Terje Skjørestad er en rastløs sjel. At direktøren ikke liker rutinearbeid har nok bidratt til Sandnes Pro-Service suksess. Å lede en vernet bedrift har på mange måter vært en vekker for 58 åringen som har funnet sin plass både på Hommersåk og i Italia.
Sjefskontoret i andre etasje på det gamle møbelsenteret er tomt. Det vil si, det er ingen direktør tilstede. Skrivebordet er fullt med papir i tilsynelatende orden. På konferansebordet står en nedpakket PC. I hjørnet erstatteren, en minimal duppedings fra HP med en utpreget fancy skjermløsning.
– Terje kommer nok straks. Han er borte i Vatnekrossen og ser på et steingjerde, sier en stemme fra personalsjefskontoret ved siden av. Dette kommer ikke som en overraskelse. Terje Skjørestad er en mann med planer og visjoner, men kan også gå langt ned i detaljene. Han kan like gjerne sitte og redigere bilder til hjemmesiden som han snakker strategi, produksjonsplanlegging og mål på styrerommet.
Tilfeldigheter
Skjørestad er utdannet markedsøkonom, og har blant annet drevet eget firma. At han ble leder for en vernet bedrift var mye tilfeldigheter. Han begynte hos Eiker ASVO i Mjøndalen hvor han var i fem år før han fikk jobben ved Sandnes Pro-Service.
– Det var et helt nytt område for meg, og det var egentlig veldig tilfeldig at jeg havnet inn i dette. Hadde ingen erfaring fra helse og sosial eller lignende, men fikk veldig fort sansen. Jeg hadde hørt mye godt om Sandnes Pro-Service, det var jo allerede da en stor og veldrevet bedrift, med store muligheter, sier Skjørestad, som har vært direktør på Hana siden 1997. Siden han begynte er omsetningen og antall ansatte stort sett doblet. Bedriften har også et hyggelig overskudd som gir et ganske stort handlingsrom.
Både Terje Skjørestad og kona Åse er født på Vestlandet. Hun i Odda, og han i Sauda, så de visste hva de gikk til da de forlot Østlandet.
– Det var faktisk herlig å komme hit. Vestlendingene er mye mer imøtekommende. Her føler du deg som kunde, ikke en plage når du går inn i en butikk. Det er klart at det hadde vært kjekt med litt stabilt vær, men vi kan jo ikke få alt, smiler Skjørestad. Familien kommer opprinnelig fra Hommersåk, så det var på mange måter en retur til røttene. Olderfaren, Johan Ivar Skjørestad, flyttet fra Hommersåk. At oldebarnet noen generasjoner senere fant veien tilbake var bare tilfeldigheter.
- Jeg så et hus jeg likte, og tenkte ikke så mye mer på beliggenheten, men det er jo litt artig at kirkegården er full av mine forfedre. Jeg synes Hommersåk er en veldig fin plass. Trives godt, ryktet plassen har fått er alt for dårlig, her har vi det veldig bra, sier Skjørestad.
Feil?
– Det er lov å gjøre feil. Jeg har gjort masse galt selv.
–Som for eksempel
Det blir stille, Skjørestad skrur seg litt i stolen.
– Hmm, det var ikke så lett, men jeg har gjort mye feil, det er jeg helt sikker på, ler Skjørestad. Han har satset mye på å opprettholde et godt arbeidsmiljø på bedriften.
– Folk jobber bedre når de har det kjekt. Det blir god stemning dersom det er rom for munterhet og glede i hverdagen. Det virker som fleste trives her, sier direktøren. Han har lært mye av arbeidstakerne ved Sandnes Pro-Service, og tror at mange skulle tjene på å se hvordan de reagerer i ulike situasjoner.
– De tar opp ting der og da. Reagerer veldig spontant. Drar ikke med seg gammel dritt, legger ting bak seg når de er utagert. Det er noe jeg prøver å få til her også. Jeg blir veldig glad i de som jobber her. De har lært meg mye, sier Skjørestad. Han vil at bedriften skal drives som en vanlig bedrift. De skal produsere skikkelige ting og tjene penger, samtidig som arbeidstakerne skal tas på alvor.
– Vi må passe oss for å stakkarsliggjøre folk. Det er når de ikke har noe å gjøre at de mistrives, påpeker Skjørestad. Han er fornøyd med slik bedriften har utviklet seg. At nesten all virksomhet er samlet på Hana er han særlig stolt over. Ellers at firmaets rykte blir stadig bedre, og at det profilerer seg på en unik måte.
– Vi skal ikke gjemme vekk våre arbeidstakere. Vil heller synliggjøre de. Våre fruktreklamer på TV-vest synes jeg ble veldig bra. Har fått noen reaksjoner på at vi bruker arbeidstakerne i reklamen, de fleste er positive.
Selv er han en rastløs sjel som fort kjeder seg dersom det går rutine i ting.
– Jeg liker at det skjer ting rundt meg. Det er særlig tilfredsstillende å se at ting en har fått i gang blir realisert. Jeg er vel en typisk entreprenør, sier Skjørestad, og roser styret som har gitt ham stort handlingsrom til å gjøre ting på sin måte.
Italiener
Terje Skjørestad har en særlig forkjærlighet for Italia. Han pusser opp et hus i landet som han og konen skal flytte til når de blir pensjonister. Italiensk mat og drikke lovprises. Skjørestad er også kjent som presidenten til Grappakara (grappakara.com), en privat forening som skal jobbe for å øke statusen til det italienske brennevinet. Skjørestad anser at grappaen er helt på høyde med både konjakk og calvados.
– At det ble Italia var vel også litt tilfeldig. Både Åse og jeg har forfedre der nede, oldeforeldre av noe slag. I 1983 ferierte vi der, og falt for både landet og folket. Det er mye god mat og vin – og grappa selvfølgelig, smiler Skjørestad.
Last
Terje Skjørestad er barnslig begeistret for tekniske duppedingser. Alt fra biler til telefoner, datamaskiner og foto- og filmapparater. Bilinteressen har hittil gitt ham to prikker i førerkortet. Problemet med de tekniske duppedingsene er derimot at han ikke får nok fart i dem.
– Det er veldig kjekt med alle elektroniske ting. Det blir nesten som en last for meg. Må ha det siste og tøffeste, også kan jeg ikke bruke det, ikke en gang hvis jeg tar bruksanvisningen til hjelp
Redaktør -