Dirigent: Musikk utvikler barn

Hommersåk skolekorps er i vinden som aldri før. Litaueren Saulius Trepekunas har mye av æren for at korpset spiller bedre og engasjerer flere enn før. Han mener deltakelse i korps er en måte å praktisere barnas grunnleggende ferdigheter.

- Vanligvis ser vi på musikk som en naturlig og grei aktivitet uten stress, en ukomplisert hobby som vi liker. Personlig kan jeg si at musikk har vært både hygge og hardt arbeid, og i tillegg til glede har den også framkalt mange andre følelser. Når barn får grundig instrumental undervisning, utvikler de samtidig alle de grunnleggende ferdighetene et menneske må beherske, sier Trepekunas.

- Hvordan skiller musikkundervisning seg fra andre aktiviteter som sport, skole, andre kunstformer, og hvilke grunnleggende ferdigheter vil musikkundervisningen tilføre barna?

- Gjennom ulike aktiviteter utvikler vi oss på forskjellig vis, både mentalt, fysisk og sosialt.   Musikk er avhengig av, og omfatter en balansert holistisk utvikling (vitenskapelig metode som bygger på at helheten er avgjørende, red.anm.) av ulike ferdigheter som innebefatter fysiske ferdigheter, motorikk, lesekunnskaper, logisk tenking, kommunikasjon, disiplin, sosiale ferdigheter og kreativitet. Disse grunnleggende ferdighetene er i seg selv temmelig krevende, og med taktfaste og rytmiske rammer som musikk innebærer settes disse grunnleggende ferdighetene på en ekstra prøve, forklarer dirigenten.

Han peker på at fysiske ferdigheter og motorisk koordinering krever gode lunger og lepper for å blåse lyd i instrumentet, samtidig som en bruker hender og fingre til å holde og spille instrumentet og beina for å marsjere i takt.

Lese musikk

Før en begynner å spille et instrument må en lære noter, altså lese musikk, og da tar en i bruk lesekunnskapen. Tekstlesing kan må mange måter sammenliknes med notelesing. Å lese musikk, der en er bundet av taktfaste og rytmiske rammer, er imidlertid mer krevende og langt vanskeligere enn ren tekstlesing.

- For å lese noter må en musiker ta i bruk logisk tenking for å dekode notetegnene. Disse tegnene forteller en musiker hvordan han skal porsjonere ut tid på hvert lite fragment. Som et eksempel kan vi se på en marsj som blir spilt i 120 slag per minutt. For utøveren betyr dette at 120 slag fordeles over et minutt, som igjen betyr to slag per sekund. (Slag markeres av stortrommen). Videre kan hvert slag deles i to, tre eller fire, eller i en kombinasjon av disse, sier Saulius Trepekunas.

I tillegg viser hvert notetegn musikeren hvilken tonehøyde han må spille, altså hvordan han skal spille og hvor lenge tonen skal holdes. Hele prosessen med å lære rytmiske mønstre blir nærmest som å lære gangetabellen. Stoffet må pugges, og vil kreve en lang og repeterende framgangsmåte. Først når man har tilegnet seg mønstrene kan man kombinere og bruke dem som man ønsker.

Saulius Trepekunas  har årelang erfaring innen musikkformidling, og er svært opptatt av musikk som kommunikasjonsform.

-          En musiker er tvunget til å kommunisere med publikum gjennom instrumentet, og til de andre musikerne brukes verbal kommunikasjon. Musikeren må også forstå tegnspråk fra dirigenten og svare på fløytesignal, trommer eller andre signaler, som innebærer at både konvensjonelle og ukonvensjonelle kommunikasjonsevner må utvikles samtidig, mens musiseringen pågår.

 

Øving og atter øving

Øvelse gjør mester, fremholder den populære dirigenten:

-          For å lære musikk må en være disiplinert og øve i time etter time, møte opp jevnlig og punktlig til øvinger, konserter og andre arrangementer. Mens en spiller må en være presis og holde takten, lytte til andre og kunne følge andre eller lede an.

Konklusjonen blir at hver musiker må utvikle sin egen kreativitet. Den kreative prosessen går gjennom alle faser; fra komposisjon, arrangement og til framførelse. Et musikkstykke skrevet på et stykke papir utgjør mindre enn 50 prosent av det ferdige produktet. Det resterende blir fremført av utøverens kreative behandling av stoffet. Musikeren må foreta en tolkning av et partitur, bestemme hvordan han skal presentere disse skriftlige ideene til lytteren, imens han takler utfordringen av den strenge tidskodingen som musikk innebærer.

 

Intelligent eller ei?

I musikkundervisning er det stadige diskusjoner om hvorvidt en må være spesielt intelligent for å mestre et instrument eller om en er intelligent fordi en spiller et instrument. Musikk er et godt egnet verktøy når en vil måle et barns utvikling. Hvis barnet er i stand til å spille og samtidig marsjere må han eller hun være i god fysisk form, ha god motorisk koordinasjonsevne, gode leseferdigheter, logisk tenkning, god kommunikasjon, disiplin, sosiale ferdigheter og kreativitet innenfor strengt rytmisk tidspress. Slike ferdigheter står alle i skolens læreplaner. Når det å utøve musikk krever så mange ferdigheter, er det derfor nødvendig med 1:1 undervisning.

-          Dette intense lærer/elev-forholdet må absolutt være et positivt innspill i elevens liv. Jeg tror ikke at man trenger å være spesielt intelligent for å spille et instrument, men jeg tror at musikken er med på å presse eller strekke vår intelligens og således blir musikken et bidrag til vår videre utvikling i retning av et mer balansert menneske, sier Trepekunas.

Vanligvis ser dirigenten i korpset på nye medlemmer som en investering. Men det er imidlertid først etter tre år at det nye medlemmet begynner å bidra musikalsk som spiller.

-          Dette betyr at vi i minst to til tre år må investere enormt mye tid, penger og tålmodighet overfor våre barn slik at de kan utvikle de nødvendige ferdighetene. Og selv da er vi bare ved begynnelsen. Selvsagt er vårt barns musisering en utfordring for oss foreldre. Vi trenger å vie oppmerksomhet til barnet, spesielt de første tre årene, og vi må sørge for at de kommer seg til øvelser og annen undervisning, til konserter og til arrangementer. Det som gjør musikk-utdanning spesielt er at en må organisere og finne tid til daglig øvingstid, slik en gjør med skolelekser. Barn er ikke i stand til å strukturere sin egen dag eller uke alene, uten hjelp fra en voksen. Voksne må være til stede og hjelpe til med å organisere tiden, motivere, oppmuntre og støtte barnet. Fordi øvelse tar tid og er en lang og slitsom prosess, må foreldre være kreative og tålmodige og motiverende. Som forelder ønsker jeg det beste for mine barn og derfor utfordrer jeg meg selv mer enn gjerne på deres vegne, sier Trepekunas, og avslutter med følgende konklusjon:

-          Så lenge barna har glede av å spille i korpset vet vi at de utvikler seg fysisk, psykisk og sosialt.

Redaktør -