Gamle hus blir som nye

Rehabilitering av gamle hus kan han til fingerspissene. Men Ole Serinius Trodahl skal ikke ha på seg at han har strandet i gamle dager. Et lite steinkast fra eget kontor ligger nemlig Langgaten 45, et stykke arkitektur som viser at Trodahl også har det moderne i fingerspissene.

Det er karrieremessige tilfeldigheter som har gjort at Trodahl er mannen det er et sjakktrekk å ty til dersom du vil puste nytt liv i et gammelt hus, uten å gjøre vold på historien. Du trenger ikke trå lengre enn ut av hans eget arkitektkontor for å se at mannen, som har sine aner fra både Høle, Våland og Løten, kan gjøre underverk med gamle hus. Med rehabiliteringen av Kirkegaten 3, som har fasade ut mot Langgaten, har arkitekten gravd fram litt av den opprinnelige sjelen i Langgaten.

Mange stilarter
Tilbake til tilfeldighetene som har gjort Trodahl til en av de fremste i landet innen rehabilitering av gamle bygg.
- Jeg har jobbet med gamle bygg siden 1978 da jeg fikk jobb hos byantikvaren i Oslo. Jeg har også vært i Rogaland Fylkeskommune i ganske mange år. Mange tror at det å rehabilitere gamle hus nærmest bare dreier seg om å bytte ut til smårutete vinduer, sier Trodahl for å illustrere hvor feil det går an å ta. Han forklarer videre at stilvariasjonen i bygningsmassen i Rogaland er stor:
- Her kan du komme bort i stilarter som spenner fra empirestil, sveitserstil, louis-seize-stil, jugend, nyklassisisme til funkis. Du finner hus fra mange epoker og stilarter spredd rundt omkring. Alle disse husene skal behandles på hver sin helt spesielle måte, understreker den drevne arkitekten.

Kombinasjonen nytt og gammelt
Det er ikke sånn i hverdagen til Trodahl at det enten er nytt eller gammelt. Av og til går det nye og det gamle hånd i hånd, som med prosjektet på Ims som er i ferd med å ferdigstilles:
- Jeg liker å bygge moderne helt inntil det gamle, som på Ims. Der var det et gammelt jærhus som var bygget helt om, og det så nesten ut som et ferdighus fra syttitallet. Huset var velig herpet, og det var lite igjen av det originale. Men bak der så vi at det var et gammelt jærhus. Så har vi laget et moderne tilbygg, og sydd det hele sammen, forklarer Trodahl.

På sporet av det gamle
Litt tilbake til Trodahls yngre dager som arkitektstudent. Allerede før han fikk jobb hos byantikvaren, hadde han vært på kurs med arkitekten Berent A. Moe, med kjælenavnet ”Bente”. Moe insisterte hardnakket på at gamle bygg kunne konkurrere med nye.
- Moe hadde et program som het ”På tokt med Mathilde”. Han hadde fått noe som het Navf-stipendiat for å registrere trehusbebyggelsen på Sørlandet. Jeg bodde på Ås den gangen, og det var kort veg til Oslo. Jeg gikk på kurs for å lære oppmåling og registrering. Det var på den måten jeg kom inn i det med gamle hus, og fikk det inn under huden, forklarer Trodahl.
- Var det bedre kvalitet på hus bygd i virkelig gamle dager enn de som blir bygd i dag?
- De hadde riktignok bedre materialer før, men helt fra romertiden har folk kritisert sin egen stil, og sagt at nå er ungdommen mye verre enn før. Det er lett ”å selge inn” at ting var bedre før, men jeg er ikke så sikker på om det stemmer, sier Trodahl ettertenksomt.

Ubeskyttet tittel
Trodahl er ellers opptatt av at ”arkitekt” ikke er en beskyttet tittel, og at det kan være så ymse med kvaliteten på det som blir presentert i markedet av ferdighus, eller kataloghus som han også kaller det. Han ønsker virkelig ikke å tråkke noen på tærne, men mener bestemt at han som fagmann ofte kan se når det ikke er en utdannet arkitekt som står bak et bygg. Selv er han opptatt av å skape rom der lyset slipper inn, rom det er godt å være i, og han snakker om ”å gestalte” rommene. Som fagmann er det også en opplagt ting at bygget skal utformes optimalt i forhold til tomten, noe som ferdighusprodusentene ikke alltid er like flinke til.

Redaktør -