Marita Haakonsen og Irgen Wiig Sørensen
Marita og Irgen har vært guide for hver sin flyktning fra Afghanistan siden september i fjor. Det handler mest om bare å være en venn, sier Marita.
Ordningen med flyktningguider startet i Bærum i 1999. Rogaland Røde Kors har hatt denne aktiviteten siden 2001, og de seks kommunene Haugesund, Stavanger, Sandnes, Sola, Randaberg og Rennesøy er med på ordningen i dag.
-Det var ganske tilfeldig at jeg begynte som flyktningguide i fjor høst. Jeg hadde lyst til å bruke fritida mi til noe nyttig, og gikk egentlig til Røde Kors med tanker om å være leksehjelp eller noe sånt. Så ble jeg flyktningguide i stedet, sier Marita Haakonsen (20) fra Stavanger.
Både gir og får
Det gikk ikke lenge før hun også hadde fått vennen Irgen Wiig Sørensen (20) fra Hommersåk til å melde seg på ordningen. Så ble de koblet med flyktninger som trengte en guide. Flyktningene som er med i ordningen har vært i landet en stund og fått innvilget opphold. Det gjør ting litt enklere.
-Jeg er guide for en gutt fra Afghanistan som har vært i Norge i to år. Han snakker bra norsk, men trenger litt hjelp med å forstå norsk byråkrati og dagligdagse ting som bankbesøk og jobbsøknader og sånt, sier Irgen.
Marita er guide for ei jente fra Afghanistan som har vært i landet enda lenger. Hun mener råd og hjelp og veiledning bare er en side av det å være flyktningguide.
-Det handler mest om å være en venn. Jeg er den første norske hun har ordentlig kontakt med uten at jeg har det som jobb eller som en offisiell rolle, sier hun.
-Ja, og det fungerer som et vennskap, også. Det er ikke slik at «nå skal jeg ut og treffe flyktningen min». Han jeg treffer bor sammen med tre andre gutter fra Afghanistan. Jeg har jo blitt kjent med alle. Jeg har lært mye om deres kultur. Fremmedgjøringen blir mindre og forståelsen større, mener Irgen.
-Dette er en sosial aktivitet som ikke tar så veldig mye tid. Det gir mye igjen, og du betyr virkelig noe for noen. Det er viktig å få fram at dette går begge veier. Hvis du liker andre mennesker, så får du minst like mye igjen som du gir selv, sier Marita Haakonsen.
Bli med!
Røde Kors sine koordinatorer har kontakt med både flyktninger som ønsker å få flyktningguide, og frivillige som ønsker å bli det. De prøver å finne noen som kan passe sammen, og kobler stort sett menn med menn og kvinner med kvinner. Ellers legger de vekt på ting som felles interesser, samme familiesituasjon og samme alder.
-Vi gikk på et obligatorisk introduksjonskurs før vi begynte. Vi har også deltatt på et par frivillige kurs med gode forelesere etterpå. Det er ingen oppskrift på hva vi skal gjøre og hvor ofte vi skal treffes. Vi får tips, men veien blir stort sett til mens vi går. Vi gjør ting vi har lyst til – av og til er det bare å prate og hjelpe til med praktiske ting, andre ganger kan det være å gå på kino eller på skøyter. Stort sett møtes vi fra en gang i uka til et par ganger i måneden. Av og til deltar vi også på turer og arrangementer sammen med andre som er med i denne ordningen, forteller Marita og Irgen.
I år er det blant annet turer til Kongeparken, Galdhøpiggen og Julebyen Egersund i regi av Røde Kors Flyktningguiden.
Et viktig mål med ordningen er at de som er nye i landet skal få en mulighet til å bygge et nettverk. De to guidene fra Stavanger og Hommersåk mener det også utvider deres nettverk og horisont.
-Vi har truffet mange som er med på ordningen, og vi har lært mye av å være med. Det trengs flere flyktningguider – særlig unge gutter. Det er mange flyktninger som står i kø og venter på å få en guide. Så meld dere på og bli med, oppfordrer Marita Haakonsen og Irgen Wiig Sørensen.
Redaktør -