Tore Nærland lager god te, og bruker sykkelen for å misjonere sitt budskap om fred i verden.
Syv ganger har han blitt foreslått som kandidat til Nobels fredspris. Tore Nærland ser ikke så godt, men har allikevel visjoner.
Utenfor blåser høststormen, regnet høljer ned.
- Kom vi setter oss her på kjøkkenet, du skal få verdens beste te, eller vil du kanskje heller ha kaffe? - Verdens beste te skal du få...
Tore Nærland står ved kjøkkenbenken i leiligheten på Bryne og ordner te for to. Sikker håndføring, ingen ting som viser at her er det en mann med kun 5 prosent syn.
- Selv foretrekker jeg te, sier han, og trør varsomt over gulvet med to varme tekopper i hånden.
I neste uke skal han trø på sykkel langs veiene i solfylte Brasil, men den turen vil han ikke snakke så mye om.
- Nei, la oss heller snakke om turen til Afrika neste år, eller turen til USA i 2007, og ikke minst turen til Kina i 2008. Jeg har vært mye i Kina, kanskje et år til sammen hvis jeg teller alle dagene, sier Tore tankefull.
- Yulia! Kan ikke du skrive ut programmet for de turene. Tore går inn på kontoret. Han driver et hjemmekontor for "Bike for peace", og Yulia Chernykh, en lærer fra Russland, jobber der på timebasis.
- Når jeg kommer til Washington, håper jeg å treffe president Bush. Tore ler, men understreker at han mener alvor.
Alvor er nok ikke det som preger hans vesen i det daglige. Selv liker han å kalle seg en "glad gutt" med visjon om en bedre verden for alle.
- Jeg har truffet mange som har blitt skada som følge av en krig. Både folk her hjemme i Norge, og barn og voksne andre steder i verden. For meg som er sterkt synshemmet, har dette ført til et engasjement mot krig, og for fred.
Ja, en verden uten atomvåpen i år 2020. Det lyser kraftig fra de blå øynene til Tore, dette er viktige saker som verden må forstå at det haster med å få orden på.
- Du kan si jeg er en utradisjonell nordmann som bruker sykkelen i stedet for ski. Sykkelen er min talerstol, og så har jeg så lett for å bli begeistret for både saker og folk. Jeg føler meg privilegert som får oppleve så mye, og treffe så mange forskjellige mennesker i alle samfunnslag.
Han viser fram bilder av seg selv i møte med Paven, i møte med fredsprisvinner Rigoberta Menchú Tum, i møte med atomfysikeren Andreij Sakharov.
- Her gir jeg en bit av Berlinmuren i gave til Kjell Magne Bondevik. Jeg var med og rev ned muren i 1989. Det var før jernteppet smuldret opp, sier Tore, og påpeker videre at kampen for fred er like viktig i dag som den var da. Med alle de konfliktene som pågår i verden, er det alltid mennesker som har det vondt, og faren for at noen grupperinger kan bruke atomvåpen, er absolutt til stede.
Hele syv ganger har han blitt foreslått til Nobels fredspris.
- Jeg fortjener den like godt som mange andre kandidater, men regner ikke med å få den, gliser Tore, og forklarer at første gangen kom forslaget fra noen politikere fra Hviterussland.
Trå til
På borde ligger bøkene Tore Nærland har gitt ut i årenes løp på sitt eget forlag "Trå til".
- Jeg driver med folkeopplysning, humrer han.
Bøkene handler om engasjement for fred og nedrustning. Hvordan enkeltmenneskets innsats kan bidra til å forandre verden. At det nytter å engasjere seg.
Denne uken kommer bok nummer 9. Den handler om Skilsmisser.
- Jeg ønsker å formidle litt av min egen erfaring, sier Tore og innrømmer at det er vanskelig å avfinne seg med at han ikke greide å få til fred og forsoning i privatlivet.
- Men det er viktig å tenke nytt og komme videre i livet, fortsetter han og forteller villig om andre spennende prosjekter han har i tankene.
Men den historien får komme en annen gang.
Redaktør -