Kine Gahnstrøm jobber i et pionerprosjekt for misjonen i Østen
- Jeg har i mange år hatt ønske om å reise verden rundt på ett eller annet vis, sier Kine Gahnstrøm, som også har bakgrunn fra Kamerun der foreldrene var misjonærer noen år. I tillegg har hun dype røtter i Korea, der hun ble adoptert fra som lite barn. Men hjemstedet er Hommersåk, der foreldrene bor.
Og hun forteller at hun etter utdannelsen som barnevernspedagog og et par år i jobb, hadde lyst til å realisere drømmen. Hun dro til Østen og begynte reisen i Thailand, Laos, Kambodja og Malaysia, for å nevne noen. Etter seks måneder på reise alene var tiden kommet til å gjøre noe annet.
- Mens jeg var på reise søkte jeg på en voluntørjobb i en barnehage i Mukdahan i Thailand. Den fikk jeg, og etter et halvt år ble jeg tilbudt arbeid i en prosjektstilling i Det norske Misjonsselskap. Så nå er jeg misjonær her i Thailand.
Spennende å reise ut på denne måten?
- Tilfeldigheter førte meg til Mukdahan, eller Guds vilje? Uansett var det ikke planlagt fra min side at jeg skulle jobbe som voluntør i Mukdahan, før jeg stod der med ryggsekken på ryggen. Det har igjen gjort at jeg fikk tilbudet om denne jobben, noe jeg må innrømme er en fantastisk kjekk, spennende og lærerik jobb.
Og møte med landet og folket:
- Grunnet mitt asiatiske utseende, blir jeg støtt og stadig tatt for å være thai. Både av thaiene selv, og av andre nordmenn og turister. Selv ser jeg ikke så mye likhet mellom meg og thaier, utenom at vi har svart hår og brune øyner, men det skal vel sies at Thailand som mange andre land er en liten smeltedigel. Så oftest blir jeg tiltalt på thai først, og hvis jeg ikke henger med, begynner de rett og slett og lure litt. Har fått spørsmålet: Hvorfor er din thai så dårlig? Men når jeg forklarer at jeg er fra Korea, har de full forståelse, og da blir det en annen lyd i pipa. Det å fortelle at jeg er norsk, er ikke lett å selge her. Og når jeg svarer på ”hvor kommer du ifra”, og svaret mitt er Norge, tror de rett og slett at jeg svarer på noe helt annet, sier Kine og legger til:
-Thai-språket er et helt kapittel for seg selv, alle tonene (til sammen fem) (stigende, synkende, lav, høy og nøytral) gjør ikke saken lettere. Grunnet gode thaivenner, språkskole og jobben som voluntør, begynner språket nå og komme på et greit nivå.
Spesielt å være der
- Det er utrolig kjekt å oppleve en annen kultur så tett, og over så lang tid. Det å knytte vennskapsbånd, og lære seg et helt nytt språk er også erfaringer som er gode å ta med. Jeg mener at alle bør prøve, flytte til en ny plass, der ingen av kodene en kjenner nødvendigvis gjelder, og der du ikke forstår ett eneste ord. Kjenne litt på ensomheten, og bli klar over hvor godt en egentlig har det med venner familie og nettverk hjemme, sier Kine som understreker at det er utrolig kjekt å oppleve Gud og Guds godhet så nært og så ofte!
Og jobben din?
- Jeg er ansatt i ett pionerprosjekt i NMS som har fokus på misjonærbarn og deres oppvekstvilkår, og både positive og negative erfaringer et barn kan få ved å tilbringe hele eller deler barndommen i utlandet. Jeg jobber med å integrere de norske barna, slik at de kan få relasjoner og vennskap i Thailand. Samt ha fokus på re-entry-problematikken. Jeg ønsker at barna skal være trygge og sosialtilpasset både i Thailand og Norge! For å oppnå dette jobber jeg konkret med SFO-skolefritidstilbud hver dag, og har ansvar for førskoleklubben i barnehagen. Jeg har også startet og driver en del klubber. Barneklubben, fra fire år og oppover både for thaier og norske. Lager noe hver gang, også noe å bite i.
Jenteklubben, døpt om til Power Paker Klubb for misjonærbarn fra tredje klasse og oppover er populær. Her har vi har lov til å snakke bare norsk. Det er mye og holde fingrene i, men du så kjekt det er!
Redaktør -