Travsportens førstedame

Marianne Ellingsen ble helt knust da hun fant ut at carporten faren bygde var tenkt til bilen, og ikke til hesten hun trodde hun hadde klart å mase seg til. Lederen i Sandnes og omegn travklubb har sannsynligvis tilgitt faren nå.

Men det gikk noen uker der hun nektet blankt å snakke med ham.

- Skrev du ”hest er best” på pennalet ditt?

- Ja, med et hjerte rundt. Jeg var også medlem i Pennyklubben, og jeg tegnet hester i alle skrivebøkene.

- Hvorfor er hester en jentegreie i den alderen?

- Fordi det er vakre dyr, de er lette å knytte seg til, og du får mye respons fra en hest. Når du tar på den, så søker den kontakt med en gang. Og det appellerer til småjenter. Så er det glamorøst. Du har jo drømmen om å ri på en hvit hest på strand med flagrende man. Både fjernsynserier og tegneserier fyller jo fantasien til jentene. Men så får de jo en sånn ”reality-check” når de begynner med hest. Det er ikke helt som du har fantasert om. Det er vanvittig mye arbeid og ansvar å ha en hest. Der faller nok noen av lasset, sier Ellingsen.

 

Inkluderende travsport

- Men ikke du?

- Nei, aldri.

Ellingsen gikk en periode på rideskole, men det ble dyrt i lengden. Hun hadde imidlertid tilgang på mye hest i barndommen på Lura. Det var nært til travbanen, og det var mange staller i området som hun kunne sykle til.

- Det var jo travhester det var mest av. Ridesporten kunne være litt ekskluderende og vanskelig å komme inn i. Men i travsporten stod de med åpne armer når jeg ville inn i stallen, minnes Ellingsen.

 

Trav mer tilgjengelig

- Men du, hvorfor er det ikke noe miljø for konkurranse i galopp i Norge?

- Det er en galoppbane i Norge. Den ligger på Øvrevoll i Oslo. Men her på Vestlandet er galopp så godt som helt fraværende. Trav er lettere tilgjengelig for mannen gaten.

 – Hvorfor det?

- Travsporten har en større organisasjon som har alle de regionale forbundene og klubbene ligger under. Det er mange aktive utøvere. Travsporten er også Norges eldste organiserte idrett. Dessuten kan du spille på travhester syv dager i uken. Det er mye det som driver sporten framover. Det er også billigere for en person å kjøpe seg inn i en travhest i et andelslag enn å kjøpe andre typer hester. En spranghest eller en rideskolehest koster en arm og en fot, og de er også dyre å ha. Dessuten kan du jo også tjene litt på en travhest som konkurrerer, understreker Ellingsen.

 

Mye snakk om blod

- Dere snakker om fullblods, varmblods og kaldblods. Hvorfor alt dette snakket om blod når det kommer til hest?

- Det handler om å bevare gener. En fullblods hest vil aldri ha et i å springe fort i trav. De er avlet opp i forskjellige gangarter.

- Men handler det om blodet, helt konkret?

- Nei, det handler ikke om blodet sånn helt fysisk. Det er genene, eller blodslinjer, og da snakker vi om stamtavlene. Hester er avlet på spesielle blodslinjer for å framavle spesielle egenskaper. Slik utvikles det spesielle raser, for eksempel noen som kan løpe fort i trav, eller noen som kan hoppe høyt i sprang.

- Hva med varmblods og kaldblods, handler det om blodets temperatur?

- Nei, jeg vet ikke hvorfor det har blitt sånn. Kaldblods hester er mer hårete, det er de nordiske hestene. Dersom du går langt nok tilbake så stammer de fleste varmblods hestene fra Amerika.

 

Villhester til Norge?

- For oss som har vokst opp med Sølvpilen og cowboy-filmer så er det mustang som er den tøffeste hesten. Finner du denne rasen i Norge?

- Nei

- Hvorfor ikke?

- For det første så er det en villhest, og de er fryktelig vanskelige å temme. Mustang er forbeholdt Amerika, og jeg vet ikke en gang om det er lov å ta dem ut av landet.

- Da kunne vi jo i tilfellet arrangert rodeo her?

- Ja, de brukes til det i statene. Men det har vi jo ikke i Norge.

- Men kunne ikke det vært noe? Det er jo ganske tøft.

- Hehe, ja, men hva tror du arbeidsmiljøloven hadde seg til det? Jeg vet ikke, men det er vel derfor folk som Arvid Meland drar til USA, spekulerer Ellingsen med et smil.

Redaktør -