltid beholdt kontakten. Er nok preget både av landskapet, folket og bydemiljøet, sier Obrestad. Også i forfatterskapet viser hans herkomst igjen. I 1991 ga han ut en Garborgbiografi.
- Garborg har betydd mye for meg, var en del av oppveksten min. Nå har jeg et mer ambivalent forhold til ham. Det er to sider ved en del av det han skrev. Garborg ble veldig sær mot slutten. En gammel knark rett og slett, sier Obrestad. Kielland har han derimot bare sympati for.
Noveller
Ved en gjennomlesing av Obrestads bibliografi går det klart frem at han setter stor pris på novelleformen.
- Novellene er en konsentrert historie, også går det å skrive dem i en glefs. En roman krever mye mer planlegging. Samtidig ligger de korte historiene også nærmere diktformen.
Ideer og inspirasjon hentes fra miljøet, i videste forstand.
- Det kan være drømmer og feberfantasier, eller opplevelser. Studier av samfunnet kan også gi mye. Har for mye ideer, og for liten tid til å gjøre noe med dem, sier Obrestad, som er opptatt av å være i stadig utvikling. Dette har blant annet resultert i historiestudier.
- For å utvikles som forfatter må en stadig omskoleres. Ny kunnskap må innhentes og forvaltes. Det nytter ikke å skrive det samme hele tiden, sier Obrestad. Å være i endring, og å prøve nye ting speiles også i forfatterskapet. Her finnes alt fra barnebøker til biografier og romaner. Også en del diktsamlinger har det blitt.
Fire år
Interessen for bøker og litteratur har han hatt lengre enn de fleste. Allerede som fireåring lærte han å lese av mormor og morfar på Byhaugen. Den svært unge Obrestad var sendt til byen for å bli frisk fra en lungebetennelse. Noe måtte de gamle finne på for å underholde.
- Da jeg begynte på skolen hadde jeg nok lest mer enn de fleste, småflirer Obrestad. I 1966 debuterte han selv som forfatter. Kontakten med det skrivende miljøet i Oslo hadde inspirert ham.
- Jeg så hva de andre skrev, og var sikker på at jeg kunne gjøre det bedre enn de, så da var det bare å prøve.
Les
Et godt grunnlag for et eget forfatterskap ligger i å lese mye. Vordene forfattere kan ikke vite om det blir bra før de prøver.
- Sett deg ned og skriv. Se om det blir en spennende historie. Alle har en egen måte å se på verden. Denne kunnskapen må ligge til grunn for det som skrives. Da kan det bli bra. Du må ha noe å si som er viktig for deg. Har du lest en del, får du en språklig ballast, sier Obrestad. Når det gjelder språklig ballast bør Obrestad selv ha mengder. I 27 år var han konsulent for Gyldendal. Nå blir det ikke så mye lesing kun for fornøyelsen.
- Det er mest målrettet lesing, relatert til det jeg selv skal skrive, men av og til koser jeg meg med noen annet. Hva det blir er veldig tilfeldig.
Redaktør -