Arvid Mæland har kommet tilbake til den Jærske prærien, men får knapt tid til å sette seg ned. Programmet er nemlig kontinuerlig fullt.
Om vi skal ta ham på ordet, så hadde han hundre kilo karameller med seg på flyet. De skal han dele ut til barna på 17. mai. Og så får han besøk av en Masai-høvding med 64 koner på nasjonaldagen. Ellers vil han kjempe for at Brynebuen skal få slippe å måtte pisse i gaten.
Han kommer mot oss med seige skritt over gardstunet. Vi er ved Huset på Jæren, og har blitt henvist til en benk på utsiden. Vi venter på audiens. Og nå kommer han altså sluntrende. Vi ser så vidt ansiktet, havveis skjult av den svarte bremmen på hatten når han ser ned i grusen. Det eneste som egentlig mangler er en seksløper hengende fra hoften… samt kanskje også et landskap fra Midt-Vesten datert ca. 1870 rundt oss. I stedet er vi omgitt av Jæren anno 2011. Noe må vel saktens overlates til fantasien?
Gjør det han har lyst til
- Fant du ikke en større beltespenne, drister vi oss til å spørre innledningsvis, og vi lurer på om det i det hele tatt er mulig å sitte med det beslaget som pryder cowboyen rett under navlen.
- Hehe, nei, dette er det største.
- Hvem er egentlig Arvid Mæland??
- Du kan vel si at jeg er en eventyrer. Jeg gjør det jeg har lyst til, som mange andre bare tenker på, og så gjør jeg det etter hvert som jeg får lyst. Jeg er født i 68, og har drevet med alt mulig. Jeg er først og fremst bonde, så har jeg et reisebyrå, jeg har rancher i Amerika, og driver med hyttebygging, sier han. Mæland gir ikke uttrykk for å være den energiske og engasjerte mannen vi trodde. Han snakker seint, og ser trøtt og litt ukonsentrert ut. Er det jet-lag, lurer vi på.
- Er du trøtt?
- Nei, det er pollen rett og slett. Jeg har fått noen piller, men jeg tar dem aldri. Jeg har nok hatt det i noen år, anslår Mæland. Han tenner en sigarett, og prøver å stramme seg opp litt.
Stor kontaktflate
Selv om han har tusen jern i ilden, påstår Mæland at han egentlig er en ganske rolig person.
- Men det må alltid skje noe, og jeg holder på med enormt mange ting. Jeg har en vanvittig stor kontaktflate og omgangskrets som gjør at jeg kan få til mye. Du får jo ikke til så mye alene. Det er ingen økonomisk drivkraft bak det jeg holder på med. Det å ha penger gir meg ikke noen glede, understreker Mæland. Ellers tar han gjerne del i veldedig arbeid.
- Jeg var auksjonarius på en auksjon til inntekt for et prosjekt i Afrika, og vi samlet inn åtte hundre tusen kroner, sier han stolt, og forstetter:
- Når jeg er her hjemme driver jeg mye med teambuilding. Ellers har Frelsesarmeen hatt juletrefest her i ti år, og Hells Angels bruker lokalene til fest. Jeg leier også ut lokaler til både en amcar-klubb og en MC-klubb. Vi har også drevet med linedance her i tretten år, og i går fikk vi faktisk fire norgesmestere her, sier han fornøyd. Mæland legger til at jorden på garden er utleid til en annen bonde.
Sover på flyet og legger seg kl. åtte
- Får du tid til å slappe av innimellom?
- Nei, jeg liker ikke å slappe av, og gjør det som regel aldri. Jeg ligger alltid litt ”framføre”. Jeg kom hjem nå i helgen, og har allerede vært ute på opplegg. Jeg fikk en telefon for en halvtime siden, og fikk vite at på lørdag den 20. mai så kommer det åtte hundre russ her. Så jeg kommer ikke til å rekke å sette meg ned etter årets Mælands-marsj fra Haugesund. Det er noe hele tiden.
- Blir du ikke sliten?
- Jo, det hender. Men jeg sover mye på flyene. Jeg flyr mye. Og i det daglige så legger jeg meg i åttetiden på kvelden.
Jærbuen er vant med å pisse hvor som helst
Mæland er opptatt av så mye rart, ikke minst en påfallende mangel ved Bryne som by: Et offentlig toalett.
- En som har spart penger for å være med meg til ranchen pisset i en bakgate. Han fikk åtte tusen kroner i bot. Kommunen må jo sette opp et offentlig toalett! En jærbu er vant til å pisse hvor som helst. Jeg skulle ha fest for en frivillig organisasjon en gang. Alle som var i styret var jærbuer og bønder, og alle hadde en gang blitt tatt for å pisse på torget. Ingen av dem kunne derfor få skjenkeløyve de neste ti årene, sier Mæland og rister på hodet.
Det er ingen som skal være i tvil om at Mæland liker Amerika. Men han er ikke, som en kanskje kunne ha trodd, en uhemmet tilhenger av at alt skal være fritt, og en iherdig motstander av et overbyråkratisert hjemland.
- De mest organiserte og effektive bor i Norge, men det er fordi moralen her er annerledes. Der jeg bor i Amerika er det ikke noe langtidsperspektiv. Der er det en uke om gangen, men det passer min væremåte. Norge er likevel et av de beste landene i verden å bo i, og vinner det ene etter det andre. Nå er vi også best på å være småbarnsforeldre, sier Mæland. Selv om han ser at Norge er et bra land å bo i, har han likevel bestemt seg for at han en dag skal bli norsk statsminister. Det er nemlig viktig å sette seg høye mål ifølge cowboyen fra Jæren som synes det er for mange broilere på Stortinget.
Masai-høvding med mange koner
Mæland liker å treffe all slags folk, og det kan synes som om han tiltrekkes det som er mest mulig annerledes. På en av sine reiser har han blitt kjent med en Masai-høvding, og han har Mæland fått til Norge nå på selveste nasjonaldagen.
- Han har 64 koner. De bor i hytter med kalver slik at ikke løvene skal ta dem. Og så går han rundt fra hytte til hytte og besøker dem. Han har over 200 barn. Jeg liker å sette meg ned med ham og forsøke å forstå hvordan han har det. Det ble visst ikke fullt så gøy lenger når alle konene fikk mobiltelefoner, sier Mæland og ler.
- Er det mange løse tråder i livet til Arvid Mæland?
- Ikke tråder jeg ikke har kontroll på. Men i Amerika har jeg kjøpt for mye eiendom. Jeg har fire rancher. Jeg var en rundtur en søndag for å se på ranchene, og fant etterpå ut at jeg hadde kjørt en avstand som tilsvarer herfra til Arendal. Derfor vil jeg forsøke å selge unna noe nå. Jeg bruker for mye tid i bilen, sier han ettertenksomt, før han rusler over gardtunet igjen, og vi tenker at det er snodig at denne litt seige karakteren klarer å ha såpass mange jern i ilden.
Redaktør -