Det måtte seks generasjoner med menn til, før Ruth Karin Simonsen Gundersen(36) som første kvinne snart står klar til å overta pottemakertradisjonen etter Stein Emanuel Simonsen i Sandnes. I sommer er læretiden hennes over og Ruth skal ta svenneprøven som pottemaker. Dermed står døren åpen for å drive den kjente familiebedriften videre.
Det var unggutten Simon Asbjørnsen, senere kalt Simon Pottemaker, som i sin tid kom roende fra Haustveit i Hardanger til Sandnes som ung gutt for å prøve lykken som pottemaker. Simon fikk tips av broren om at det fantes potterivirksomhet i Sandnes og at tilgangen på leire var stor. Det passet den kreative og nevenyttige gutten godt. Han fikk innpass hos pottemaker Zimmermann og gikk i lære hos ham, og skapte etter hvert sitt eget potteri ved navn Sandnes potteri. Lite visste nok Simon Pottemaker på den tiden om at han skulle få generasjon på generasjon med pottemakere etter seg. Etter at Sandnæs Potteri var et faktum, begynte ballen for alvor å rulle. Den etter hvert så kjente pottemakeren drev flere potterier og teglverk mellom Vågen og Hana, i tillegg til medeierskap i teglverk.
Slag i slag
Etter som årene gikk og flere generasjoner kom til, vokste firmaet. Familien har i flere generasjoner vært dominerende innenfor potteriindustrien. I tillegg til teglverk og potterier, har familien vært i besittelse av opptil 20 skip, som ble brukt til omreisende salg av keramikk. I dag er den reisende delen av virksomheten for lengst historie, men familien produserer fremdeles keramikk til et stort geografisk nedslagsfelt.
Ruths oppvekst
Hvem er så denne kvinnen som står i startgropen av sin pottemakerkarriere? Sandnesavisen møtte Ruth en maikveld og slo av en prat om hennes bakgrunn, liv og framtidsplaner. Ruth tilbrakte flere av barneårene i Gann Graveren, vegg i vegg til teglverket, som nest yngst i en søskenflokk på 4. Med pottemakerblod i årene og kreative evner som er få forunt, bar oppveksten preg av lek og artige påfunn. – Vi søsknene lekte i leirbakken bak dagens Maxi, så du kan godt skrive at jeg er oppvokst med ”leir på knenå”, sier Ruth. – Jeg spilte fiolin som jente, men artigst var det å stå inne og heise fiolinen ned i hodene til folk, betror hun meg, etterfulgt av en klingende latter. Restvarmen etter farens potteproduksjon, ble effektivt utnyttet til bakst av boller. – Pinnflate, men jysla gode, blir jeg forklart. Ruth var heller ikke gamle jenta da hun lagde keramikkpinnsvin og solgte for 1 krone stykk, så jentas kremmerånd var det ingenting å si på.
I voksen alder
Ruth har vært kunstinteressert hele livet, og begynte tidlig å interessere seg for pottemakerfaget. Naturlig var det derfor at hun tok 3-årig formingslærerutdanning på Notodden. Her fikk hun utløp for sin kreativitet og prøvde seg innen flere kunstsjangre. – Jeg hadde anledning til å leke meg med gammel, tradisjonsrik dekor i nye varianter, forklarer Ruth med innlevelse. Etter endt utdanning ble veien allikevel lang før hun nå står foran en karriere som pottemaker. Ruth har i mange år arbeidet som allmennlærer ved Aspervika skole. – Jeg hadde studielån og har vært i en etableringsfase. Derfor var det naturlig å satse på en sikker jobb, forklarer Ruth. Sammen med ektemannen har hun fått 3 barn etter studietiden på Notodden. I disse årene har hun dreid mest på hobbybasis. I tillegg til læretiden hos faren i pottemakerverkstedet i Langgata, har hun kost seg i sitt eget lille verksted i kjelleren hjemme på Austrått. I tillegg til kyndig veiledning fra faren opp gjennom årene, får Ruth også bistand fra sin bror, Asbjørn. - Når ovnene ikke virker er Asbjørn god å ha. Han er dyktig med det tekniske og elektriske, skryter Ruth. Nå er hun imidlertid klar for å satse som selvstendig næringsdrivende innen pottemakerfaget. Bare den nært forestående svenneprøven gjenstår før Ruth kan kalles fullverdig pottemaker.
Tradisjon og nyskapning
Det er dreiing av den kjente ”Sandnesgauken” som har blitt Ruths spesialitet, og som også er det hun skal gå opp i når hun skal ta svenneprøven. Det er sannsynlig at det var Simon Pottemaker som i sin tid dreide den første gauken, slik vi kjenner den. Sikkert er det at han var den første som produserte den i større antall. - I alle generasjonene før meg har gauken vært sentral for virksomheten, derfor er den et naturlig mål for prøven, sier Ruth. Gaukene gjorde nytte for seg når skipene med potter og urner kom til kai ved byer og tettsteder. De ble delt ut til ungene, som lekte seg med å blåse i dem. Dette signalet opplyste handlelystne om at skipet med handelsvarene lå til kai, og var følgelig en kreativ måte å markedsføre seg på. Kreativitet er en selvfølge å inneha når man velger et yrke som Ruth. I tillegg til å mestre den tradisjonelle keramikken, er det viktig å kunne fornye seg. I dagens samfunn kreves det at man kan tenke nytt for å tilfredsstille et kresent marked. Ruth er derfor bevisst på å prøve ut mye forskjellig, både med tanke på form og glasur. – Jeg har mange ideer, sier hun lurt.
Utstilling
Den 14. november debuterer Ruth med en utstilling på Thrane Gård Galleri. Dette blir et spennende samarbeidsprosjekt med Marianne Løvvik, som jober me akvareller, tegninger og oljemalerier. – Jeg har en del tanker rundt hva jeg skal stille ut, men alt er ikke helt klart enda. Det vil nok bli noen overraskelser, betror hun meg. Mest sannsynlig vil det bli en fin blanding av tradisjonell keramikk og noe nytt og kreativt. Sandnesavisen spår at det blir en interessant utstilling, som vil være verdt å få med seg, når den tiden kommer.
Produkter for salg
Selv om Ruth først nå skal ta svenneprøven som pottemaker, betyr det på ingen måte at hun er noen nybegynner. Hun har allerede i årevis produsert keramikk, og da spesielt gauker, for salg. – Jeg har produkter for salg på Gamlaverket i Sandnes, samt noe på Thrane Gård. Dessuten tar jeg oppdrag på bestilling, forteller hun.
Sommerferie
Spent lurer jeg på om Ruth kommer til å bruke hele sommeren på å finpusse kunnskapene før fagprøven. – Nei, i sommer skal jeg som vanlig til Frankrike sammen med familien. Vi reiser til en liten plass i nærheten av Nice, som heter Esparron. I dette området er det mye flott keramikk å finne. – Jeg henter inspirasjon derfra, som jeg tar med meg når jeg jobber her hjemme, forteller Ruth.
Allsidige interesser
Foruten familien og dreiing av leire, forteller Ruth meg at hun har allsidige interesser. – Jeg liker å holde meg i form og trener en del. Det er viktig for en pottemaker å ha en sterk rygg siden vi sitter framoverbøyd i dreiearbeidet. Treningen hjelper meg å forebygge ryggproblemer, forklarer hun. – Jeg liker også godt å tegne og male. Dessuten har jeg kjøpt meg rasekatt for en stund tilbake. Den tar naturligvis en del tid, men det er veldig kjekt, forteller Ruth. Hun opplyser også at hun er ei sosial og utadvendt dame, som stort sett er i godt humør. Da jeg spør om hun må være sta og bestemt for å kunne lykkes som selvstendig, ler hun og sier: - Nei, jeg er nok heller rund i kantene som et komlefat!
8. generasjon
- Hvilke tanker gjør du deg for kommende generasjoner, lurer jeg. – Jeg har 3 jenter i alderen 2 til ni år. De to eldste er formingsinteresserte og får lov å være med meg og prøve seg litt i verkstedet i kjelleren. Da lager de små gaver til lærere og slektinger. Utfordringen er at det kan være vanskelig for dem å gi bort det de er mest fornøyd med, foreløpig er det kjekkest å beholde de fine tingene selv. Det er fint hvis en eller flere av jentene fatter interesse for potterifaget. Jeg håper jo familiens potteritradisjon ikke stopper med meg. Kanskje blir det 6-7 generasjoner med kvinnelige pottemakere nå, avslutter Ruth og ler igjen.
Redaktør -