Eli Johanne Melting og Anita Gjerme har begge bestemt seg for å jobbe innen helse- og omsorgssektoren. - Lønna kan ikke overgå trivsel, sier de to.
Anita Gjerme fra Voss og Eli Johanne Melting Kvalbein fra Hamar går begge på sosiallinja til Jæren Folkehøgskole. De to ønsker begge å bli barnevernspedagoger og hjelpe barn til et bedre liv, lønna er ikke det viktigste.
Det er kjent at Norge sliter med et likelønnsproblem. Til tross for utdanningsrevolusjonen tjener kvinner bare 85 prosent av mannens lønn per time. Det skyldes i stor grad at de tradisjonelle kvinneyrkene er lavere lønnet enn mannsyrkene. Men dette skremmer ikke de to jentene på Jæren Folkehøgskole. De har tatt et år for å modnes og se om de virkelig ønsker seg inn i helse- og sosialsektoren. For dem er det helt andre kriterier som gjelder.
- Jeg er veldig glad i unger, og dersom de blir behandlet urettferdig og jeg kan gjøre det bedre for dem, så er det mye viktigere. Jeg har alltid ønsket å jobbe med mennesker og fått mer og mer lyst å drive med barnevern, forteller Eli Johanne Melting Kvalbein.
Venninnen Anita Gjerme sier seg enig. Også hun er villig til å fire på lønnskravene for en tilfredsstillende jobb:
- Vi blir ikke millionærer, men å gi noen et bedre liv er mye mer verdt.
Som på 70-tallet
De to nittenåringene er klar over at de velger svært tradisjonelle kvinneyrker. ODIN (den felles, elektroniske informasjonstjenesten fra regjeringen og departementene) slår fast at jenter og gutter velger i dag like stereotypt som på 70-tallet. Norge har samtidig ett av de mest kjønnsdelte arbeidsmarkedene i hele OECD-området. Unges tradisjonelle utdanningsvalg er dermed vanskelig å forene med samfunnets ønske om et mindre kjønnsdelt arbeidsmarked.
- Vi er nok ganske tradisjonelle. Det virker som det ligger i vår natur. Guttene velger tømrer og mekaniker, mens jentene velger omsorgsyrker. Det kan vi se på vår linje. 16 av 16 er jenter, sier Melting Kvalbein.
Jentene ser ikke på de tradisjonelle yrkesvalgene som særlig truende, de konstaterer fakta. Men om det er medfødt eller lært, er de ikke helt sikre på:
- Jeg tror det er begge deler. Vi er i grunnen mer omsorgsfulle, men så har vi og blitt lært det fra vi var små. Guttene fikk bil og jentene fikk dukker. Jeg lurer på hva som hadde skjedd om noen ga byggeklosser til jentene og dukker til guttene, sier Gjerme tankefullt.
Positiv trend
Jentene ser, til tross for dystre statistikker, en utvikling i positiv retning. Det er blant annet blitt flere menn i barnehagene.
- Det har blitt mer akseptert med menn i barnehager, noe som er svært positivt, spesielt for ungene. Jeg tror det er ganske viktig. Jeg håper den trenden fortsetter, stemmer jentene i.
Men selv har ikke jentene vurdert andre, mindre tradisjonelle yrker. Siden de var ganske unge har de vært fast bestemt på å finne seg yrker som passet deres personlighet.
- Jeg har aldri tenkt på dette med lønna. Det viktigste er at jeg skal trives, det handler ikke bare om lønn. Dersom jeg ikke trives, er pengene lite verdt, sier Gjerme.
Melting Kvalbein var tidligere inne på tanken om å jobbe i barnehage, men har slått det fra seg, med tanke på et litt bedre betalt yrke:
- Som barnevernspedagog har jeg mulighet til å jobbe med mye forskjellig. I tillegg er lønna bedre. Det var mange som advarte meg mot å jobbe i barnehage fordi det var så dårlig betalt. Men jeg vurderer å ta et år i barnehage etter at jeg er ferdig her på folkehøgskolen. Bare for å få mer erfaring.
Likestillingslovens § 5
Likestillingsloven har en bestemmelse, § 5, om at kvinner og menn i samme virksomhet skal ha lik lønn for likt arbeid og arbeid av lik verdi. Lønnen skal fastsettes på samme måte for både kvinner og menn og gjelder uavhengig av om arbeidet tilhører ulike fag eller om lønnen reguleres i ulike tariffavtaler. Arbeidets verdi skal avgjøres etter en helhetsvurdering der det legges vekt på den kompetansen som er nødvendig for å utføre arbeidet og andre relevante faktorer, som for eksempel anstrengelse, ansvar og arbeidsforhold. Retten til lik lønn gjelder for samme virksomhet, men uavhengig av om arbeidene tilhører ulike fag eller om lønnen reguleres i ulike tariffavtaler.
Av Katrine Paulgaard Mathiesen
Redaktør -