Anders Bru fra Stavangerensemblet vant.
I hele vår hadde Stavanger Aftenblad en avstemning over hvem som er Rogalands beste gitarist. Det var leserne selv, kombinert med en ekspertjury, som kom fram til en ti-på-topp-liste. Anders Bru fra Stavangerensemblet vant. Hakk i hæl fulgte den hakket mindre profilerte Erlend Aasland fra Sandnes.
- Når begynte du å spille gitar?
- Det må ha vært rundt femte eller sjette klasse, når jeg var ti-tolv år. Jeg hadde spilt stueorgel ganske lenge, helt siden første klasse. Så gikk jeg litt lei av det. Mor hadde også en kassegitar stående. Jeg begynte med trompet i skolekorpset, og gikk så over til trombone. Så ble jeg lei av det. Gitaren tok over i løpet av ungdomsskolen.
- Kommer du til å bli lei av det også?
- Hmmmm, nei, jeg har ikke blitt lei av det ennå. Jeg tror ikke jeg blir lei av å spille gitar. Ser ikke helt for meg det, sier en ettertenksom Aasland.
- Jeg har jo også begynt å spille andre ting, banjo og sånt. Og jeg spiller fortsatt litt trombone og piano. Bare for kjekt, liksom.
- Så gitaren er ikke bare for kjekt?
- Jo, selvsagt, parerer Aasland seg selv.
- Men det er litt mer seriøst. Det er jo selvsagt kjekt å spille gitar, ellers hadde jeg ikke holdt på, understreker 30-åringen fra Sandnes.
Musikk, data og foto
- Er du profesjonell?
- Nei, jeg har hundre prosent jobb i tillegg. Men jeg har jo litt sånn fleksitid da, sier Aasland, og ler litt lurt.
- Det må jeg nesten ha. De var klar over at jeg holdt på med musikk da jeg ble ansatt. Jeg får lov å tilpasse jobb og spilling så langt det lar seg gjøre. Dersom jeg må gå klokken tolv på grunn av studiospilling, eller må ha fri noen dager på grunn av turnering, så er det helt greit.
- Hvem er ”de”?
- Inova AS.
- Og det er?
- Vi driver med undervannsteknologi. Det ligger ved siden av Kvadrat. Jeg holder på med programvareutvikling.
- Så du er også flink med data?
- Ja, jeg håper jo det. Jeg gjør så godt jeg kan. Jeg har en femårig utdannelse som sivilingeniør ved Universitetet i Stavanger, så jeg bør jo kunne det jeg holder på med, hehe.
- Så du liker å ”potle”, og har god konsentrasjonsevne?
- Ja, når jeg først gjør noe, så synes jeg det er greit å gjøre det nøye. Uansett hva jeg holder på med.
”Halvdyrt” kamera
- Holder du på med andre ting også?
- Nei, det er vel stort sett musikk og data det går i, svarer Aasland, før han kommer på at han også har andre jern i ilden.
- Jeg har jo kjøpt meg et kamera nylig, og har et håp om å lære meg det også. Det er et sånt halvdyrt speilreflekskamera.
- Hva vil ”halvdyrt” si?
- Rundt titusen. Når jeg har betalt såpass mye for det, så har jeg ikke samvittighet til å legge det bort. Det kan bli en hobby i tillegg, spekulerer Aasland, men gir samtidig uttrykk for noen litt selvransakende tanker:
- Jeg har jo egentlig nok med data og musikk. Jeg har ingen problem med å fylle fritiden, for å si det sånn, konkluderer han, og vi mistenker at kameraet kan bli liggende, om det var aldri så ”halvdyrt”.
”Godt jeg ikke vant”
- Gitaristkollega Tormod Eikill fra Stavanger mente å tro at du muligens var litt brydd over å havne så langt opp på listen. Kjenner du deg igjen i det?
- Tja, altså, det er jo veldig kjekt å være med på en slik liste, men jeg er veldig fornøyd med at jeg ikke vant. Hvis jeg hadde vunnet kunne jeg lett fått et slags stempel. Ikke det at Anders Bru har fått det. Han er jo så kjent uansett. Men dersom jeg, som ikke er så kjent på forhånd, hadde vunnet, kunne jeg lett fått stempelet som ”han som vant gitaristkåringen”. Men jeg synes det var helt greit å bare være med.
- Eikill mente også at du inntil for ikke så lenge siden har vært et litt skjult talent for det etablerte musikkmiljøet i Stavanger, eller i hvert fall for veteranene. Hva tror du om det?
- Det er mulig det. Jeg har ikke tenkt så mye over det. Jeg bare spiller og synes det er greit. Men jeg er jo med i band fra Stavanger og nedover hele Jæren. Jeg vil ikke gå meg fast i et spor, sier gitartalentet.
Lang liste med band
Og det er ikke få band og prosjekt Aasland er med i. Vi ber ham ramse opp de prosjektene han er involvert i, og de første kommer kjapt:
- Olav Larsen and the Alabama Rodeo Stars, Flying Shoes, Colt, Tønes, Blue Bell, Stambordet, Aasland bros, sier Aasland, og dveler litt ved sistnevnte band.
- Det er meg og brødrene mine som har et band, bare for kjekt liksom. Det har blitt et Johnny Cash prosjekt. Vi hadde bare tenkt å ha en konsert, men så har det blitt ganske mye spilling, så det er jo kjekt, sier han, og fortsetter på listen:
- Orstad Storband, Stavanger Storband, coverbandet Norske Riksorkester. Aasland må gruble litt. Det er en glidende overgang mellom aktive, delvis startede, og planlagte prosjekter.
- Vi har snakket om å starte et Klezmer-band.
- Israelsk musikk?
- Ja. Vi har prøvd å få det i gang med Espen Nordeger på trommer og Øyvind Grong på tuba. Men alle er veldig travle, så derfor har vi foreløpig bare startet det som en trio. Vi øvde litt forrige uke, og så skal vi øve litt neste uke. Vi satser på en debut en gang i løpet av september. Det blir tre konserter. På Bøker og Børst, Sandnes Brygge, og på Thime Station. Vi har ikke datoene helt klare. Det ser jeg fram til. Det er liksom noe helt annet, noe jeg ikke har gjort før, og det er jo kjekt. Det er alltid kjekt med nye musikksjangere. Jeg må ikke gro fast i noe. Det er derfor jeg er med så mange folk i så mange band og så mange stilarter, spekulerer Aasland.
Colt og Olav Larsen
- Har du noen tanker om hvor spillingen og musikken skal føre deg videre framover?
- Ikke så veldig mye annet enn at jeg håper jeg ikke brekker fingrene og må slutte. Så lenge jeg kan spille med kjekke folk, så trives jeg. Så er det selvsagt alltid kjekt å spille utenfor fylket. Det blir litt mye de samme stedene her lokalt. Med Tønes blir det litt spilling utenfor Rogalands grenser, og også med Olav Larsen. Vi har vært i England mange ganger og spilt på forskjellige festivaler.
- Hva med Colt?
- Ja, Kjell Breivik har nettopp samlet sammen et nytt band. Det er vel bare Inge Engelsvoll som var med i første versjonen av Colt og fortsatt er med. Han er en skikkelig ressurs. Nå har Kjell snakket om at han vil satse på mer spilling framover.
- Og nå skriver han også på norsk har jeg hørt?
- Ja, det er bra sanger. Han skriver gode låter. Det blir nok en del spilling rundt omkring med ham, og det er kjekt.
Distinkt spillestil
- Tidligere nevnte Tormod Eikill mente å spore utviklingen av en stadig mer distinkt spillestil hos deg. Hva tror du selv om det?
- Det er jo kjekt å høre. Det er kanskje sånn som andre legger mer merke med enn meg, sier Aasland, før han medgir:
- Jaja, når jeg tenker etter så har jeg kanskje det. Før spilte jeg mer jazz, men i de siste årene så har jeg beveget meg mer mot country, roots og americana. For fem år siden så trodde jeg det var kjempelett å spille country, og at det nesten var en litt sånn lavere form for musikk. Men det er det jo absolutt ikke. Men det er ikke akkurat ”trailer-country” jeg spiller, sånn Alan Jackson aktig, som sikkert mange forbinder med country.
- Hva tenker du er god country?
- Har du hørt om Flying shoes?
- Eh, nei…
- Det er countrybandet til Helldorado. Der spiller jeg pedal steel og banjo. Helldorado er kjempeflotte musikere. Både Frank Eriksen, Stian Tønnesen og Ole Zweidorff er med, sier en engasjert Aasland.
Foruten å være et naturtalent på strengeinstrumenter skriver også Aasland arrangementer for blåsere. Han har blant annet arrangert Zappa og Duke Ellington for Orstad Storband, og han har vært med på blåsearrangementene på Sinful Soul, den siste utgivelsen til Helldorado. Aasland er den type musiker som kan få til nesten hva som helst, så lenge ikke det ”halvdyre” kameraet får oppta for mye av hans tid.
Redaktør -