De mindre jærkommunene vokser kraftig – mer enn bysentrene i Stavanger og Sandnes. Snart kan Nord-Jæren bli seende ut som en eneste stor bykommune. Staten må bruke langt mer penger på transportsektoren. Og boligbyggingen må skyves mot sør og øst samtidig som vi tar vare på landbruks- og friluftsarealene, mener planleggerne.
De mindre kommunesentrene på Jæren er inne i en positiv utvikling. Både Klepp, Time, Sola, Randaberg, Gjesdal og Hå har en forholdsvis høy handels- og befolkningsvekst. Veksten her er sterkere enn utviklingen i Stavanger og Sandnes og i de store kjøpesentrene i nord. Bortsett fra den relativt svake veksten i de to ”gamle” byene, er utviklingen i samsvar med Fylkesdelplanen for langsiktig byutvikling på Jæren, sier regionalplansjef Per Frøyland Pallesen til Sandnesavisen.no. Vi kan dermed slå fast at Odd Byberg, leder i Klepp Næringsforening, hadde rett da han her i bladet påsto at det er de mindre kommunesentrene som nå er på offensiven.
- En hovedutfordring nå blir å styrke sentrene i Stavanger og Sandnes, som sliter i konkurransen med alle de andre, mener Pallesen.
- Ikke minst viktig blir det å få til mer vekst i Sandnes med sikte på å få til en mer balansert arbeidsplassutvikling i regionen. Slik det er i dag, vokser næringslivet på Forus mer enn transportsystemene kan greie å svelge unna. Kapasiteten i veisektoren er rett og slett i ferd med å stange i taket.
Bybanen
Ifølge regionalplansjefen er dobbeltsporet på Jærbanen en helt avgjørende forutsetning for å få et vesentlig bedre kollektivsystem på Nord-Jæren. Fra 2010 vil togene gå med en frekvens på 15 minutter mellom Stavanger og Sandnes. Ja, kanskje helt til Bryne om noen flere år, hvis de bevilgende myndigheter er med på det.
Pallesen viser fram et gjeldende plankart fra 2000. Kartet viser et ønsket bybanesystem fra Mekjarvik til Klepp, med sidebaner til Sola og til Sandnes øst. Han tar forbehold om at buss vil ta hovedtyngden lengst i nord i mange år framover. Blir planen fulgt opp, vil det legge til rette for utvikling av både næringsliv og boligbygging langs hele denne bybane-aksen, ikke minst i sør.
- Fortsatt vil det måtte bygges ganske mange boliger som fortetting på steder som Nærbø, Bryne og Klepp. Samtidig som det også må satses på betydelig boligbygging på steder som Kverneland, Orstad og Sandnes øst.
For lite penger
Når vi spør Per Pallesen om hva han har av egne synspunkter på fylkesdelplanen og på utviklingen framover, viser han fram et plankart der det aller meste har grønn farge. Dette er kjærneområder for landbruket som absolutt ikke må røres. Samtidig forteller han hvor viktig det er å sikre gode, grønne friluftsområder. Han mener ellers at den økende transporten av varer og mennesker utgjør en meget stor utfordring.
- Den kraftige veksten på Nord-Jæren ser ut til å fortsette. Derfor bør vi skyve byutviklingen mot øst og sør-øst i Sandnes, Klepp og Time. Samtidig må vi få opp farten når det gjelder å ta høyde for den økende trafikken. Befolkningsveksten er mye sterkere enn evnen og viljen til å investere i nødvendige transportsystemer. Her bruker vi alt for lite penger. Dette gjelder i særlig grad kollektivtrafikksystemet, men også deler av veisystemet. Målene er rett og slett ikke i samsvar med det som blir gjort for å nå dem. Skal vi greie å opprettholde og utvikle et bysamfunn med gode miljøkvaliteter, er vi nødt til å bruke mye mer ressurser på transportsystemene. Noe kan hentes inn som egenbetaling, men vi må også få mye mer penger av staten. Vi kan ikke trylle! Den ene regjeringen etter den andre forteller at vi skal satse mer på kollektivsystemet, men de følger ikke opp med midler! tordner regionalplansjefen.
Tenke langsiktig
Hvis Per Frøyland Pallesen (63) hadde vært gift med Stavanger Turistforening, ville de om få år kunnet feire gullbryllup. For ham er det viktig at vi tar vare på de nære turområdene. At vi har for øye at denne ”Jærbyen” er inne i en kraftig vekst. I dag har Jæren rundt 260.000 innbyggere. Ved kommende århundreskifte kan tallet være nær det dobbelte, tror Pallesen.
- Det er sånne tanker du må ha i bakhodet. Og dermed må du heller ikke skusle vekk for mye av de nære naturområdene – områder som det i framtiden vil være mye større behov for enn i dag.
Rammesaker:
Rullering av fylkesdelplan
”Fylkesdelplan for langsiktig byutvikling på Jæren” ble vedtatt av Fylkestinget høsten 2000 og godkjent i Statsråd i mai 2001. I forbindelse med en planrapport fra 2006 slo fylkespolitikerne fast at planen i hovedsak er blitt fulgt opp i tråd med intensjonene. Under en regional konferanse samme år kom det fram at kommunene ønsker en begrenset rullering av planen, med fokus på tetthet/bomiljø, transport og lokalisering av handel. Dette arbeidet er nå i gang og ventes å være sluttført i løpet av 2008, med godkjenning i Miljøverndepartementet neste vår
Redaktør -