Siden han var fem måneder gammel, har han kun hatt én tanke i hodet: Damer. Han springer etter dem dag og natt. Til og med katten i huset har han prøvd seg på. Nå ligger han på gulvet og glipper med to trøtte øyne. For et par minutter siden fikk han bedøvelsessprøyta, og nå er det ingen vei tilbake. Vaffel skal kastreres.

- Vil du ha kaffi?

Klokka nærmer seg ni en morgen i mai på Tu dyreklinikk. Ute har sola allerede vært oppe i et par timer, og så smått begynt å varme opp den kalde lufta.

Inne sitter en opplagt Magne Haaland, dyrlege på snart førtiende året, og en av to eiere av klinikken. Snart er det klart for første pasient.

- Jeg har vært dyrlege så lenge som det går an, og jeg burde vel egentlig ha slutta nå. Men jeg har det så kjekt, og jobben gir meg så mye, at jeg nok kommer til å holde på så lenge jeg har helse til det. I denne jobben vet man aldri hva dagen bringer, og man må være forberedt til å gjøre alt.

 

Første pasient

Så beveger den lille viseren seg mot nitallet oppe på veggen. Og to små pasienter venter på legen. Nærmere bestemt to åtte uker gamle Irsk softcoated wheaten terrier valper som skal på helsekontroll. De er de to siste gjenværende i et valpekull på seks, og skal snart få nye hjem.

- Det er litt trist å måtte gi dem fra seg. Men både jeg, mannen min og hundemora er slitne nå. Det tar på å ha seks viltre krabater springende omkring, forteller matmor Elisabeth  Gustavson.

Dyrlege Haaland sjekker ører og bitt og hører på de små hjertene. Én valp legger seg rolig ned på bordet, mens den andre utforsker skolisser på gulvet.

- Denne rasen har temperament, men er likevel veldig snill. En god familiehund. Likevel har hver hund sin unike personlighet. Det merker vi tidlig. Sånn som med disse to. Den ene er rolig og kosete, mens den andre er mer vilter, sier Elisabeth, og stryker hånda over et lite, pelskledd hode.

Hun forteller hvor viktig det er for hunder å lære seg å ha omgang med mennesker allerede fra de er små av.

- Jeg sitter i timevis og leker med dem for at de skal bli vant til mennesker. Hunden har sin viktigste læreprosess fra den er to til fem måneder, og det du lærer hunden i denne perioden, er veldig viktig for å slippe adferdsproblemer senere.

Hun klør et lite hundeøre og smiler.

- Når du har hund, har du ikke depresjoner.

Dyrlegen nikker enig.

 

Trøtt Vaffel

På gulvet utenfor et av klinikkens operasjonsrom logrer en liten blandingshund, før han blir veldig søvnig. Bedøvelsen Vaffel fikk for et par minutter siden, har begynt å gjøre sin virkning. Om ikke lenge vil han drømme søtt.

- For en stilling på ham! Det er det løgneste jeg har sett. Vaffels eier Majken Gudmestad ler høyt og hjertelig av hunden som har flata ut på gulvet foran henne. Hun har tatt ham med til dyrlegen i dag for å gjøre noe som sikkert vil få alle menn til å krympe seg litt når de leser det. Vaffel skal nemlig kastreres.

Han er bare åtte måneder, men allerede siden han var liten, har han kun hatt én ting i tankene: Damer.

- Det er blitt for gale. Han markerer overalt i huset, og stikker av på damejakt hele tiden. Han har til og med prøvd seg på katten.

- Stakkars pus.

- Å nei da, hun hadde løpetid, så hun var like mye med på det. Kan tro de to hadde det festlig. Men alle vi andre i familien skjemtes. Matmor ler på ny, og gjør seg klar til å gå.

- Du skal ikke bli værende og overvære operasjonen?

- Å nei, aldri i verden. Jeg kommer tilbake og henter ham om en time.

 

Alvorets time

- Så var det oss da, lille Vaffel.

Veterinær Dagny Spanne Kjær har løftet den sovende hunden opp på operasjonsbordet, og bundet alle fire føttene hans fast.

- Det ser litt fælt ut, men det er for at han skal ligge stille om han begynner å drømme.

Dyrlegen barberer og desinfiserer før operasjonen settes i gang.

- Vi skal fjerne begge testiklene. For meg det er en rutineoperasjon, men for hunden er dette stort. Du må si ifra hvis det blir for mye for deg, sier Dagny, før hun setter et snitt over den ene testikkelen og drar det som er inni, ut.

- Det er her mennene begynner å knipe beina sammen, hehe.

Når vaffel våkner igjen etter operasjonen, vil både han og familien hans få et roligere liv. For etter at en hund er kastrert, mister han de sterkeste driftene sine.

- Du må ha en god grunn for å kastrere en hund. Men noen ganger, sånn som i Vaffel sitt tilfelle, er dette den beste løsningen. At dyret hele tiden stikker av og parer på alt, er stressende både for dyret selv og for eieren, forteller Dagny.

Hun har kastrert hunder og helbreda dyr i snart ti år nå. Sammen med Magne Haaland eier hun Tu dyreklinikk, og hevder selv at hun aldri har hatt en kjedelig dag på jobb.

- Jeg har alltid likt å holde på med dyr. De har noe helt spesielt. Og det viktigste av alt er at de sprer glede.

Er det noe med jobben din som ikke er kjekt?

- Det som er kjipt, er å avlive dyr. I hvert fall det å måtte ta livet av et ungt og friskt dyr som aldri har fått en sjanse til å leve. Nå før sommerferien får vi veldig mange kattunger inn til avlivning. Ofte kommer det inn hele kull. Akkurat det er det verste med å være dyrlege.

Dagny syr igjen Vaffel, som ligger intetanende i dypeste søvn på bordet.

- Når søte små kattunger ser på deg med store blå øyne, er det vanskelig å ikke føle noe. Jeg har prøvd å fordele katter som har kommet inn her til avlivning, rundt omkring i familien min. Men der kommer så mange.

Likevel setter dyrlegen pris på at folk kommer til henne med kjæledyr de ikke lenger vil ha, istedenfor å løse problemet på egen hånd.

- Hvis de først har bestemt seg for å avlive dyret sitt, så vil jeg at de skal komme til dyrlegen med det. På den måten kan dyret i hvert fall dø uten smerter. Når jeg må avlive små kattunger prøver jeg å tenke at nå spares de i hvert fall for en smertefull død. Hvis jeg vinkler det på den måten, blir jobben jeg skal gjøre litt enklere.

Så var det tomt i pungen til Vaffel. Dagny setter på et plaster til slutt. Og så skal han få lov til å sove bedøvelsen av seg.

 

 

Et plagsomt øye

Magne Haaland er allerede i gang med dagens andre pasient. Den franske bulldoggen Charlie har fått et kirsebærøye. Tårekjertelen i det ene øyet har vrengt seg ut, og øyet er hovent og rødt. Magne sitter med forstørrelsesbriller på og prøver å fikse. Men det er ikke så lett.

- Han har hatt samme problemet på det andre øyet før, så han er litt forutinntatt nå.

Charlie ligger urolig, og mer bedøvelse må til for at dyrlegen skal gjøre øyet bra igjen. Snart går pusten hans jevnt og tungt, mens Magne reparerer kirsebærøyet.

- Av og til skulle man ønske at man bare var en vanlig lege, så var der bare en type kropp å forholde seg til. Men så er det å være smådyrsveterinær både spennende og utfordrende, forteller Magne Haaland.

- Når er det ikke kjekt å jobbe med dyr?

- For eksempel når du har behandla den samme hunden i tjue år, og den dagen kommer da den ikke greier mer. Når den lever, men er veldig syk. Da er det vanskelig å skulle bestemme om den skal leve videre eller ei. Men da er det min plikt som dyrlege til å si ifra til eieren om at tiden er ute.

Den erfarne veterinæren tar siste slurk av kaffekoppen før han gjør seg klar til neste pasient.

- En hund blir aldri satt i rullestol. Dyr har det privilegium å kunne avslutte livet når kroppen ikke lenger fungerer.

 

Snart stor

Leo er blitt tolv uker og er inne hos dyrlegen til helsekontroll. Ennå er han liten, men om ikke lenge kommer han til å bli veldig stor og tung. Nærmere bestemt 75 kilo. For Leo er en Leonberger, kan eier Arve Fatland stolt fortelle.

- Det er jentungen sin hund. Hun fikk Leo i konfirmasjonsgave. Det er en veldig rolig og snill hund. Faren og mora er de mest premierte i sin rase i Norge. Vi skal nok stille ut ham óg når han bare blir litt større.

Leo tar sprøytestikket med knusende ro, og lar seg villig løftes opp på armen til matfar. Om ikke lenge blir han altfor tung til det.

-          Hvis du har en hund, blir du ikke deprimert, understreker Magne Haaland.

 

 Tekst og foto: Nina Kalvatn Opsahl

Redaktør -