Øverst på Veraland i Høle har Trond Lillebø sin gard. Med flotte naturområder som nærmeste nabo. Som sauebonde og omreisende traktorreparatør har han nok å henge fingrene i.
Lillebø har ikke kommet tilbake fra oppdrag når vi svinger inn på gardstunet hans.
- Gi meg fem minutt, sier han på telefon, og vi får litt tid til å ta inn over oss gardens vakre beliggenhet. Etter noen minutt svinger en liten lastebil inn på garden. Lillebø parkerer inni en ny driftsbygning og hopper ut. Ved siden av lastebilen ligger det et par kajakker.
- Vi padlet Telemarkskanalen med de to kajakkene, forklarer Lillebø, og legger til at han fikk den lange doble kajakken til en gi-bort-pris.
Mange dyr
- Hvordan er det å drive gard sånn utenfor allfarvei?
- Det er rolig, lite trafikkstøy.
- Er det først og fremst sauer du driver med?
- Ja, vi har 120 vinterforede sauer. Når du tar med lammene nå på sommeren, så blir det godt og vel 300 dyr. Vi har også noen hester, men det er helst bare hobbyen til datteren. Kajakken er hobbyen til kona. Så er garden min hobby, sier Lillebø og ler. Han overtok garden etter faren i 2002, og har altså bodd her hele livet, minus tre år i et byggefelt på Ålgård.
Ordensmann
- Og så har vi forstått det sånn at du også fikser traktorer?
- Ja, men det er ingen inne akkurat nå. Men jeg reiser mye rundt og fikser traktorer på gardene, forklarer Lillebø mens han tar ned liften. Inni skapet på lastebilen åpenbarer det seg et meget velutstyrt og velorganisert mobilt verksted. Her synes det ikke å være et eneste verktøy på avveie.
- Er du en ordensmann?
- Hehe, ja. Jeg kjøpte lastebilen i februar, og har bare brukt den i noen måneder. Jeg har også vært offshore i et par år, men før det drev jeg også for meg selv.
- Hva gjorde du offshore?
- Jeg kjørte fjernstyrt miniubåt, sier Lillebø som er utdannet landbruksmekaniker.
Nok å gjøre
Lillebø er ikke i Nordsjøen lenger.
- Jeg ville heller være her. Det er mye enklere når du kan styre dagene selv. Jeg tror også senioren setter pris på det, selv om han aldri klagde da jeg var i Nordsjøen, heller understreker Lillebø. Faren er fortsatt med i driften av garden.
- Tar du alt innen traktorreparasjoner?
- Ja. Tidligere holdt jeg meg kun til merket Valtra, men nå tar jeg alt. Jeg har kunder i hele distriktet, de fleste i Sandnes, Gjesdal og Sola.
- Er det mye å gjøre?
- Ja, jeg har nok å gjøre. Når jeg startet opp igjen etter å ha vært i Nordsjøen, sendte jeg rundt et skriv til tidligere kunder, og jeg tror ikke jeg trenger å sende ut flere skriv, sier Lillebø lurt.
Fire generasjoner på garden
Lillebø er altså gift, og han har tre barn, en jente på fjorten og to gutter på henholdsvis tolv år og minstemann på kun et halvt år.
- Dere bor midt i et fint turområde. Blir det noen turer på dere?
- Det blir tur når vi skal se etter eller hente sauene. Så har vi prøvd å trille minstemann på tur, men det var ikke helt ideelt, kan Lillebø forsikre om.
Det er fire generasjoner som bor på garden. I det eldste huset bor farfaren. Han er 98 år, og familien har brukt mye krefter på å få ham på sykehjem. Men kommunen synes ikke å tenke at det er nødvendig helt ennå. Lillebø benytter anledningen til å komme med et lite spark til kommunen:
- Han får hjemmehjelp tre ganger i uken. Men jeg lurer på: Når tenker kommunen at det er på sin plass å få sykehjemsplass? Han er 98 år gammel, gjentar Lillebø litt oppgitt til slutt. Vi takke for besøket, og tar fatt på den lange smale vegen ned til allfarvei.
Redaktør -