Nytt syn på hjembyen

Edmund Rossland synger ikke lenger med på refrenget ”Kor i helsiken e Sandnes?”. Som prosjektleder for vandreteateret ”Bak byen drømmer damene”, har han fått et helt nytt syn på hjembyen sin. Han har rett og slett blitt begeistret for bursdagsbarnet.

- Jeg har fått øynene opp for at Sandnes er mye mer enn jeg selv har trodd, og har blitt veldig glad i byen igjen. Jeg har bodd i Sandnes i 40 år, og lenge tenkt at byen liksom bare er et sted å bo. Så tar vi toget til Stavanger når vi vil oppleve noe. Eller når vi skal på jobb. Nå har jeg blitt kjent med Sandnes sentrum på en ny måte, eller fra en ny innfallsvinkel, sier Rossland begeistret. Det er som medarbeider for Kulturkompaniet han har fått anledning til å trenge bak fasadene og inn i bakrommene til butikkene i Langgaten og ellers i sentrum.

 

Historier bak hvert butikkvindu

- For at prosjektet skulle bli levedyktig har jeg vært nødt til å jobbe bak kulissene, og få velvilje fra grunneiere og butikkeiere. Gjennom det har jeg fått utrolig mange små og spennende historier som har vært med å bygge Sandnes sin identitet på nytt for meg. Du finner en historie nærmest bak hvert butikkvindu, og det er disse historiene vi har tatt utgangspunkt i med denne forestillingen, forklarer Rossland. Han sier videre at han har blitt overrasket over vitaliteten i byens hovedgate.

- Ta for eksempel detaljhandelen. Det er ikke lenger et tomt butikkvindu. Langgaten har blitt skikkelig revitalisert med mange spennende nisjebutikker. Og det er ingen kjedebutikker i gata. Foreningen Sandnes Sentrum melder om en enorm positivitet og ”drive” i handelen, sier Rossland.  

 

Pianoverksted

Den ivrige prosjektlederen har fått være med å kaste lys over bortgjemte og glemte smau og bakrom, og trekker spesielt fram smauet bak Ole Berge. Der kunne publikum få oppleve ”Det vakreste”.

- Det å stå og male dette huset inni smauet bak Ole Berge, og få historien om huset, har vært fascinerende. Det var et gammelt pianoverksted. Huset har en enorm sjel og det har en gang gitt rom til en oppegående næring, sier Rossland begeistret. Han trekker også fram Nygårdssmauet og Salomonssmauet som spennende bakrom de har blåst nytt liv i.

- Folk begynner å ta baksiden av husene sine på alvor, og det er der de gode historiene kan oppleves.

 

Lokal døråpner

- Hvordan ble du selv involvert i dette prosjektet?

- På et tidspunkt trengte prosjektet en prosjektledelse og en ansvarlig produsent. Da var det naturlig å henvende seg til Kulturkompaniet. Vi driver jo med dette, og har lange erfaring i å kjøre forestillinger i all slags format, både store og små. Jeg begynte i Kulturkompaniet litt sånn frilans i starten, og jeg er den eneste fra Sandnes. Det var viktig å få inn en som kunne komme inn forskjellige dører i Sandnes. Det var spennende for meg å si ja til dette. Det ballet på seg etter hvert, og har de siste månedene vært en fulltidsgeskjeft for meg. Jeg har lært utrolig mye, og jeg tror Kulturkompaniet med dette igjen har vist at vi kan håndtere sånne store og komplekse prosjekt.

 

Tiltrekkes av det umulig

- Du er jo egentlig elektriker. Fortell litt mer om bakgrunnen din?

- Ja, i utgangspunktet er jeg elektriker, og har jobbet som elektrotekniker i mange år. I 2004 begynte jeg i Fredheim Arena som dalgig leder i full stilling. Jeg fikk bygge arenaen til å bli en kulturarena og positivt tilskudd til Kulturhuset. Vi har hatt mange arrangement og konserter der, blant annet Jakten på julen som ble en stor suksess. Så kom jeg til et punk der jeg kjente at jeg ville utvide horisonten. I en menighet kan det fort bli innadvent, og jeg kjente et behov for å være ute der folket er. For få måneder siden begynte jeg å jobbe femti prosent i Kulturkompaniet og femti prosent i Fredheim Arena. Da sa jeg opp selve menighetsarbeidet. Nå har jeg kun ansvaret for drift og utleie av Fredheim Arena, sier Rossland, og understreker hvor viktig denne jobben har vært for ham:

Fredheim har vært en flott arena for meg å lære og feile. Jeg har virkelig fått lære det å gjøre en visjon og en ide levende, og sette det ut i livet. Det å motivere og engasjere frivillige til å dra i samme retning. Det har vært en knallhard læringskurve, og jeg har kastet meg ut i det. Og det at jeg er uredd er kanskje min største styrke, spekulerer Rossland.

- Jeg tar lett utfordringer, og synes det er spennende med ting som ser umulige ut. Det handler om å knekke det ned, og ta et skritt om gangen, og se det ferdige resultatet i horisonten. Det er nesten som en arkitekt ser for seg et ferdig hus. Jeg tror det er en viktig evne for alle produsenter i alle sammenhenger, sier Rossland.

 

Hvor ble det av mediene?

Prosjektet Bak Byen Drømmer Damene har fått medieomtale i forkant av forestillingen, men Rossland lurer litt på hvor mediene ble av under og etter prosjektet.

- Jeg er litt overrasket over at pressen ikke har klart å se hva dette virkelig er. Jeg mener at dette prosjektet er byjubileum på sitt aller beste. Det er for Sandnes, i Sandnes og med Sandnesbuer. Det har vært en folkevandring for å oppleve forstillingen, og tilbakemeldingene har nærmest vært entydige: Det har vært fantastisk! Dette er en forestilling som hadde fortjent mye presseomtale, og ikke minst anmeldelser, sier en litt resignert Rossland.

- Hva er det neste Kulturkompaniet skal til med nå når dette prosjektet er dradd i land?

- Det neste er vel kanskje Havnefesten og Barnas by. Sandnes feirer jo hele året, og vi har ansvaret for flere arrangement. Vi jobber med alt fra enkle bedriftsarrangement til større prosjekt som har mye mer langsiktighet i seg. Kulturkompaniet er i en bransje som merket godt finanskrisen, men nå har vi nådd bunnen, og vi ser at det er en positivitet i næringen, avslutter en optimistisk Rossland. 

Redaktør -