Den ufrivillige pensjonisten

03.06.2005
Den ufrivillige pensjonisten
Gabriel Haga

Da Gabriel Haga fylte 70 måtte han slutte som bussjåfør. Helt unødvendig synes den spreke pensjonisten som har kusket kunder rundt hele Europa i nærmere 50 år. Han savner utenlandsturene.

Gabriel Haga står og spyler gårdsrommet utenfor huset. Det er rent og fint. Huset bærer også preg av godt vedlikehold. Etter intervjuet skal han ut i båt med noen barnebarn. Haga har det som for mange fremstår som den perfekte pensjonisttilværelsen. Selv ville han helst vært på tur utenlands. Bak rattet på en buss.

- Jeg kan kjøre buss dersom jeg ikke tar betalt, smiler Haga oppgitt. Dersom reisen er gratis til Kristiansand får han kjøre som vanlig i Danmark og Tyskland. Tyske og danske sjåfører kan i tillegg kjøre i Norge til de fyller 75 år. For nordmenn er det derimot slutt så snart nåla passerer 75.

- En 74 år gammel tysker med en stor dobbeldekker kan kjøre til Lysebotn, men jeg kan ikke en gang ta en tur til Danmark, sier Haga. Derfor tar han og en gjeng andre pensjonerte bussjåfører turen til Oslo for å treffe samferdselskomiteen.

- Jeg håper jo på at det kan bli en endring, sier Haga.

 

Nakne bønder

Haga har vært i de fleste landene i Europa, men har siste tiden kjørt mye til Danmark, hvor han trivdes veldig godt. Jærske bønder på studietur har ofte hatt Gabriel Haga bak rattet. Noen morsomme episoder har det blitt.

- En gang kom vi til en gård, hvor de skulle inn å se i grisehuset. Beskjeden fra gårdseieren var at de måtte kle av seg, dusje og sette på nye klære, så det sprang rundt en gjeng nakne jærbønder på tunet. Det var litt av et syn, sier Haga.

 

Treffe folk

- Jeg er heldig. Har fått treffe en masse kjekke folk i løpet av disse årene. Mange går igjen, år etter år, selv om det selvfølgelige kommer noen nye også, sier Haga. Han har også kjørt skoleklasser til Sirdalen hvert år siden 1956. I år var siste gang.

- Jeg passer på å ta meg noen turer på ski. Liker best langrenn, men nå virker det som det er mest slalåm eller snøbrett som gjelder. De hadde ikke trekk da jeg begynte å kjøre, vet du, sier Haga.

 

Frihet

Ute på veien får Gabriel Haga en følelse av frihet. Han kan rett og slett ikke få nok av å reise.

- For min del har det ikke vært for mye, men det er klart at kona har hatt synspunkter, sier Haga. På det meste hadde han 280 reisedager i året. Han har vært i alle europeiske land utenom Russland. På ferien skal han også ut å reise, gjerne til Syden. Spørsmålet blir da om han ikke trives på Hommersåk?

- Jo, her er det kjempefint. Kunne ikke hatt et bedre sted å bo, sier Haga, som ikke vet hvor han har fått sin rastløshet fra. Nå håper han bare at politikerne tar til vettet, slik at han kan fortsette sitt virke bak rattet.

- Hvis de ikke gjør det, setter jeg meg i baksetet, smiler Gabriel Haga.

Redaktør -

Nyheter

Anne Fossen debuterer med mørke og tankevekkende dikt

Anne Fossen debuterer med mørke og tankevekkende ...

Anne Fossen, en 52 år gammel musiker, ...

Å finne sin egen stemme gjennom dikt

Å finne sin egen stemme gjennom dikt

Elise Fotland er en søkende, sensitiv ...

Like om hjørnet

Like om hjørnet

Ikke la mandagen slukke lyset ditt

– Å skrive skrekk har gjeve meirsmak

– Å skrive skrekk har gjeve meirsmak

Ny bok frå Aleksander Brun: «Under Huda» ...

Tårer på strå

Tårer på strå

Tårer på strå handler om å ...

Det hendte

Takk for at du gjorde meg så fine…”

En baker kan stundom ikke tenke seg livet ...

Varemagasin vakte ”opsikt viden om”

Varemagasin vakte ”opsikt viden om”

For første gang skal gi mang en ting ...

Da byen var en varemesse verd

Det finnes i hvert fall ett byhistorisk eksempel ...

Søndagsskolen som var hverdagsskole

Søndagsskolen som var hverdagsskole

Det er ikke alltid at tingene er som de synes ...

Seilskuter som aldri fikk sin sang …

Seilskuter som aldri fikk sin sang …

Noen rimsmeder har med betydelig alvor forsøkt ...