Det finnes to tredreiermestere i Norge. En er pensjonert, og bor på Østlandet. Han andre er langt fra pensjonert, og betjener dreiemaskinene daglig i sitt verksted i Riskaveien 129. Vi besøkte Rolf Tore Riska.
Det lukter fersk furu, eik, bjørk og andre treslag innenfor dørene til Riska. Mesteren selv ser vi bare ryggen på idet han inspiserer kvaliteten på en stabel plank han har liggende langs den ene langsiden av verkstedet. På ørene har han store verneklokker, og det går en tid før han blir oppmerksom på vårt besøk. Da skrur han av alt som bråker, og ønsker oss velkommen.
- Hva var det som fikk deg til å velge tredreiing som yrke? Var det den gode lukten?
- Hehe, tja. Jeg tilbrakte arbeidsuken på Hafrsfjord Tre. Det var i åttende klasse. Før det hadde jeg fått en del impulser fra mor sin slekt. Bror til morfaren min drev Hamran Snekkerverksted, og der fikk jeg litt innblikk i både lukt og miljø. Morfar viste meg dreiing da jeg var tretten år, minnes Riska en smule nostalgisk.
- Senere begynte jeg å jobbe på Harfsfjord tre, og der ble jeg i tolv år.
Dreiemaskin for ”komf-pengene”
Riska viser oss litt rundt i verkstedet, og tar oss med bort til en gammel dreiemaskin.
- Denne kjøpte jeg for konfirmasjonspengene. Den kostet ti tusen fem hundre kroner. Med den begynte jeg å dreie på kveldstid for Harfsfjord Tre. Når jeg nådde en viss inntjeningsgrense, måtte jeg registrere meg med egen virksomhet. Det var i 1986. I begynnelsen dreide jeg bare på deltid, men i 1998 gikk jeg over i fulltid, forklarer Riska.
Med sin inngående kompetanse i faget har han også vært lærer på Godalen Videregående skole. I tillegg har han blitt brukt i utviklingen av nye læreplaner.
- Jeg er sjelden rase, så de må ta det de har, humrer Riska.
Minimalismen
Produksjonen til Riska spenner fra ”masseproduksjon” av trappespiler til trappeprodusenter, til kompliserte enkeltarbeider bestilt av byggfirma som spesialiserer seg på restaurering. Tradisjonelle dreide treprodukter fikk seg imidlertid en knekk da den såkalte minimalismen dikterte rette linjer og slette flater i alle hjem, både i interiøret og i eksteriøret. Riska innrømmer at dette trendskiftet gjorde driften vanskeligere. Men med sin unike kompetanse, og sitt allerede store kundenettverk, klarer han å holde driften i gang.
Etter minimalismens inntog har jeg utvidet kundelisten betraktelig med trevarefabrikker fra Færøyene i vest til svenskegrensen i øst. Designere er også på kundelisten nå, noe som er eksta spennende og utviklende.
Tredreiermesteren har ikke alltid bodd på Riska.
- Det var besteforeldrene mine som bodde her, og så overtok foreldrene mine. Da de flyttet inn i leilighet i Bryggen Terrasse, overtok vi garden. Og i 2002 bygde jeg dette verkstedet, forklarer Riska.
Allsidig produksjon
Størstedelen av produksjonen til Riska er balustrer, konger og søyler til trapper og balustrader. Kvantiteten varierer fra et eksemplar ved restaureringsoppdrag, til hundrevis ved leveranser til trevarefabrikker. De treslagene Riska bruker mest av er furu, eik, bjørk, bøk, lønn, ask og gran. Til utendørsprodukter bruker han for det meste impregnert furu eller kjerneved av furu. Videre høvler Riska rundstokk i flere dimensjoner, og maskinene hans kan ta unna imponerende store stykker tre. Han lager også profilert listverk til for eksempel vindu. Han kan til og med dreie kuler til mange forskjellige formål.
Redaktør -