Frosten har gjort det umulig for Frank Tore Normann å få opp garasjedøren. Bak porten skjuler det seg en Opel Ascona fra 1977.
Hadde det ikke vært for at garasjedøren var fastfrosset, så skulle vi fått sett den gamle bilen til Frank Tore-Normann. Lederen i Riska Motor- og Veteranklubb liker både lukten, lyden og synet av gamle biler. Drømmen er en Cadillac fra slutten av femtitallet.
Norman ruller på r`en, og vi lurer derfor på hvor han opprinnelig kommer fra.
- Jeg er fra Jessheim, sier han, og føyer til at Gardermoen ligger rett utenfor Jessheim. Da er hjemtraktene grovt plassert på kartet.
- Og hva var det som gjorde at du havnet opp i Hommersåk?
- Det var vel kona det. Hun er herfra. Jeg traff henne i Spania når vi var på ferie. Jeg var akkurat ferdig med militæret, og hadde fått ”dimmetur” av foreldrene. Kona jobbet i helsevesenet, og hadde med seg en pasient til Spania, minnes Normann.
- Når var dette?
- Hmmm…, ja det var det da? Det må vel ha vært i 91, spekulerer Normann. Selv er han en 71-modell.
Mekket med fatter`n
- Hvor kommer interessen for bil fra?
- Den kommer fra da jeg var liten. Jeg har alltid hatt interesse for bil, klarer ikke huske første gangen jeg tenkte på bil. Det har alltid vært sånn hos oss. Det har alltid vært gamle biler der som vi måtte reparere, så har jeg vært med fatteren og fikset, sier Normann.
- Hva er det som er så gøy med bil?
- Du må vel ha litt sånn ”bensinhode” for å få det inn. Du må like lyden, lukta og synet av biler, sier han, og legger til at bilen han ønsker seg mest av alt nå stammer fra slutten av femtitallet.
- Kan du være mer spesifikk?
- Ja, en Cadillac 58- eller 59-modell. Det er drømmen som ikke er realisert ennå.
- Hva koster den drømmen?
- Ja, si det. Du kan jo få dem for fem hundre tusen, men da er de helt strøkne. Dersom du er heldig kan du nok få en som må restaureres ned mot sytti tusen. Jeg kan godt fikse opp en.
Stadig mer proft
Bilen som vi ikke får se på grunn av en fastfrosset garasjedør er et familieklenodium. Normann forklarer:
- Det er en Opel Ascona fra 1977. Jeg holder på å restaurere den, og sveiser bort rust. Jeg fikk den av tanten til svigerfaren min i et arveoppgjør. Den bilen hadde hun hatt siden den var helt ny. Hun kjøpte den hos Svein Kvia i 1977, så den er et skikkelig familieklenodium, sier Normann fornøyd.
Jessheim-mannen overtok som leder for klubben etter Arild Gismervik, som i sin tid startet klubben. Han forklarer:
- Jeg var så heldig å få jobbe som bilmekaniker på et verksted her oppe, og Arild var ofte innom. Han spurte om jeg ville være med og hjelpe til med veteranbiltreffet. De tre-fire første årene var det bare oss to som fikk med noen venner og arrangerte treffet. Men de to siste årene har vi gjort det litt mer profesjonelt. I fjor satte vi opp et styre, og dette er andre året vi har en offisiell medlemsliste. Vi har også fått på plass statutter for klubben, forklarer Normann. Dermed er det litt flere som er med og drar lasset når Normann og klubben arrangerer årets veteranbiltreff som skal være på lørdag den 8. mai.
Ønsker å få med ungdommen
Det er veteranbiltreffet som har vært hovedarrangementet for klubben, men Normann påpeker at de ønsker å ta det litt videre.
- Vi ønsker å få med ungdommen. Det er mange som har spesielle biler her inne, ikke bare veteranbiler. Det er også moderne og ombygde nye biler, og disse ønsker vi også å få til et treff for. Det er derfor navnet på klubben har både ordet ”veteran” og ”motor”, understreker Normann. Han sier videre at fokuset på ungdom også har et annet siktemål:
- Vi ønsker å rette fokuset på trafikksikkerhet, og har fått en god støttespiller i Team Trafikkskole. Reider Mikkelsnen som driver trafikkskolen er med i styret. Han hjelper oss både med det administrative, men er i tillegg flink på det med trafikksikkerhet. Tøffe ungdomsbiler med mange hestekrefter kan føre til stor fart. Noen kan kanskje trenge en liten påminnelse om at det kan gå for fort, sier Normann alvorlig.
Trenger et lokale
Riska Motor- og Veteranklubb mangler foreløpig et skikkelig klubblokale.
- Mikkelsen har innredet et rom på låven der vi kan ha klubbmøter og sitte og skravle. Men vi ønsker jo et lokale der vi kan ta inn biler og skru litt i fellesskap, og å ha møtekvelder med medlemmene. Jeg har prøvd å finne lokaler, men det er ikke så lett her inne.
- Hva med en låve?
- Vi har spurt rundt på gårdene, men bøndene har så mye stort utstyr i dag at de trenger plassen selv. Men vi har ikke gitt opp ennå. Vi har også snakket om å gå til kommunen og søke om støtte til et bygg. Jeg vet det er mange som har fått tilskudd til å bygge lokaler til både det ene og andre. Det å ta vare på gamle biler er jo å ta vare på kulturen, minner Normann om. Før vi takker for besøket, gjør Normann et nytt tappert forsøk på å få opp garasjedøren. Men til ingen nytte.
- Men se her, du kan se bilen gjennom vinduet her, sier han, og viser oss familieklenodiet som er i ferd med å finne tilbake til sin fordums glans.
Redaktør -