Thorir Hergeirsson fra Selfoss
Kvinner - Nå er det bare kvinner som står i hodet på han. Slik var det ikke da han kom til Norge sommeren `86. Da var det herrene som sto hans hjerte nærmest. Heldigvis for Norge forandret han fokus, og fikk øyene opp for jentene.
I den lille byen på sørsiden av Island er de ikke ukjente med at sel kommer svømmende opp elva. Så vanlig er det, at da landnåmsmannen Thorir Hersir Åsason fra Vest-Norge bosatte seg der, kalte han like godt plassen for Selfoss. Nærmere 1100 år senere snudde hans navnebror , Thorir Hergeirsson fra Selfoss, nesen mot Norge, ryddet seg en liten jordlapp på Kleppevarden, fant seg en ung kvinne fra Klepp, og fikk med henne 3 vakre barn.
Utenfor henger januarsola som en gul ball på himmelen, og vi sitter i stua i huset på Kleppevarden. Thorir lener seg behagelig tilbake i den brune sofaen, med hendene bak nakken.
Kaffen står på bordet.
Bilder av de tre barna pryder veggen.
Kona Kirstin har dratt med jobben til håndball-VM i Tyskland.
Denne uken er Thorir sjef på hjemmebane, og hans eldste søster er ordfører på Selfoss.
Utvandringen
Moren hans har sluttet å spørre når han kommer hjem til Island igjen.
I utgangspunktet hadde han bare tenkt seg å være i Norge i to år da han forlot fedrelandet i vest. Men det var før han møtte Kirstin Gaard fra Klepp. To år har etter hvert blitt til 21 år.
Han hadde i første omgang tenkt seg på Idrettshøgskolen på Island, men skjebnen ville det slik at han, nesten tilfeldig, søkte seg inn på Idrettshøyskolen i Oslo, fikk plass der, pakket sekken og dro.
I 1978 bygde de ny idrettshall i bygda, og fra den dagen ble livet til Thorir Hergeirsson håndball hele døgnet. Han overlot konkurransesvømmingen til selen, parkerte fotballskoene for godt, men fortsatte å jobbe som hjelpegutt for snekkeren i bygda.
- Samtidig som jeg tok idrettslinja på videregående, gikk jeg i lære, og tok til slutt svenneprøven som snekker, sier Thorir.
Det ble aldri noen snekkerkarriere av nevneverdig art på den unge svenn.
Litt lek med hammeren sommerstid under studiene ble det riktignok, og noe spikrer hist og her når huset på Kleppevarden ble bygget, men ellers har det vært håndball, og atter håndball.
"En dybdestudie av kvinnelandslaget i håndball sitt overtallsspill (6mot5) i angrep under EM i Sverige desember 2006."
Det er tittelen på det han sysler med nå om dagen når kona Kirstin er på VM i Tyskland, Marit Breivik på ferie i Brasil, og de øvrige landslags-jentene er hos sine respektive klubblag.
- Det ble aldri til at jeg gjorde ferdig hovedfagsoppgaven min på Idrettshøyskolen i Oslo. Etter tre års studier i Tigerstaden fikk jeg tilbud om trenerjobb på Elverum, og bestemte meg for å ta pedagogikk grunnfag samtidig på Lillehammer. Så tok det ene det andre, og tiden gikk. Nå i april er siste sjanse for å få levert hovedfagsoppgave innenfor det gamle systemet, derfor dugde ikke noe annet en bare å klemme til, og få det gjort, sier studenten. Men påpeker samtidig at til tross for at dette er et ganske snevert felt som oppgaven tar for seg, er det ikke mindre viktig for det.
- En blir sjelden gammel i treneryrket, og da kan det være godt å ha noe å falle tilbake på. Kanskje har jeg en framtid innen Høyskolesystemet, kommer det kontant fra han som har vært trener mer eller mindre i 27 år.
Prisbelønt
Det er ikke bare jentene på elitenivå i håndballen som får nyte godt av treneregenskapene til Thorir.
- Jeg og kona trener hvert vårt alderstrinn i Klepp håndballen. Jeg trener jenter 14 år, og Kirstin trener jenter 10 år. Dermed slår vi to fluer i et smekk. Vi får vært med våre egne døtre i håndballen, og samtidig får jeg muligheten til å være i kontakt med håndballen på grasrotnivå.
Det er liten tvil om at dette er noe han opplever som viktig.
- Prestasjonsfokuset på elitenivå er enormt. Jeg liker å ha muligheten til å være med på hele spektret. Oppleve den idrettsgleden og spontaniteten som barne- og ungdomshåndballen representerer. Få litt perspektiv på hva som er viktig. Jeg fikk selv som ungdom være med på alle felt i klubben på Selfoss. Foruten å være spiller og trener var jeg med i styre og stell, og vet derfor hvor viktig det er med godt fundament på grasrotnivå, sier Thorir.
- Håndball på toppplan er en veldig kompromissløs bransje. Vi har sagt ja til å kjempe om medaljer i alle mesterskap, og det er tøft både for trener og laget når en spiller blir konkurrert ut til fordel for en som er bedre for helheten. Men det er nå engang slik at en trener står og faller med sine beslutninger, og det er alltid lagets beste som står i fokus, sier treneren som ble kåret til "Årets trener" i 2006.
- Jeg var ikke blant de nominerte til prisen, derfor var det ekstra hyggelig når juryen bestemte seg for at jeg og Marit Breivik skulle dele prisen. Det oppleves som en anerkjennelse av det teamarbeidet vi holder på med i landslagstroppen. Vårt samarbeid begynte da jeg ble trener for juniorlandslaget i 1994, samme år som Marit overtok kvinnelandslaget. I 2001 gikk jeg over til kvinnelandslaget.
Det dreier seg hele tiden om et teamarbeid. Det er mange faktorer som er med på å bestemme hvordan ting går, og vår styrke er at vi jobber jevnt og trutt. Vi jobber likt om vi har suksess eller ikke, og selvfølgelig liker vi dårlig å ikke stå på pallen, forklarer Thorir bestemt.
Som for folk flest er det er familiære forhold som bestemmer hverdagen for Thorir.
- Jeg kunne vært mange andre plasser i Europa og trent elitelag i håndball, men med så mange reisedøgn i året er det viktig for kona og ungene å bo nært familien.
For meg som kommer fra sør-Island er Jæren kanskje det stedet i Norge som passer best. Ganske flatt, men jeg ser både havet og fjellene, og været er ganske likt. Bare litt varmere, sier han og ser ut vinduet, som for å få en bekreftelse på det han sier.
Men noe må en travel mann ha til å slappe av i hverdagen. Om det er oppveksten ved bredden til en av Islands fiskerikeste elver som har påvirket han, stiller han seg ganske åpen til.
- Jeg liker veldig godt å fiske. Når anledningen byr seg, pakker jeg både fiskestangen og ungene i bilen, og drar et sted hvor det er fisk å få. Ikke så viktig hvilket slag så lenge det er fisk, sier han til slutt, islendingen som har satt seg som mål å få de Norske håndballjentene øverst på seierspallen i OL 2008.
Av Thorbjørg Isafold Kristjansson
Redaktør -