Typisk Thorvald

19.05.2008
Typisk Thorvald
Thorvald Stoltenberg

- Litt av et regnvær dere har i Stavanger i dag. Skal jeg hjelpe deg å bære? Thorvald strener gjennom gamlebyen i Stavanger og hilser på folk i øst og vest, stopper, smiler og slår av en prat.
– Du må passe deg så du ikke sklir, roper han til en dame som haster leende forbi.

Thorvald ser alle mennesker. Uansett hvem eller hva de er, viser han omsorg og oppmerksomhet til alle han møter. Det er typisk Thorvald. Han sprer glede og varme, selv i regn og blåst som denne tirsdagen i september. Røde Kors Avisa er med – en av de aller siste turene som president i Røde Kors.

Kjendis i byen
På Sola blir Thorvald møtt av lokalforeningslederen i Stavanger Røde Kors, Nina Elisabeth Molven. Regnet høljer ned, men forbipasserende smiler og hilser når de ser hvem som huker seg under paraplyen. Både unge og gamle vet hvem Thorvald er. Fra han ble forsvarsminister allerede i 1979, og som utenriksminister, FNs høykommisjonær for flyktninger til profilert president i Røde Kors, og i tillegg faren til statsministeren, er han absolutt en kjendis i by’n.
– Er du fornøyd med sønnen din? vil drosjesjåføren plutselig vite.
– Som far er jeg veldig fornøyd med sønnen min. Jeg har tre barn, og er strålende fornøyd med alle tre, svarer diplomaten Thorvald uten å blunke over dette direkte spørsmålet.

Thorvald er fremme ved Røde Kors-standen der frivillige fra Stavanger Røde Kors tar imot. Han skal holde appell som en start på Røde Kors-uka. Men det er nytteløst å få folk til å stanse i det dårlige været.
– Da drar vi til Grethe nå, og hvis været blir bedre, kan vi heller komme tilbake og holde appellen, sier Thorvald.
For Thorvald er det viktig å være effektiv og å utnytte tiden.

Eldste æresmedlem
På Vålandstunet Sykehjem venter Grethe Johnsen på 93 år. Hun er Røde Kors sitt eldste æresmedlem, og satt som visepresident i 12 år. Hun var også president et halvt års tid da Torstein Dale døde brått i 1975.
– Jeg stilte ikke til valg som president. Med små barn og en travel mann her i Stavanger kunne jeg jo ikke det, forteller hun. Grethe Johnsen blir husket som en aktiv visepresident og var blant annet initiativtakeren til Voksentoppen astma- og rehabiliteringssenter i Oslo.
– Jeg var opptatt av å få gjort noe konkret og se resultater, forteller hun.

Det blir et hjertelig gjensyn mellom Grethe og Thorvald, og de har mye å snakke om. De andre beboerne, og ikke minst de ansatte, synes også det er stas å få en så kjent mann på besøk.
– Dette kommer vi alle til å huske, og leve lenge på, sier de fornøyd og sikrer seg autografen hans.

Tilbake til UD
Etter ni år som president i Røde Kors, er det slutt.
– Da jeg ble spurt om å ta vervet i 1999, ble jeg forespeilet at oppgaven var å lede landsstyremøtene syv-åtte ganger i året. Det er blitt litt mer enn det ja, smiler han.
– Men det er heller ikke noen fritidssyssel å ta arbeid som gjelder andre menneskers liv og skjebne. Å jobbe for Røde Kors er det mest meningsfulle arbeidet jeg har hatt, understreker han.
– Jeg kommer til å savne Røde Kors, men heldigvis har jeg den egenskapen at jeg blir engasjert i alt jeg driver med, forteller han.
Etter at han gikk av 5. oktober, er det heller ingen pensjonisttilværelse som venter. Utenriksminister Jonas Gahr Støre har allerede sikret seg sin tidligere Røde Kors-kollegas kloke hode og erfaring. Han har bedt den tidligere utenriksministeren, fredsmegleren og ambassadøren tenke ut nye muligheter for nordisk utenriks- og sikkerhetspolitikk. Et hurtigarbeidende oppdrag fram til jul.

Flyktningdebatten er viktig
Debatten rundt det økende antallet asylsøkere, kommunenes holdning og regjeringens tilstramningspolitikk er et viktig anliggende for Røde Kors.
– Jeg mener at kommunene har en moralsk plikt til å ta i mot asylsøkere, men jeg har aldri hatt tro på tvang. Det fører ikke noe godt med seg, understreker Thorvald.

– Vi som folk må leve opp til de internasjonale forpliktelsene vi har. Det er viktig å ta imot de som har berettiget grunn til opphold, men det er også viktig å hjelpe der de kommer fra. Allerede i 1990, da jeg var høykommissær for flyktninger, arbeidet vi for å hjelpe flyktningene der de var. Det er utvilsomt mye talent som ligger hos flyktninger som kommer til landet, men det må ikke bli kollisjon mellom nye og gamle landsmenn. Utallige te-kvelder har jeg tilbragt i Tøyenområdet i Oslo for å få til at man aksepterer hverandre og kan leve i et integrert samfunn, forteller han.

Trygghet er stikkordet
Som president i Røde Kors har Thorvald Stoltenberg vært opptatt av at inkludering er et stikkord for et godt samfunn for alle. Og det er ikke bare mennesker som er nye i Norge som har behov for å bli inkludert.
– For mennesker som lever i ensomhet, er psykisk syke, har rusproblemer eller skal møte hverdagen etter et fengselsopphold, betyr kontakten med Røde Kors mye. Det hjelper dem til en tryggere hverdag. Og hjelpekorpsene som er på vakt i fjellet og ved sjøen gir også mange en trygghet, sier Thorvald.
– Når mennesker som sliter med rus eller har sittet inne, forteller meg at uten Røde Kors ville de ikke vært i live i dag, er det sterke historier som sier hvor viktig Røde Kors er, forteller han.

Økonomiske utfordringer
Frivilligheten er den sterkeste drivkraften i Røde Kors over hele verden. Men også frivillig aktivitet trenger driftsmidler, og de siste årene av Thorvald Stoltenbergs presidentperiode fikk økonomiske spørsmål stor oppmerksomhet etter bortfallet av automatinntektene.
– Den største utfordringen nå blir å møte virkeligheten der inntektstapet fra 800 millioner til 200 millioner er dramatisk, sier Thorvald.

– Vi må fronte den økonomiske situasjonen, fordi den går ut over alle dem vi ikke er i stand til å hjelpe. Det er de som skal hjelpes, som vil tape. Og bruker vi av kapitalen, slår vi bena under oss. Røde Kors kan ikke overleve på medlemskontingent og gaver alene, understreker han.

Oppdraget fullført – nesten
Dagen i Stavanger er snart over. Thorvald skal bare holde et foredrag i Stavanger kulturhus før han setter seg på siste fly tilbake til Oslo. Ni år i Røde Kors er snart et tilbakelagt, men ikke et glemt kapittel.
– Det er utallige mennesker og episoder jeg aldri vil glemme. Jeg har besøkt de aller fleste lokalforeningene i landet og møtt strålende mennesker med stort engasjement, sier han.

– Da jeg ble valgt i 1999, lovet jeg Landsmøtet tre ting: Jeg sa at vi skulle doble medlemstallet, men det har jeg ikke greid. Jeg sa at vi skulle synge mer i Røde Kors, det synes jeg heller ikke at jeg har fått til. Jeg sa også at jeg skulle reise mer til Sula enn til Santiago, og det har jeg sannelig gjort! avslutter den avtroppende Røde Kors-presidenten fornøyd.

 

FAKTA
Thorvald Stoltenberg
Født 1931 i Oslo
Juridisk embetseksamen i 1957. Begynte i Utenriksdepartementet i 1958. Stoltenberg tjenestegjorde blant annet i Jugoslavia og var sekretær for utenriksministeren fra 1965.
Forsvarsminister 1979-1981, Utenriksminister 1987-1989 og 1990-1993. I 1990 var han FNs høykommissær for flyktninger. Han var Norges ambassadør til Danmark fra 1996 til 1999. President i Norges Røde Kors 1999 til 2008.

Redaktør -

Nyheter

Anne Fossen debuterer med mørke og tankevekkende dikt

Anne Fossen debuterer med mørke og tankevekkende ...

Anne Fossen, en 52 år gammel musiker, ...

Å finne sin egen stemme gjennom dikt

Å finne sin egen stemme gjennom dikt

Elise Fotland er en søkende, sensitiv ...

Like om hjørnet

Like om hjørnet

Ikke la mandagen slukke lyset ditt

– Å skrive skrekk har gjeve meirsmak

– Å skrive skrekk har gjeve meirsmak

Ny bok frå Aleksander Brun: «Under Huda» ...

Tårer på strå

Tårer på strå

Tårer på strå handler om å ...

Det hendte

Takk for at du gjorde meg så fine…”

En baker kan stundom ikke tenke seg livet ...

Varemagasin vakte ”opsikt viden om”

Varemagasin vakte ”opsikt viden om”

For første gang skal gi mang en ting ...

Da byen var en varemesse verd

Det finnes i hvert fall ett byhistorisk eksempel ...

Søndagsskolen som var hverdagsskole

Søndagsskolen som var hverdagsskole

Det er ikke alltid at tingene er som de synes ...

Seilskuter som aldri fikk sin sang …

Seilskuter som aldri fikk sin sang …

Noen rimsmeder har med betydelig alvor forsøkt ...