Evy Sagen sprudler over av energi
De yngler jo som baaare det her inne, de vet jo ikke om prevensjon. De er verre enn sneglene! Hun ruller med de perfekt sminkede øynene og kikker megetsigende på meg fra under en gigantisk, rosa hattebrem. Je er en pen dame fra byen, da, ikke sant? Og je stammer fra et meeeget adelig navn.
Evy Sagen er absolutt en pen dame, men det er ikke henne jeg prater med akkurat nå. Supermann smetter inn i en telefonboks – Evy smetter inn i leopardantrekk og rosa hatt, og blir superaristokrat og snobbesnelle på sekunder.
- Vet du hva? Je bleee sååå overgitt av min mann her om dagen. Je hadde ham med meg på kjøpesenteret for å handle, da, ikke sant? Han lurte på hvor kjøttdeigen lå hen! Da sa je bare til ham: Bernard, hør nå her, vi HAR da biffdeig fra Idsøe hjemme!
Med nesen i været og holdningen til en dronning oser hele den lille damen avsky for billig og barbarisk Rema-kjøttdeig. Royal gestikulering roes ned, knekken i håndleddet legges rolig rundt spede knær og skuldrene senkes. Evy er tilbake. Selv om den majestetiske hatten enda er grasiøst dandert over lyse lokker. Hun smiler med øynene.
- Tror du du an bler løyen? Eg tror an bler ganske morsomme. Håbe det. Håbe me får an te.
Ingenting ved de foregående sekundenes geriljaskuespill tilsier annet. Revysjefens innslag på årets forestilling er en overdådig parodi på ”pen frue fra byen”. Et helt år med forberedelser og hardt arbeid kulminerer om kort tid i kulturelle krumspring på revyscenen. Her føler Evy seg hjemme.
Travelt, men kjekt
- Ganske mange av de første som var med og startet revyen har ramlet av nå, men det har komt mange nye inn. Virkelig fantastisk flinke folk til å skrive og lage nummer. Og vi er jo fremdeles noen av de gamle traverne, sier hun.
Sagen er den i besetningen som har vært med desidert lengst. For 22 år siden satt hun i salen på den aller første Riskarevyen, kikket opp på scenen og tenkte: Dette er KJEKT. Jeg vil være med. To år senere står hun selv på scenen, og har stått stødig som fjell siden.
- Vi holder koken! Det er travelt, og hver gang vi skal begynne på ny sier vi: Orker vi dette?. Men så er det dette fantastisk sosiale, alt vi har sammen, hvor gøy vi har det på treningen, og hva vi kan få ut av enkle nummer som blir virkelig morsomme. Vi har hatt fantastiske instruktører underveis, og i år er vi jo veldig heldige som har fått med Rune Bjerga. Han drar frem alt det positive vi kan få frem på en scene. Han er utrolig flink.
Imponert lurer jeg på hvordan de har klart å alliere seg med et betydelig humornavn som Bjerga, og svaret kommer som det mest naturlige:
- Vi ringte og spurte.
Selvfølgelig. I all enkelhet …
- Han var da også og så den forrige revyen vår, og ble mektig imponert. Han bidrar med mye inspirasjon, og nå er det jo ikke lenge til premieren. Fra neste uke av er det øving nesten hver dag. Så det tar veldig mye av fritiden vår, men når det er noe vi liker og som gir energi, så går det bra.
Før sommeren møttes de vanligvis én gang i uken, fra høsten av trappes øvingen opp gradvis frem mot forestilling.
- Det gir meg så mye å være med. Ofte tenker jeg: Huff, nå må du slutte med dette. Men så må jeg liksom alltid ha med et nummer som bare er mitt. Så er det spennende å se om det blir bra nok, men om det ikke gjør det, så fikser vi det bare! Heldigvis er det jo ikke hvert år. Det hadde vært for mye. Vi har forestilling annethvert år, så nå har jeg vært med 11 ganger. Jeg sitter kanskje i forkant og lurer på om jeg orker, men så kommer jeg på øving og får ny energi av å være der.
Lite energi er ikke et trekk ved Sagen som møter deg i døren. Foruten full jobb, opp til fem kvelder i uken med flere timer øving og en stor familie, smeller hun til med Jazzercise-trening tre-fire ganger i uken, elsker å lese krimbøker og får til og med tid til å se Bones og Skal vi danse. Det er lett å lure på om døgnet hennes har et hemmelig rom med ekstra timer.
”Ja, va løye, det”
Den driftige damen har bodd på Hommersåk i 40 år. Hun har mann, tre barn, seks barnebarn og jobber som oppgjørsmedarbeider hos Eiendomsmegler 1. Alt dette ramser hun opp, før hun stopper opp et sekund. Får et grunnende uttrykk i fjeset, og neste sekund nesten skvetter av egen reaksjon:
- Åh, vet du hva? Jeg har 40-års bryllupsdag i dag! Er det ikke den femte i dag? Jo! Det hadde jeg glemt. Mannen også! Ha, ha, ha. Får skylde på at han var ute i går.
Hele familien er engasjert i revyen, og det eldste barnebarnet på 16 år er også med og hjelper til ved forestillinger. Jeg lurer på om hun har forsøkt å lokke sin kjære gjennom 40 år opp på scenen, ettersom de, ifølge henne selv, trenger flere menn i besetningen.
- Det hadde aaaldri gått! Han er altfor rolig. Niks. Du kan si det sånn: Når jeg kommer hjem og skal fortelle noe jeg syns er virkelig morsomt, så kikker han på meg og sier: Ja, va løye, det. Så må jeg spørre om han hørte hva jeg sa. Jada, svarer han. Var det ikke morsomt? Jo.
Redaktør -