Telefonen til Hans Inge Skadberg ringer i et bankende kjør. Slik er det å være senterleder på Kvadrat.
- Bare vent her, så skal jeg hente litt kaffe, sier senterleder Skadberg. Et lite minutt senere er han tilbake. Med den ene hånda holder han to varme kopper med anti-gruff, i den andre holder han en knallrød Nokia mot øret.
- Ja, vi er Norges største. Hva? 12 år? Har du ikke fått med deg at vi har feiret 20-års jubileum? Og vi som har brukt så mye penger på annonser i avisa deres, sier han til journalisten som er så frekk å ringe når Luraposten har fått audiens i Kvadrats aller helligste, Senterlederkontoret.
Skadberg svarer kjapt, kontant og direkte på spørsmålene den vitelystne i andre enden av linja stiller. To minutt til brukes før det blir sagt adjø.
- Så var det oss, sier Skadberg og setter mobilen på diskré.
Håndballhelt
- Du virker temmelig medievant, Skadberg.
- Ja, å takle mediene har jeg fått en del erfaring med opp gjennom årene. Det er stadig noen på tråden som vil ha mitt syn på sentrumsutvikling, utbygging av flere kjøpesentre og så videre og så videre. Men jeg ble vant med media lenge før jeg begynte i arbeidslivet. Journalisthåndtering ble jeg vant med i håndballtiden, smiler han. Skadberg var nemlig en del av stavangerlaget SIFs gyldne årgang som dominerte håndballnorge på 1980-tallet. Sammen med andre lokale helter sørget Skadberg for flere seriegull til Stavanger. Faktisk var han så god at det ble landslagsspill for Sola-gutten.
- Jeg er oppført med 54 A-kamper for landslaget. I tillegg kommer sånn om lag femti landskamper i aldersbestemte klasser. Det er nok fra håndballen jeg har fått konkurranseiveren som sitter godt i ryggmargen min. Jeg spiller fremdeles litt på et lag i fjerde divisjon og litt veteranhåndball, men jeg er jo over 40 år, sier eks-vingspilleren megetsigende. Ikke for det, Skadberg ser ut til å holde seg meget bra til å ha passert 40-årskrisen.
- Jeg har jo kontakten med noen av gutta fra SIF-tiden fremdeles, og jeg spiller squash sammen med Øystein Stray minst en gang i uken. Trening er viktig for å takle utfordringene i en lederstilling, mener Skadberg bestemt.
Helt sjef
Lederstillinger er det gjennomgående trekket på senterlederens CV. Etter håndballen drev han på egenhånd butikken Fransk Kjøkkenstudio på Løkkeveien i mer enn seks år. Derfra ble han hentet inn til stillingen som varehussjef for Ikea Forus.
- Jeg tror det var første og eneste gang Ikea Norge rekrutterte en leder utenfor egne rekker. Saken var at da jeg kom inn, gikk Ikea Forus forferdelig dårlig. De hadde startet opp i verst tenkelig tidsrom, i 1988 da nedgangstidene slo til for fullt. Da jeg kom inn som sjef noen år etterpå, var tallene elendige og det hersket tilnærmet anarki i organisasjonen. Men sammen fikk vi snudd skuta, og i løpet av tre år klarte vi å få Ikea Forus til å fungere. Ledelse handler om å bygge lag, å få folk til å jobbe sammen. Det betyr ikke noe om man er sjef eller lagerarbeider, alle må gjøre sin del hvis en bedrift skal fungere. Nok en ting jeg har med meg fra håndballdagene, innrømmer Skadberg som etter hvert også ble en del av ledergruppa i Ikea Norge. Etter omlag seks år skiftet han beite og tok jobben som markedssjef i Adelsten og fikk ansvaret for butikkene i Norge og Sverige. Her var han i to år før han inntok sjefsstolen i kleskjeden Kurant i 10 måneder. Så bar det over i en prosjektstilling i Stavanger næringsforening før det ble Kvadrat og Steen&Strøm.
- Her har jeg vært i fire år. Og her blir jeg så lenge jeg finner jobben utfordrende og interessant. Per i dag kan man jo ikke si at det mangler utfordringer her, og kaster et blikk på mobilen som har pepet forsiktig minst ti ganger den siste halvtimen.
- Jobb skal være gøy, ikke bare et middel til å tjene penger. Det håper jeg at mine medarbeidere også synes, det er viktig for meg at de ansatte trives. Man må ha trivsel på en arbeidplass for at det skal bli et godt resultat, utdyper Skadberg.
Lidenskapelig golfer
Når Skadberg ikke er å finne på Kvadrat, er det ikke usannsynlig at han har tatt turen bare noen steinkast fra kontoret, det vil si til nærmeste golfbane. Som så mange andre er Skadberg ettertrykkelig bitt av golfbasillen. Men han har likevel et litt spesielt forhold til golfbanen på Forus.
- Jeg har bonde i blodet, deler av banen ligger på markene til familiegården hvor jeg vokste opp. Jeg har fått et ganske lidenskapelig forhold til golfen, men det er vel ikke noen bombe for de som kjenner meg. Jeg er og blir en ballfrik. Når jeg først har fått smaken på noe, vil jeg helst bli best, smiler Skadberg.
Frank Bertelsen