Barbro Hoem sammen med ridderhesten Mamora, i den nye ridehallen på Øksnevad.
Når Barbro Hoem (37) snakker om hestesport, er det med stor entusiasme og masse kjærlighet. Den utflytta bodøværingen har vært leder av Jæren kjøre- og rideklubb siden 2007, og har sett klubbens medlemstall vokse fra 30 til 230. Hun snakker varmt om det flotte miljøet, og forteller stolt om klubbens ekvipasje som deltok i årets VM i kjøring.
Hoem har alltid vært glad i hest, og som 12-åring fikk hun endelig lov til å ta ridekurs.
- Det var et kurs på 12 ridetimer, men jeg fikk bare brukt 11 av dem, og i mange år var jeg veldig lei meg for den ene timen jeg ikke fikk vært med på. Det var en dyr hobby, og mamma likte ikke hestelukta, så det ble med den ene kurset.
Fra Bodø til Vestlandet
Hun er født og oppvokst i Bodø. Faren jobbet i oljeindustrien, og da Hoem var 19 år flyttet foreldrene til Stavanger. Etter fullført skoleår i fødebyen, flyttet hun etter. Siste år innen handel og kontor ble tatt på Sola videregående skole.
- Jeg var aktiv i Bodø/Glimt sin supporterklubb, og hver torsdag hadde vi møter på Holberg, et utested i Sandnes. Det gikk ikke mange torsdager før jeg ble ansatt der. Jeg var 21 år, og daglig leder på et sted som hadde en aldersgrense på 23. Det var veldig artig, og jeg var der i rundt 2 år. Her traff jeg også Tom, som etter hvert ble far til mine to barn, sier Barbro Hoem.
Etter to år i utelivsbransjen skiftet hun beite.
- Hele familien min, mor, far og bror, jobbet i oljebransjen, så jeg måtte jo også ha en gjesteopptreden der. Arbeidet som maler og sandblåser på Heidrun-plattformen, som lå i Jåttåvågen. Vi var 2 jenter og 48 gutter. Jeg hadde det som plommen i egget, ler Hoem.
Innom sekretærstolen
Det var et tre måneder langt prosjekt på Heidrun, og etter dette inntok hun sekretærstolen. Hun var innom Storhaug Bydelsadministrasjon, Helse- og sosialsjefen i Storhaug og ordføreren i Sola kommune. I denne perioden ble også hennes to døtre født, Elisabeth (1996) og Benedikte (1998). Så fikk hun et to ukers vikariat i Boxer Technology, men endte opp med å være der i 4 år, som administrasjonssekretær, key account manager, kursadministrator og datakort-kursleder.
- Så falt det to tårn i New York. Terrorangrepene 11. september rammet bransjen hardt, og jeg gikk i fjerde oppsigelsesrunde. Ble julehjelp i en leketøysbutikk, og gikk deretter ledig fra oktober 2003 til mai 2004. Da fikk jeg et vikariat i Respond, som er leverandør av firmagaver og profileringsprodukter, og der er jeg fremdeles, sier Hoem.
Tilbake på hesteryggen
Hesteinteressen var alt annet enn glemt. I 1999 leide hun en hest, i et forsøk på å få sine døtre interessert. Det var ikke enkelt, de var bare 1 og 2,5 år gamle.
- Ingen av dem syntes at det var noe kult, men jeg jobbet hardt med oppdraget mitt, og introduserte dem for hest om og om igjen. Det var jeg som var mest gira, men nå hadde jeg jo en super unnskyldning, ler Hoem.
Neste møte med hest ble ganske smertefullt. Gjennom venner fikk hun låne en firbeint herremann noen dager i uka, men tilbrakte litt for mye tid i grusen, og brakk blant annet et håndledd. I overlevelsens ånd tok hun en liten pause fra hesteryggen. Men den varte ikke lenge.
- Jeg ble lurt med ut på Øksnevad videregående skole, for å ri skolehestene. Begynte etter hvert å ri på organiserte timer der ute. Det gikk greit, og jeg begynte å slappe av oppe på hesten.
Jæren kjøre- og rideklubb
Så traff hun en mann med samme interesse, og han introduserte henne for Jæren kjøre- og rideklubb, og miljøet der. Hun ble medlem i 2004, og rytterkontakt året etter.
- Det var ikke vanskelig å si ja til vervet, på det tidspunktet var det jo nesten ingen ryttere i klubben. I 2006 ble min daværende kjæreste leder av klubben, og jeg avanserte til sekretær. Må nok innrømme at gjorde mesteparten av lederjobben, men han måtte jo stå til ansvar for alle mine påfunn. I 2007 ga jeg etter for presset, og sa ja til lederjobben. Klubben hadde mast på meg i halvannet år, men jeg kunne ikke være leder, jeg kunne jo ingenting, sier Hoem.
Det kan umulig stemme, for klubben har vokst fra 30 til 230 medlemmer under hennes ledelse.
- Vi viser igjen, og er kjent for godt miljø. Klubben har ekspandert innen kjøring, men også innen sprang, dressur, feltritt og distanse. Vi har faste dressurtreninger med instruktører fra Trollspeilet på Kongsvinger, eller terroristene, som jeg kaller dem. I samarbeid med Egersund og Dalane Rideklubb har vi arrangert knøttecup innen feltritt, og har hatt en egen cup i sprang. Rytterne som driver med distanseritt er i stor grad turryttere uten klubbtilknytning, men nå har mange av dem blitt medlemmer hos oss. Det er kjempemorsomt!
Deltakelse i VM
Men det er fremdeles kjøring som klubbens hovedgren, og de har regjerende norgesmester i enbet, Øivind Mikkelsen, blant medlemmene. Enbet betyr at det kjøres med èn hest. Mikkelsen deltok også under VM i Italia i år, som en av to norske ekvipasjer.
- Han havnet på en 49. plass sammenlagt, av 74 startende. Målet hans var å bli blant de 50 beste. I maraton, som er hans sterkeste disiplin ble han nummer 7. Det er stort! Jeg var så heldig at jeg var til stede, og på det siste hinderet, nummer 8, hadde han beste tid! Noen ekvipasjer måtte gi seg etter hinder 4, for hestene hadde ikke mer å gå på. Øivinds filosofi er å kjøre slik at hesten, ved siste hinder, har nok energi til å kunne klare 2-3 hinder til. Han tømmer aldri hesten sin, forteller Hoem.
Hestesport har eksplodert i Norge, men kjøring er fremdeles en liten gren. Det kan endre seg. Under årets Arctic Equestrian Games, et av landets største arrangementer innen hestesport, ble kjøring tatt med.
- De inviterte de 7 beste i verden, samt to norske, til en konkurranse/oppvisning. Øivind Mikkelsen var en av disse. Det ble satt opp en presisjonsbane, med både presisjon- og maratonhinder. Det var helt rått! Publikum tok helt av. Det var kollenbrølet, bølgen, kubjeller, jubel og applaus, fra de startet til de var i mål. En folkefest, rett og slett. Det er en utrolig publikumsvennlig sport, med masse fart og spenning, sier Hoem.
Roser Rogaland Idrettskrets
Det er ikke bare enkelt å være leder i en klubb. Hoem manglet en god del kompetanse da hun overtok vervet, men det man ikke vet, må man lære. Hun har hatt en god støttespiller i Rogaland Idrettskrets.
- Jeg kan nesten ikke gi idrettskretsen nok lovord. De tilbyr foredrag og kurs, alt fra administrative kurs til førstehjelp. Nå nylig fikk vi tilbud om å trene gratis hver mandag, i gymsalen på St. Svithun, med to instruktører, som et alternativ til å bruke masse penger på treningsstudio. Jeg har vært mye i kontakt med dem, med alle slags rare spørsmål, om økonomi, regelverk, gjennomføring av årsmøter, det organisatoriske, sier Hoem.
Jæren kjøre- og rideklubb har ikke eget anlegg. De fleste kurs og stevner har så langt blitt arrangert i Sandnes kommune, blant annet på Lutsi Hestesenter og i samarbeid med Sandnes og Jæren Rideklubb. Men nå har de inngått en avtale med Øksnevad videregående skole.
- De har bygget en fantastisk hall som vi nå leier til kurs og treninger. Klubben hører til Klepp kommune, som har vært helt fantastisk i forhold til midler. Jeg sitter også som vara i Klepp idrettsråd, hvor jeg representerer hestesporten, ikke klubben.
Forlater Jæren
Men 1. februar forlater Barbro Hoem vestlandet, og vervet som leder i klubben. Hun skal jobbe med hest på fulltid, som daglig leder på Trollspeilet i Kongsvinger. Hun hadde sitt første møte med Trollspeilet så tidlig som i 2005.
- Jeg var på nettet for å finne rideleir til mine døtre, som jeg endelig hadde klart å få interessert i hest. Snublet helt tilfeldig over hjemmesiden til Trollspeilet, som arrangerte en ukes ridderkurs. Dette ville jeg prøve! Deres filosofi var veldig forenlig med mine verdier og det jeg står for. Ridning skal skje på hestens premisser. Det er VI som skal tilpasse oss hestens mønster. Den klarer ikke å bevege seg 100 % på naturlig med oss på ryggen, og det er derfor vi må tilpasse oss, og hjelpe hesten til å bære seg på en måte som er minst mulig belastende. Fra gammelt av var en god ridderhest mer verdt enn en landsby i kroner og ører. Da var man avhengig av å trene den riktig, slik at den holdt lengst mulig. Den kunnskapen vil Trollspeilet videreformidle til dagens ryttere, forklarer Hoem.
Hun er ikke bekymret for klubbens framtid.
- Det fundamentet vi har bygget er så sterkt, og medlemmene våre er helt fantastiske. Den kommer bare til å bli sterkere, avslutter hun.
FAKTABOKS OM KJØRING (kilde: Norges Rytterforbund)
I kjøring konkurreres det i disiplinene dressur, maraton og presisjonskjøring, med enten en, to eller fire hester foran vognen.
Dressur: Ekvipasjen skal på en oppmerket bane vise et dressurprogram med forskjellige øvelser. Vanskelighetsgraden avhenger av hvilke øvelser som inngår. Det gis poeng for hver øvelse i en skala fra 0 til 10, der 10 er maks og 5 er godkjent. Dessuten bedømmes hestens bevegelser, harmoni, fremadbydning, smidighet og letthet, samt kuskens stil, nøyaktighet og generelle ferdigheter. Helhetsinntrykk og stilmessig sammensetning av ekvipasjen vil også bli bedømt. Den ekvipasjen som har oppnådd høyest poengsum er vinner av klassen.
Maraton: En kondisjonstest hvor hestene kjører etapper i forskjellige gangarter. Her må tempo kunne avpasses til minimums- og maksimumstider. Siste del av maratonkjøringen går gjennom krevende hindre som vanngraver, bratte bakker, skarpe svinger, grinder og slalåm mellom trær og porter osv. Det kan være inntil åtte hindre. Hver av disse har markeringer med bokstaver, og man får straffepoeng for å kjøre gjennom hindringene i feil rekkefølge eller feil vei. Kusken må her kunne både kjøre fortest mulig, holde seg innenfor foreskrevne gangarter og få flyt i kjøringen. Det stilles store krav til hestenes kondisjon, utholdenhet, styrke, vendbarhet og psyke. Den ekvipasjen med lavest feilpoeng er vinner av klassen.
Presisjon: Konkurransens siste moment der det kjøres på oppmerket bane med hindre og porter markert med plastkjegler med tennisballer på toppen, som man skal kjøre i mellom. Ballen som ligger på toppen av kjeglen skal ikke falle ned når man passerer. Dette vil medføre feilpoeng. Hindre kan også være vanngraver og små broer man skal kjøre over. Hinderbredden varierer (i de letteste klassene vognbredden + 40 cm). Presisjonskjøring bedømmes etter antall feilpoeng, der anvendt tid også er en av vanskelighetsgradene.
Av Trude Jensen
Redaktør -