I en magisk verden blant engler og feer lever Line Rostad, en ung kunstner og butikkeier som har reist Europa rundt som gateselger og som tror på en bedre verden, der vi alle lever sammen, for hverandre og for naturen.
- Jeg vil nok beskrive meg selv som en optimist. Jeg tror virkelig at vi kan snu den negative trenden i verden. Men det ser ikke lyst ut; verden er ikke et særlig bra sted i dag. Kloden vår trenger hjelp, men jeg aner håp. Det er etter hvert så mange mennesker som er klar over den negative utviklingen. Organisasjoner og enkeltmennesker som våkner opp og tar et valg om å jobbe for at det blir bedre. Det er liksom ikke så mange som ikke har tatt et standpunkt i dag.
Line forteller om privatpersoner som går til innkjøp av el-biler og solcellepanel for å tenke miljø. Om hvordan hun tror at endringen vil kunne oppleves i hennes tidsalder.
- Jeg tror faktisk at vi vil kunne se et vendepunkt. Et vendepunkt der vi går over til å vise hensyn til naturen og til dyrene rundt oss. Det vil skje i min tidsalder, tror jeg. Det må det også, fordi hvis det ikke skjer nå, så er det nok for sent.
Ta Varo
I et lite butikklokale i Rosenkranzgate på Våland møter vi den litt alternative jenta. Siden februar i år har hun holdt til her. Hun selger klær som venner har designet, smykker, røkelse, ting hun har importert fra utlandet, helbredende steiner og magedanserkostymer. Butikken heter Ta Varo, noe som betyr treånd på alvisk. Alvene er viktige for Line:
- Jeg vil nok si at jeg lever i en eventyrverden. Alt er magisk, man må bare åpne øynene for det. Jeg mener at det er samfunnet med sine krav til jobb og mas som er en illusjon. Kraften i naturen er så tydelig for meg. Det betyr at jeg virkelig tror på engler og feer. Jeg har ikke noen religion, men hvis jeg skulle si noe, så er jeg nok mer trukket mot alveverdenen og buddhismen, enn av kristendommen.
Line har lang utdanning i kunst, fra hun var liten, har hun gått på sommerskoler for barn for å utvikle seg i den retningen. I de senere år ble det formgiving, samt to år på Kunstskolen i Rogaland. Hun har fått støtte hjemmefra, så det å satse på kunst virket ikke så skummelt på henne:
- Jeg var tidlig bestemt på å satse på kunsten. Det hadde vært mye vanskeligere om jeg ikke hadde hatt den støtten jeg har fra mamma og familien. De har alltid bakket meg opp og gitt meg rom. Selv om de ikke alltid forstår hva jeg gjør, så har de vært der for meg. Ikke alle er like heldige, forteller den blide jenta.
Gateselger
Line har alltid reist mye, blant annet med sin mor, men da hun var 21 år gammel, tok hun sats: Hun og en venninne reiste til Europa som gateselgere:
- Vi dro rundt på festivaler og jobbet oss fra sted til sted. Jeg har dratt hvert år siden. Første turen gikk til Tyskland. Det føltes helt magisk å reise dit. Vi dro jo til en selektiv festival. Da vi ankom, var det som å trå inn i en annen verden. Det var overveldende. Masse mennesker fra forskjellige kulturer var samlet. Hele området var dekorert med malerier og farger. Globaliseringen i verden ble ganske tydelig her.
Møtet med menneskene på festivalen ble sterkt for unge Line, fra Norge. Hun traff mennesker som tenkte likt som henne, men som var fra helt andre steder i verden:
. Vi møtte jo mennesker som hadde samme type kultur som vi hadde. Jeg følte at dette ga håp. At internasjonaliseringen kan bli en suksess og at vi har en mulighet til å viske ut grenser mellom land og at rase ikke har betydning. Vi klarte å legge bort alle fordommene våre og bare være med hverandre.
Etter dette ble Line bitt av basillen, og hvert år har hun dratt sammen med venner til Europa som gateselger i sommersesongen. De reiser fra festival til festival, og de samme menneskene treffes på de forskjellige stedene.
- Det blir som en familie. Vi får sterke bånd når vi møtes slik. I løpet av året holder jeg kontakten med mange per mail. Vi prøver å avtale å møtes på steder rundt om i Europa, forteller kunstneren.
I år er det ikke sikkert Line får anledning til å reise til Europa, men hun håper. Det beror på hjelp fra venner:
- Jeg er jo nødt til å få noen til å stå i butikken mens jeg er borte.
Naturvern
Omsorgen for naturen, dyr og menneskeheten ligger smurt tykt utenpå den unge jenta:
- Jeg har gitt noe av overskuddet jeg har ved salg, til organisasjoner jeg støtter. Som for eksempel NOAH og WWF. Det er veldig viktig for meg. Jeg sørger òg for at tingene jeg har i butikken er lagd av miljøvennlige materialer. Og så er jeg vegetarianer, men jeg er ikke veganer. Jeg har ikke kommet så langt at jeg kan gi opp egg og melk, men jeg drømmer om å flytte på en gård. Der kan jeg vite med sikkerhet at kua og hønene har det bra.
For Line er ikke dette bare en vag drøm. Hun og to venninner, en designer og en keramiker, har et ønske om å finne et sted der de kan jobbe med kunsten i fellesskap og leve på naturens premisser. Men det er ikke alle drømmene hun har, som er like realistiske:
- Jeg har lyst å anlegge et stort miljøreservat der jeg kan sørge for at dyr som ikke er velkomne i Norge, kan bo. Sånn som bjørn og ulv. Men jeg innser jo at det innebærer å vinne i lotto, før jeg kan få realisert den drømmen.
Men Line har ukuelig tro på framtiden og blir ikke knust om alle drømmene hennes ikke går i oppfyllelse:
- Stien blir til mens man går. Men jeg vil heller ha flere drømmer og flere ambisjoner. For hvis man ikke vet hvor man går, hva er da vitsen med å gå?
Redaktør -