Passivhuset som rommer barnehagen er tilpasset tomten – og ikke omvendt. Solfangere på veggen lagrer energi, grønt tak sørger for å holde på vannet og forhindrer dermed oversvømmelse i gatene.
Hva er vel bedre for aktive, små innbyggere enn å tilbringe barnehagetiden i et passivhus? Å i tillegg lage egen mat av økologiske råvarer!
Da det nye nasjonale prosjektet ”Framtidens byer” ble introdusert, var Kari Sutterud med i planlegging av ny barnehage på Vålandshaugen.
- Da kom vi inn på dette med bærekraft og energi. Det var allerede vedtatt at barnehagen skulle rehabiliteres, men det viste seg å være vanskelig å få til i henhold til nye krav om universell utforming og så videre. Resultatet ville i så fall bli en barnehage med plass til færre barn, forklarer Sutterud.
Men da frøet om en miljøvennlig barnehage først var blitt sådd, hadde prosjektgruppen gode samtaler om bærekraft og hvordan en miljøvennlig barnehage bør være, og prosjektleder Bernt Krog gikk i gang med søknader til Husbanken og Miljøverndepartementet.
Naturlige materialer
- Vi som er vant med å jobbe i gamle, slitne bygg, får fremdeles en god følelse når vi kommer inn her, sier Sutterud, som er styrer ved barnehagen som sto ferdig i januar i fjor.
Ventilasjonssystemet styres fra en ekstern sentral og kan justere temperaturen for hvert enkelt rom.
- Det var litt varmt her i sommer, medgir Sutterud, som ellers nyter det gode inneklimaet.
- Det er kun benyttet miljøvennlige materialer i bygget, som giftfri maling tre- og linoleumsgulv. Noe som er helt ypperlig for barn som kryper rundt på gulvet.
Et annet valg Sutterud har gjort for huset, er å ha kablet Internett i stedet for trådløst.
- Vi vet jo ikke helt om denne typen stråling er farlig i lengden, så da tenker jeg bedre føre var – det koster jo ingenting.
Kokkelerer selv
Sutterud er generelt opptatt av miljø og helse:
- Det påvirker oss jo i alt fra hva vi spiser til det vi gjør. Derfor har vi begynt å bruke økologisk mat her i barnehagen. Det er jo vanskelig å følge med på hva som er sunt den ene dagen og skadelig den andre, så da velger jeg det som uansett er trygt. Målet er å få økt den økologiske andelen på sikt.
Maten blir også ekstra god når de små får være med og legge sin hånd på verket.
- Hver avdeling har et eget kjøkken, slik at de enkelt kan involveres i matlagingen. Og da lager vi alt fra grunnen, enten det er å koke supper eller bake brød.
Sutterud tror også dette er med på å gi barna et bedre forhold til mat, siden de får oppleve både lukter, smaker og mestring samtidig.
- Og så prøver de gjerne mer når de ser at de andre barna spiser.
På sikt er planen også å få stand en egen grønnsakhage på uteområdet, foreløpig er det mest urter som dyrkes.
- Men vi er også mye ute i nærmiljøet og vil vise barna hvor maten kommer fra.
Sunn investering
Uansett om barna i det daglige ikke tenker over det grønne miljøet de oppholder seg i, er det ikke tvil om at de trives.
- De er glade når de kommer om morgenen – og vil ofte ikke dra hjem når de blir hentet, ler Sutterud.
Også foreldrene gir gode skussmål om både bygget og sine små kokkelærlinger.
- I eldre bygg har vi klart ting på tross av. Det nye huset vårt her føles som en helt riktig investering – en forebyggende faktor for å gi barna en god helse.
Tekst og foto: Siri M. Helstrup
Redaktør -