Organisasjonssjef i Rogalandsavdelingen av Norges Bondelag, Svein Helge Harbo holder ikke med om at det er noen stor krise i landbruket på Jæren. Han ser på jærbonden som en overlever, som tilpasser seg og finner løsninger på de vansker som måtte komme.
– Jærbonden har pågangsmot og vilje til å bruke mye tid og energi på jordbruket. Mange har også en rimelig god økonomi, selv om nok en del yngre, med store investeringer nok kan slite en del, sier Svein Helge Harbo. Han anser at bøndene på Jæren har vært særlig flinke til å ligge i fremkant av utviklingen, både teknisk og politisk. Et godt faglig miljø er også en viktig faktor til at det går så pass bra. Tross dårlig økonomi i landbruket generelt viser statistikk at Jæren ligger godt an.
– Bøndene bor nær hverandre, det blir en positiv innbyrdes konkurranse. De er også flinke å dele erfaringer, og hjelpe hverandre, sier Harbo. Rogaland har klart minst bruk som legges ned. Organisasjonssjefen tror at det også innen fylket vil være forskjeller, hvor Jæren kommer godt ut. Det er forskjell på hvor lettdrevene brukene er i Suldal og Klepp. En vesentlig skilnad er også at jorden fremdeles brukes selv om gården legges ned.
Jordvern
– Det er arealmangel her. For lite jord som kan brukes. Presset jorda er stort, men det er viktig å få med at jordvern ikke er bondevern, men vern av matproduksjon, sier Harbo, og er inne på et av de store stridsspørsmål på Jæren. Kampen om jorden. Folk vil gjerne bo sentralt, og opparbeide skikkelige by og bydesentrum. For å få dette til må det bygges på dyrket mark. Bondelaget ser helst at boliger og sentra settes utenfor jordbrukets kjerneområder. Noen gode forsøk har blitt gjort.
– Lyefjell på Bryne var veldig bra. Også Stokkelandsmarkene i Hå, selv om det ikke kom helt i mål her, sier Harbo.
Politisk
– Vi hadde allikevel gjerne sett en mer forutsigbar landbrukspolitikk. Dessverre har nok endringene gått veldig fort, særlig siste årene. Som bonde planlegger du gjerne lang tid i forveien. Det er jo biologiske prosesser det er snakk om, sier Harbo. Han ser også store forskjeller i ulike deler av landet, hvor de naturgitte vilkårene gjør det vanskelig med en felles landbrukspolitikk for hele landet. I dag reduseres overføringene, og bøndene må produsere billigere. Samtidig kommer stadig nye, fordyrende, pålegg om hvordan driften skal gjøres, og andre type begrensninger. Utlandet har helt andre forutsetninger for effektiv produksjon.
– Kan hende at vi på sikt får en todeling av norsk landbruk. Den ene gruppen skal drive med matproduksjon, mens andre steder, hvor forholdene er annerledes blir hovedoppgaven kulturlandskapspleie, funderer Harbo, som er positivt overrasket over hvor samlet landbruket er i synet på hva som bør gjøres. Han ser lite uoverensstemmelser både nasjonalt og regionalt, tross store forskjeller i hvilke utfordringer ulike grupper har. Han er redd at vi vil se stadig færre bruk, men er allikevel optimist på vegne av jærbonden. Det vil nok komme stadig større bruk, og mer flere samdriftsenheter. Det har vært mye støy rundt flere av samdriftene, og diskusjonen har vært ganske betent.
– Det er uheldig når regelverket utholes, og folk strekker grensene og vel så det. Resultatet blir innstramninger som rammer alle, også de som har fulgt regelverket, sier Harbo, som påpeker at det i årets landbruksoppgjør kom innskrenkninger i regelverket for samdrift. Han tror det vil være store endringer fremover, men ser allikevel lyst på tilværelsen for jærbonden. – Det norske folk vil alltid ha behov for mat. Selv om vi får større andel importert mat vil hovedmengde komme fra Norge. Jæren vil være et aktivt jordbruksområde i generasjoner fremover.
Redaktør -