For nordmenn flest er Singapore et sted man mellomlander på vei til Australia eller andre fjerne reisemål. Familien Mangersnes fra Riska skal bo og arbeide der i tre år.
Fra august er Stein Magnar Mangersnes (34) og Karianne Mangersnes (35) på plass som henholdsvis assistent og husmor i Sjømannskirken i Singapore.
– Når vi først skal gjøre noe sprøtt, så må vi gjøre det skikkelig, sier Karianne og ler. Hun er født og oppvokst på Riska. Faktisk har hun bare bodd utenfor bygden en gang før. Det var da hun gikk ett år på Framnes folkehøyskole, som for øvrig var det stedet som hun traff bergensgutten Stein.
– Har dere ikke en gang vært på ferie i Østen?
– Nei, svarer paret og legger til: – Men vi har vært litt rundt omkring i Europa.
– Så hvorfor en slik radikal forandring?
– Vi følte at tiden var inne for det, og var begynt å drømme om nye utfordringer. Har med jevne mellomrom sjekket Sjømannskirkens nettsider for ledige stillinger, og nå fant vi noe som vi tror passer for oss.
Hushjelp
– Hva blir arbeidsoppgavene deres?
– Jeg skal være assistent, svarer Stein og forteller at hans nye stilling innebærer en rekke praktiske oppgaver, som oppfølging av sjøfolkene som ankommer byen, spille på gudstjenestene, noe informasjonsarbeid, ansvar for et voksen- og et barnekor og diverse andre aktiviteter, som å arrangere fotballkamper.
– Og du Karianne, hva skal du gjøre?
– Jeg skal drive med det jeg liker aller best – lage mat og være sosial. Steke vafler, arrangere ukentlige forretningslunsjer for norske og svenske forretningsfolk i byen, ha ansvaret for grillkveldene som alltid er etter søndagsgudstjenesten, arrangere kvinnelunsjer og lage lørdagsgrøt. Ja, egentlig ganske mye, det blir sikkert travelt. Men så trenger jeg ikke gjøre så mye i huset som vi skal bo i. Der er det visst hushjelp. Håper bare vi ikke blir for godt vant, sier hun med et stort smil.
Savn
Etter ni år som kantor i Riska menighet takker altså Stein for seg. Det vil si ikke helt. Han har i første omgang bare søkt om ett års permisjon i fra stillingen sin. I tilfelle livet i storbyen skulle bli for tøft! – Det er jo litt rart å skulle ta farvel med alle de gode arbeidskollegaene mine og andre som jeg har blitt så glad i i menigheten. Slike oppbrudd innebærer alltid en del savn. Først og fremst folk, men også orgelet og den flotte kirken vår. Men samtidig tar jeg med meg minnene. Og vi kommer jo tilbake igjen. Det er her hjemmet vårt er.
Samme kveld som intervjuet gjøres, skal Stein på avslutning med Kraftfor som han har vært dirigent for. – Det er en flott ungdomsgjeng. Jeg har hatt mange flotte stunder sammen med dem, meddeler han.
– Få med i avisen at søndag 10. juni er det utsendelses- og avskjedsgudstjeneste i kirken, og at både Kraftfor og Canticum skal være med og spille, skyter Karianne inn med frimodighet. Dermed skifter fokuset over på henne. – Hva med deg da? Du forlater vel også en jobb?
– Jeg er teknisk tegner og jobber på Forus. Trives kjempegodt med det. Klart det innebærer en viss usikkerhet å forlate jobbene våre. Det er ikke sikkert vi vil finne noe som vi vil trives like godt med når vi kommer tilbake. Men jeg har fått beskjed om at hvis de har noe ledig der som jeg jobber i dag, så skal jeg få arbeid, svarer hun bekymringsløst.
– Ser dere på dere selv som misjonærer?
– På sett og vis er vel alle kristne misjonærer. Alle har fått i oppdrag å fortelle om troen sin. Men selv om vi reiser til et annet land og en annen kultur, er det i første rekke nordmenn og svensker som er innom kirken og som vi skal forholde oss til.
– Så dere trenger ikke å lære dere et annet språk?
– Nei, vi kan snakke norsk og så må vi friske opp engelsken. Det er ett av de mest brukte språkene i landet.
Skoleuniform
Ekteparets tre jenter Miriam (13), Anna Karina (10) og Stine (8), gleder seg også til å reise.
– Jeg håper jeg kan bade masse, og så passer det godt at det er varmt hele året, forteller Anna Karina. Karianne forteller at jentene skal gå på en internasjonal skole med over 3.000 elever og ha engelsk som hovedspråk. – Det er visst lange dager på skolen. De får til og med middag der. Ja, og så må de ha skoleuniform.
– Blir det spennende? Jentene nikker – litt nølende. For selv om de synes det er kjekt at familien skal gjøre noe så annerledes i en periode, gruer de seg også. Det blir fælt å forlate klassene sine på Hommersåk og Maudland, venner, familie og dyrene.
– Dyrene?
– Ja, jeg har måttet selge hesten min Herkules. Det var forferdelig, sier Miriam. Og søstrene bekrefter utsagnet.
– Har mor og far lovet deg en ny når dere kommer tilbake, kanskje?
– Ja, sier Miriam og kikker opp på moren for et bekreftende svar. Karianne nikker og medgir at det har vært en del av forhandlingene.
– Pusur, katten vår, må vi også forlate, sier Anna Karina, men tilføyer at den kan mormor og morfar passe på. Så det går nok bra!
– Det er klart det blir en tøff periode i begynnelsen når alt er nytt, og vi fremdeles savner alle de vi forlater her hjemme. Men etter hvert som vi finner oss til rette, og jentene får nye venner, blekner nok savnet. Ekteparet som vi skal overta jobbene etter, har også barn, og de forteller at vennekretsen deres er blitt riktig så internasjonal. Kina. Korea. USA. Sverige. Det er utrolig mange utlendinger som jobber i Singapore, understreker Karianne som tror det blir morsomt å danne bekjentskap med folk fra hele verden. – Kanskje, sier en av døtrene.
Spennende reisemål
Karianne har kastet seg over litteratur om Singapore og har allerede plukket ut en rekke attraksjoner som hun vil oppsøke. Stein håper de får anledning til å svippe innom Malaysia og Thailand. – Jeg har hørt utrolig mye flott om disse landene. Så det blir litt reising rundt omkring.
– Men dere kommer vel hjem på ferie til Norge også?
– Ja, seks uker hver sommer er satt av til norgesopphold, svarer ekteparet og forteller at de da må campe hos familie, for huset skal leies ut. Nyoppusset.
– Vi vil at det skal se greit ut for de som skal leie, så nå har vi skiftet den 20 år gamle baderomsinnredningen og styrer på med maling og tapetsering. Det blir nesten for fint til å forlate det!
Velkommen
– Det blir altså ingen sommerferie i år?
– Nei, den forsvinner nok i pakking, oppussing, vaksiner, diverse papirer som skal fylles ut og avskjedsfester for venner og familie. Men vi har nettopp vært en tur i Malaga, så det går nok greit. Nå vil vi nyte de siste ukene her hjemme.
Ekteparet har opplevd bare positive tilbakemeldinger på det valget de har gjort, og svært mange har også uttalt at de vil komme på besøk. Men Karianne er ikke så sikker. Hun tror det ikke før hun får se det. – Jeg hadde venner som sa at de skulle komme til Framnes også, men de kom aldri, og dette er mye lengre borte. Men om noen skulle finne på å komme, så er de hjertelig velkommen. Så får vi se, kanskje vi kan tilby de en vaffelkake!
(Diverse små plukk og fakta:))
Varmende hjerter
Mange nordmenn som kommer til sjømannskirkene kommer dit for å få anledning til å spise litt god, gammel dags norsk mat. Og vafler er en sikker vinner.
Og slik er oppskriften som brukes:
1 l melk
3 dl vann
5 egg
1 ts bakepulver
1 ts kardemomme
750 g hvetemel
1 1 kopp sukker
250 g smeltet smør
Bland alt unntatt smeltet smør til en jevn røre. La den svelle minst en halv time. Rør inn smøret og stek vaflene. Serveres med brunost eller syltetøy. Til 5 personer.
Om kirken i Singapore
Det har vært Sjømannskirke i Singapore i over 50 år. Fra å være en kirke der de aller fleste som besøkte kirken var sjøfolk, er den i dag en kirke for alle nordmenn som av en eller annen grunn er i Singapore. Fra 1984 har kirken vært en samarbeidskirke mellom Norge og Sverige.
I tillegg til sjøfolkene som legger til i havna, er bor det nærmere 800 nordmenn og 1200 svensker fast i Singapore. Kirken er åpen det meste av uken, og den har mange tilbud for store og små. Det er gudstjeneste stort sett hver søndag, og det er ofte også andre arrangementer, konserter og tilstelninger.
Antallet skandinaviske studenter i Singapore er stigende. Det arrangeres derfor studentmiddager en gang i måneden, og ellers kan studentene bruke kirken til å handle norske varer, lese aviser og spise vafler.
Kilde: sjomannskirken.no
Redaktør -