Morten Rognstad prøver å lokke damene til bluesklubben i Sandnes Brygge
Morten Rognstad lokker først damene ut. Da vet han nemlig at mennene også kommer etter hvert. Og da blir det stinn brakke i bluesklubben. Nå er det lokalene i Sandnes Brygge som skal fylles.
Det var Rognstad som i sin tid startet bluesklubben. Det var i 1997, og det var et resultat av et behov som meldte seg en kveld i de brune lokalene til Banken pub i Langgaten.
- Jeg stod i puben og snakket med innehaveren Ole Eie. Jeg klagde over at jeg måtte helt til Stavanger for å oppleve live musikk. Ole hadde også Josefine pub, det som er Megleren i dag, og han sa at jeg kunne få lage til live musikk der. Da snakket jeg med noen venner, og så startet vi bluesklubben, minnes Rognstad. Han sier videre at blues-sjangeren favner såpass mye forskjellig musikk at det er en takknemlig sjanger å jobbe med.
Snedig og innfløkt strategi
Rognstad ledet klubben i fem år etter oppstarten, og den vokste raskt.
- Det tok ett år så var vi Norges nest største bluesklubb etter Oslo. Vi hadde i tillegg Norges største andel av kvinner i klubben, skryter han, og strekker hodet mot oss over bordet. Han bli luren i blikket og i stemmen.
- Vet du hvorfor?
- Nei, fortell…
- Vi valgte onsdag som live dag. Det er nemlig slik at eksene til alle skilte damer har ungene på onsdag og annenhver helg. Så da har damene barnefri. I tillegg er onsdagen fotballdag. Da sitter gubbene hjemme og ser fjernsyn og drikker øl. Da tar damene med seg nabofruen og drar på bluesklubb. Og etter hvert, når det kommer mye damer til klubben, så kommer også mennene, slår Rognstad fast, og setter seg fornøyd tilbake i stolen.
- Har dette vært en bevisst strategi?
- Ja da, det var en del av strategien. Det er også rimeligere band på onsdagene. Etter hvert som Stavanger Bluesklubb startet opp, så valgte de tirsdagene, og da kunne vi samarbeide om tilreisende musikere, og vi kunne dele på reise- og overnattingsutgifter. Og det gjør vi fortsatt.
- Er du et logistikkmessig talent?
- Hehe, nei det vil jeg ikke påstå.
- Et strategitalent da?
- Nei, jeg vil ikke kalle meg noe som helst, men jeg har nok evnen til å samle folk. Det er vel fordi jeg er en rundt og omgjenglig type, tør jeg påstå.
Sykkelblues
Rognstad ble gjenvalgt som leder for bluesklubben for ett år siden, og klubben fikk nylig innsatspokalen for musikk fra Sandnes kommune. Rognstad tok selv imot prisen fra ordføreren i kulturhuset. Når han snakker om klubbens historie og framtidsplaner, kommer han stadig på nye ting å fortelle. Og da løfter han opp pekefingeren, og sier: ”En ting til”.
- Sykkelbluesfestivalen må også nevnes, sier han med pekefingeren opp.
- Vi dro i gang den største festivalen som har vært i Sandnes hittil. Det var i 1998-99. Vi valgte å bruke Ruten, og på det meste klarte vi å fylle plassen med tolv tusen mennesker. I tillegg hadde vi intimkonserter på elleve utesteder under festivalen. Det var fire dager med sykkelblues, og Nordsjørittet var integrert i festivalen. Vi hadde arrangement fra tidlig om morgen til langt på natt. Det var også tilstelninger for barn, med barneblues og barneteater. Så det var en skikkelig folkefest i ordet rette betydning. Det var så bredt, sier han, og holder hendene ut for å vise hvor bredt festivalen favnet.
- Det var 56 arrangement på fire døgn.
Tungt inne i byjubileet
- Blir det noen lignende arrangement fra klubben i tiden framover?
- Se utover her, sier Rognstad, og peker på området utenfor Sandnes Brygge hvor vi sitter.
- Dette er tunet vårt. Mellom Kulturhuset og Sandnes Brygge skal vi ha noe som heter ”Blå Tråd”.
- Og det er?
- Her skal vi ha en stor scene, og så skal vi vise en blå tråd fra sekstitallet og fram til i dag. Lokale musikere som har spilt sammen lenge har ofte hatt en blå fase, eller noen blå låter. De skal vi nappe ut og vise fram. Det er klubben sitt bidrag til 150 års jubileet, og vi har fått 45 000 kroner av kommunen for å gjennomføre det, sier Rognstad fornøyd før han fortsetter:
- I tillegg så skal vi ha noe som heter ”Rare Instrumenter”. Det går inn under ”den Blå Tråd”. Vi skal få lokale instrumentmakere og musikere som trakterer rare instrumenter til å komme og vise det på en utstilling. Inne her skal vi ha ”Jammedigelen”. Der skal musikerne få anledning til å utforske nye lyder, toner og instrumenter. Det kan bli ganske morsomt. Det er jo mange gode instrumentmakere her i bygda.
- Å? fortell.
- Ja, det er folk på Jæren som lager spesialtilpassede instrumenter. Et eksempel er bassisten i Ingenting som har fått laget en tre-strengs bass som han bruker. Så har du folk som lager forskjellige perkusjonsinstrumenter. Men det er jo også mye vi ikke vet om, og det vil vi få fram, folk som har eller lager rare instrumenter.
Ønsker kulturhus og ny skole på laget
- En ting til, sier han med pekefingeren i været:
- Vi skal også ha et ”Musikalsk Duppedittmarked”. Det vil si at folk som har duppeditter som har med musikk å gjøre, for eksempel gamle effektpedaler, får dem ut av skuffer og skap. Så skal vi ha marked. Da kan folk selge og bytte, eller kaste for den saks skyld. Poenget er at vi får det samlet.
- Så er det en ting til. Pekefingeren opp.
- Vi ønsker å dra det litt utover natten sånn at vi kan bruke mørket. Vi har jo to flotte naboer, Kulturhuset og den nye Vågen videregående skole. De har peiling på scenekunst, det vil si lys og scenerigg. Her får de en mulighet til å vise hva de kan, sier Rognstad, men understreker at han ennå ikke har vært i kontakt med naboene.
- Vi håper å få til et samarbeid. Det er i hvert fall planen.
Pris for ”lydhabitat”
Det er ikke bare i bluesklubben Rognstad er på hugget. Han har også vært svært kreativ på jobb det siste året, og det har også resultert i en pris. Nærmere bestemt Statoil sin HMS-pris for fjerde kvartal 2009. Som senioringeniør i forsknings- og utviklingsavdelingen i Keafer Eerngy er det Rognstads oppgave å…, ja nettopp, forske og utvikle.
- Hva var det du fikk pris for?
- Utviklingen av et lydhabitat.
- Et hva for noe??
- Det vil si at man bygger støyen ute i stedet for inne. På en plattform i Nordsjøen kan det være mye støy. Ved hjelp av lydelementer som man raskt kan sette sammen og bygge vegger og tak av, kan vi lage lydhabitater og stenge lyden ute. Det er mer effektivt enn å måtte isolere hver enkelt lydkilde. Det fungerer veldig bra, og har blitt brukt i Statfjord sitt senfaseprosjekt.
- I Statfjord sitt hva for noe?
- Levetidsforlengelse av Statfjordfeltet, verdens største modifikasjonsprosjekt til havs, sier Rognstad, og ler selv godt av de lange ordene.
Det var oljen og kjærligheten som i sin tid trakk mannen bort fra hjemtraktene i Asker og fikk ham til å slå rot på Vestlandet. Han har fem barn i alderen sytten til trettifire, og er samboer med Britt Turid Ness. De bor Sammen på Klepp.
Redaktør -