Klara Pil fletter videre

01.06.2006
Klara Pil fletter videre
Liss Mona Wammer-Pettersen

En boblende dame tar i mot Jærbuen. Hun forteller villig vekk om sin store lidenskap. I flere år har nemlig damen fra Farsund vært brennende opptatt av pil.

- Pil er et helt fantastisk materiale. Det kan brukes til så enormt mye. I Norge er det betraktet som litt kjedelig, men det er langt fra Sannheten, sier Liss Mona Wammer-Pettersen entusiastisk.

I hagen har Wammer-Pettersen laget en lun krok der hun tar i mot Jærbuens utsendte med kaffe og sjokolade. Sjokoladen er selvsagt i en liten kurv flettet av pil. Engasjementet hennes er stort. Men hva er det egentlig hun holder på med?

- Pilfletting er relativt ukjent i Norge, men er stort i Danmark. Både som hobby og som yrke. Vi former pil til kurver, fuglematere og hva det skal være. 

- Jeg gikk på et kurs i 2000 og ble frelst. Jeg har drevet med pilfletting som hobby siden da. I vår bestemte jeg meg for å satse litt og hentet 500 kilo pil i Danmark.

Klara Pil

Siden da har Wammer-Pettersen, eller Klara Pil som hun òg kalles, holdt kurs for nysgjerrige Jærbuer.

- Jeg kjører kurs i hagen, her lærer kursdeltagerne teknikken. Vi lager fuglematere og lignende.

Hun beskriver seg selv som pratsom, impulsiv og kjapp i vendingene. Kanskje derfor turte hun å satse på noe så ukjent som pil. Det har hun ikke angret på. Kursdeltagerne har strømmet på siden oppstart.

- Dette passer for lag, foreninger og folk som ønsker en ny hobby. Det å komme på kursene mine gjør at man kan gjøre noe sammen. Alene er det ikke like gøy. Da sitter man liksom der med pinnene sine.

Pil høstes som årsskudd og tørkes. Deretter kan de i følge Wammer-Pettersen formes til nesten hva som helst. Hun har blant annet satt opp et gjerde med pil. Det krever ikke mye. Det eneste påkrevde instrumentet er en hagesaks. Tradisjonen for bruken er svært lang. Spesielt i Danmark.

- Det er brukt fra gammelt av. Blant annet sies det at det ble brukt helt tilbake til steinalderen, men materialet er jo svært forgjengelig, så det er få spor av det. Men de skal ha brukt det til både frakt og oppbevaring. Den senere tid har det vært opp og ned i popularitet. På femtitallet visnet interessen noe, men for om lag 25 år siden fikk arbeid med pil en oppsving igjen. Da fant pilflettere rundt om i Europa hverandre. De utvekslet erfaringer og fikk interessen opp igjen i samfunnet.

Full av planer

Den energiske damen forteller villig om pilens evne og funksjon. Det er vanskelig å stoppe henne når hun er i full gang. Mannen hennes, Jan, er den som holder henne på jorda.

- Jeg er alltid klar til å iverksette og har massevis av planer og ideer. Han må holde meg litt fast og spør: Er dette så lurt, la oss tenke på det, sier Wammer-Pettersen og ler.

Trebarnsmoren beskriver de to som motpoler som møtes.
I den vakre hagen er det lunt og varmt. Det gode humøret til Wammer-Pettersen smitter. De vakre fargene til pilkreasjonene hennes gir god stemning.

I følge Wammer-Pettersen er det allslags folk som driver med pil, men hva slags menneske er hun? Hva engasjerer deg?

- For tiden er det pil! I tillegg er jeg opptatt av naturen. Den er i forandring og er forgjengelig. Den endrer seg hele tiden. Natur og miljø er jeg brennende opptatt av.

Wammer-Pettersen har klart å gjøre suksess av det arbeidet hun har lagt i pil. Men foreløpig har hun ingen planer om å slutte i jobben sin.

- Jeg er hjelpepleier på sykehuset, på kreftavdelingen, der trives jeg veldig godt. Foreløpig er arbeidet med pil en ting jeg ønsker å drive med ved siden av.

Blir på Jæren

Hun kom til Stavanger i 1989, da mannen startet studier ved høyskolen. Etter en tid i byen fant de sitt sted på Lyefjell, og har ikke sett seg tilbake siden.

- Vi trives veldig godt her nå, men jeg husker første gang vi kom kjørende opp her. Det var februar, goldt og kaldt. Jeg syntes det så helt forferdelig ut. Men nå synes jeg det er flott her. Ungene trives på skolen. Den yngste har nå startet i første klasse. Så vi har ikke tenkt oss noen vei.

Farsund frister med andre ord ikke?

- Nei, vi vil være her. Naturen her er helt fantastisk. Jeg elsker det åpne landskapet. Det vide gode synet man får. Vi har vent oss til vinden etter hvert og går masse på strendene.

I tillegg til naturen har familien fått et godt forhold til jærbuen. Stereotypien om det trauste folket stemmer på ingen måte.

- Jeg synes folk er veldig kjekke og åpne. De er på ingen måte trauste og trege. Det er et behagelig folkeferd. Jeg er mest imponert over hvor mye de får til. Mentaliteten her ute er:

- Vi får dette til, sammen. Folk er så positivt innstilt, også på vegne av andre. I tillegg er de vant til å ta i et tak. På denne måten får de ting til også.

Wammer-Pettersen sier at situasjonen er en helt annen der hun og mannen kommer fra, Farsund.

- Det er veldig annerledes. De har havnet litt i bakevja, mye fordi de er negative. Det er ingen entusiasme på vegne av andre.

Nå satser Klara Pil videre. Hun skal ha flere kurs ut over høsten. Hvis framgangen fortsetter, blir hun nødt til å se seg om etter andre lokaler. Framover skal hun også eksperimentere mer, ikke bare jobbe med tørket, men også frisk pil.

 

Navn: Liss Mona Wammer-Pettersen

Sivil status: Gift, tre barn. Wille (12), Snorre (9), Jonas (6)

Bosted: Lye

Aktuell med: Pilfletting

 

Av Katrine P. Mathiesen

Redaktør -

Stikkord i denne artikkelen
Liss Mona Wammer-Pettersen,

Nyheter

Anne Fossen debuterer med mørke og tankevekkende dikt

Anne Fossen debuterer med mørke og tankevekkende ...

Anne Fossen, en 52 år gammel musiker, ...

Å finne sin egen stemme gjennom dikt

Å finne sin egen stemme gjennom dikt

Elise Fotland er en søkende, sensitiv ...

Like om hjørnet

Like om hjørnet

Ikke la mandagen slukke lyset ditt

– Å skrive skrekk har gjeve meirsmak

– Å skrive skrekk har gjeve meirsmak

Ny bok frå Aleksander Brun: «Under Huda» ...

Tårer på strå

Tårer på strå

Tårer på strå handler om å ...

Det hendte

Takk for at du gjorde meg så fine…”

En baker kan stundom ikke tenke seg livet ...

Varemagasin vakte ”opsikt viden om”

Varemagasin vakte ”opsikt viden om”

For første gang skal gi mang en ting ...

Da byen var en varemesse verd

Det finnes i hvert fall ett byhistorisk eksempel ...

Søndagsskolen som var hverdagsskole

Søndagsskolen som var hverdagsskole

Det er ikke alltid at tingene er som de synes ...

Seilskuter som aldri fikk sin sang …

Seilskuter som aldri fikk sin sang …

Noen rimsmeder har med betydelig alvor forsøkt ...