Designer i vinden

13.09.2010
Designer i vinden
Med merkevaren iiS of Norway har Siv Elise Seland fra Seland i Time gjort seg bemerket i moteverdenen langt utover hjemlandets grenser.

Hun fikk tilbud om praksisplass hos Versace. Ja, selveste Versace. Men klesdesigner Siv Elise Seland valgte å ta med seg ideer og italiensk kjæreste tilbake til barndomshjemmet på Jæren. Resultatet ble familieliv og bedriften iiS of Norway.

Vi treffer Siv Elise Seland hjemme på gården, som i tillegg til å være hennes hjem også fungerer som iiS hovedkvarter, ”show room” og butikk.  Det er naturlig nok klær over alt, både strikkeplagg med paljetter, som har blitt hennes merkevare, og andre kreasjoner. Atmosfæren er vennlig, varm og familiær. Under vårt besøk får vi hilse på hennes eldste sønn, som nettopp har kommet hjem fra skolen, og moren Olaug Seland, som også er forretningspartner. iiS of Norway har gjort stor suksess i Norge, og eksporteres nå til land som Japan, Nederland, Danmark, USA, Finland, Irland, Sveits og Italia. Det har vært visning av kolleksjoner både på Oslo og København Fashion Week.

 

Det startet med strikk

Selands interesse for mote og klær startet for alvor i 1996, da hun ble ansatt hos Gerd Vikingstad, gründer og grunnlegger av Oda of Norway, en bedrift med design av klassiske norske strikkeplagg for den voksne garde som spesialitet.

- Jeg var ung, og hadde ingen klare mål for veien videre. Så fikk jeg æren av å bli Gerds første ansatte, med oppgaver innen regnskap og annet administrerende arbeid. Det ble en spennende tid, hvor jeg fikk innblikk i bransjen, og ikke minst hvordan man starter opp en egen bedrift, sier Siv Elise Seland.

 

Fikk nyss om Danmark

Det var ikke det administrative arbeidet som fristet til gjentakelse, men den kreative biten.

- Jeg hadde alltid tegnet mye, og var glad i kreativt arbeid. Men gymnaset var fullført, og på grunn av reform 94 hadde jeg ikke mulighet til å starte på en yrkesrettet, videregående utdannelse, forklarer Seland.

Hun tok kontakt med den norske interesseorganisasjonen for tekstil og konfeksjon for å få informasjon om utdanningsalternativer. De snakket varmt om danske TEKO Center Dk, Skandinavias største design- og businesskole innen mote- og livsstilsbransjen, som ligger i Herning på Vest-Jylland.

- På den tiden ble det arrangert en årlig yrkesmesse i Stavanger, hvor TEKO deltok. Jeg dro derfor dit for å få mer informasjon om skolen og hva den kunne tilby, minnes hun, og legger til:  

- Danskene har alltid ligget litt foran oss i denne bransjen, og har vist at de får det til. 

 

Tøffe opptaksprøver

Seland bestemte seg for å søke. Hun tok et seks måneder langt forkurs, som introduserte søkerne for alle studieretninger. Valget falt på produktutvikling. Etter forkurset ventet ett år med praksis, men grunnet sin erfaring fra Oda of Norway, fikk hun redusert praksistiden til et halvt år. Den ble tilbrakt hos Norwool på Jæren. Så fulgte en to dager lang opptaksprøve.

- Vi fikk utdelt et verk av maleren Tamara de Lempicka, og skulle skape noe som var inspirert av dette. Det var en presset situasjon, med lite tid og stor konkurranse. Det var mange søkere, vi kikket over skuldrene på hverandre, og syntes at sidemannen hadde prestert mye bedre. Vi måtte også gjennom intervju med lærerne, forteller Siv Elise Seland.

 

Inspirerende lærer

Det ble noen nervepirrende uker fra fullført opptaksprøve i mai, til brevet ankom i juli. Seland fikk ja, og startet sin utdannelse i Danmark en måned senere. Allerede i første semester fikk hun en meget inspirerende opplevelse, da to lærere fra Instituto Marangoni i Milano kom på besøk for å snakke om sitt Masterstudie.  

- Den ene tegnelæreren var helt rå. Hun brukte alt fra maskara til tegnestifter, og det var utrolig hva hun fikk til med de forskjellige redskapene, sier Seland entusiastisk.

Hun bestemte seg for at skolen i Milano var stedet for henne, og jobbet målrettet mot den resten av studietiden i Danmark. Portofolioen ble sendt, og sammen med en dansk venninne kunne hun etter hvert sette kursen mot Italia, og en av verdens motemetropoler.

- En helt ekstraordinær og utrolig inspirerende opplevelse. Men jeg må nok innrømme at jeg angret litt, der og da, når prosjektarbeidet strakk seg langt inn i nattestimene, ler Seland.  

 

Ikke utelukkende positivt

I Milano ble det møte med anerkjente navn innen bransjen. Hovedlæreren på skolen hadde tidligere jobbet som strikkedesigner hos motehuset Missoni. Designeren Antonio Berardi, tidligere ansatt hos John Galliano, var innom som konsulent og sensor på prosjekter. Før hun hadde fullført mastergraden, fikk Seland praksisplass hos det lille motehuset Guerriero. Her fikk hun blant annet oppleve Milano Fashion Week fra innsiden.

- Det var kjempespennende. Vi leide oss inn i et lagerhus, hvor alt fra casting til prøver foregikk. Det var kilometer med kø av modeller utenfor, som en etter en ble bedømt av et panel bestående av Guerriero selv, og venner fra bransjen.

Men det skulle vise seg å ikke utelukkende være en positiv erfaring:

- Jeg følte meg ikke helt hjemme i det systemet. Det var så overfladisk. Måten de snakket om modellene på, gjerne i deres nærvær, var langt fra vennlig, innrømmer Seland.

 

Hjem til Jæren

Praksistiden hos Guerriero tok slutt, og Seland vurderte muligheten til å ta en ny praksisperiode hos et motehus hun fant interessant og inspirerende, som Prada eller en stor japansk designer. Tilbudet kom fra Versace.

- Jeg må innrømme at jeg aldri har vært en stor fan av Versace. På dette tidspunktet var jeg 27 år, og følte at min erfaring i bransjen var stor nok til at jeg ikke ville ofre årevis av livet som assistent. Hadde tilbudet kommet fra for eksempel Prada, ville jeg nok vurdert å bli Italia.

Italia hadde ikke bare bydd på yrkesmessige godbiter, her traff hun også en mann. Hun var forelsket, og ville hjem til Jæren for å etablere både familieliv og en bedrift. Den biologiske klokken hadde begynt å tikke. Men å få en urban italiensk mann til det norske vestland, var en lang prosess.

- Til slutt ble vi enige om å flytte til Norge midlertidig, slik at jeg kunne få videreutvikle business-samarbeidet med mor der, for så å dra tilbake til Italia, forteller Seland.

Men planer blir ikke alltid fulgt, og ikke sjeldent oppstår det situasjoner som endrer veien.

- Jeg var gravid når vi flyttet, og etableringen av en ny merkevare her hjemme var mye mer arbeid enn jeg hadde regnet med, så det ble umulig å flytte tilbake til Italia.

 

Egen gutteklubb

Kjæresten, Francesco Montemesola, som etter hvert ble ektemann og far til to barn, studerte norsk og fikk seg en jobb innen telekommunikasjon. Han ble værende, og fant likesinnede.

- Det var flere utenlandske tilflyttere på Jæren, som alle hadde havnet her i kjærlighetens navn. De fant hverandre, og dannet ”What the hell happened-club”. De har til og med sin egen nettside, ler Seland.

Moren, Olaug Seland, er utdannet skredder, og hadde startet bedriften Davina med hovedfokus på strikkeplagg. Her hadde også Siv Elise fått prøve seg som designer i studietiden. Når hun kom hjem fra Milano var det med planer om å starte noe sammen med moren.

- Målgruppen til Davina var voksen. Både min mor og jeg ville gjøre noe litt friskere, rettet mot fashion markedet. Spørsmålet var om vi skulle fornye Davina, eller starte noe helt nytt. Vi kom til den konklusjon at Davina var et så godt innarbeidet varemerke, at det ville bli vanskelig å skifte profil. iiS of Norway ble født.

 

Første kolleksjon i 2006

Strikkeplagg hadde fulgt Seland gjennom store deler av livet, og det var derfor helt naturlig å satse videre på dette. Den første kolleksjonen var klar i 2006, og bestod av tre plagg i forskjellige farger. Seland pakket den lille og hendige kolleksjonen ned i en trillekoffert, og dro på en salgsturnè. Hun startet i Mandal og solgte inn i første butikk, og sånn fortsatte det i byene sør og østover.

- En historie som går igjen fra denne tiden er fra da jeg kom til butikken Lisa Anns i Kragerø, hvor innehaveren, en flott dame, fortalte meg at hun allerede hadde kjøpt inn sin kvote plagg. Jeg fikk overtalt henne til å ta en titt likevel, og da datteren så plaggene utbrøt hun: Mamma, kjøp alt! De bestilte alle plaggene i alle fargene. Jeg prøvde å virke profesjonell og avbalansert, men innvendig var jubelen i full gang, mimrer Seland.

 

Stor interesse

Hun fikk solgt kolleksjonen til rundt 20 butikker i løpet av et par måneder. Siden den gang har det blitt minst 10 kolleksjoner, og kundekretsen har økt betraktelig, både i inn- og utland.

- Norge har ikke vært en stor nasjon innen design. Nå har flere norske moteskapere valgt å satse på det tradisjonelle og etniske. Det er mange paralleller i det etniske. Det er eksotisk og trendy. Japan og USA er spesielt interessert i det skandinaviske, forklarer Seland.

Med økt interesse for iiS of Norway, øker også arbeidsmengden for Seland. Når hun skal slappe av, vendes blikket ofte mot skogen og naturen. Turer, både med og uten barna, står høyt. Det gjør også tegne- og malesesjoner med sønnene.

- I tillegg er jeg med i en gruppe bestående av kreative jærbuer. Vi kaller oss MIKLA, og består blant annet av fotografer, designere, keramikere, illustratør og blomsterkunstnere. Ingen av oss studerte her, og savnet et kreativt miljø i nærområdet. Vi møtes ofte, arrangerer blant annet utstillinger sammen og bruker hverandre som sperringspartnere, avslutter Siv Elise.

Av Trude Jensen

Redaktør -

Nyheter

Anne Fossen debuterer med mørke og tankevekkende dikt

Anne Fossen debuterer med mørke og tankevekkende ...

Anne Fossen, en 52 år gammel musiker, ...

Å finne sin egen stemme gjennom dikt

Å finne sin egen stemme gjennom dikt

Elise Fotland er en søkende, sensitiv ...

Like om hjørnet

Like om hjørnet

Ikke la mandagen slukke lyset ditt

– Å skrive skrekk har gjeve meirsmak

– Å skrive skrekk har gjeve meirsmak

Ny bok frå Aleksander Brun: «Under Huda» ...

Tårer på strå

Tårer på strå

Tårer på strå handler om å ...

Det hendte

Takk for at du gjorde meg så fine…”

En baker kan stundom ikke tenke seg livet ...

Varemagasin vakte ”opsikt viden om”

Varemagasin vakte ”opsikt viden om”

For første gang skal gi mang en ting ...

Da byen var en varemesse verd

Det finnes i hvert fall ett byhistorisk eksempel ...

Søndagsskolen som var hverdagsskole

Søndagsskolen som var hverdagsskole

Det er ikke alltid at tingene er som de synes ...

Seilskuter som aldri fikk sin sang …

Seilskuter som aldri fikk sin sang …

Noen rimsmeder har med betydelig alvor forsøkt ...